|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samferdsle i Årdal - kanalplanane: SkipskanalenPå 1890-talet vart det lansert nye kanalplanar av heilt andre dimensjonar enn den smale båtrenna frå 1860-talet: No var det aktuelt å byggje veg Årdal-Valdres. Men å byggje veg i dei stupbratte fjellsidene langs Årdalsvatnet var utenkjeleg. Ein skipskanal med sluser frå fjorden og opp i Årdalsvatnet ville vere løysinga. Då kunne Fylkesbaatane segle opp kanalen og heilt til Øvre Årdal. Publisert 29.11.2001 11:35. Oppdatert 12.12.2001 13:58.Vegdirektør Krag sette ingeniør P. Klem på oppgåva: Klem la fram to alternativ: Ein 7 meter brei og 3 meter djup kanal - eller ein med 10 meters breidd og 4 meters djupne. Sluser kunne ein unngå ved å senke Årdalsvatnet og likne ut høgdeforskjellen til fjorden.
Skipskanalen vart særleg aktuell etter at A/S Tyinfaldene tok til å planleggje storindustri i Øvre frå 1906.
Kanalplanane førde til sterk strid mellom Øvre og Tangen i 1914: Dei i øvre ynskte kanal, medan folket på Tangen ikkje ville byggje om Hæreidselva til skipskanal. Det kom likevel så langt at det i 1919 vart halde skjøn, der ein rekna ut grunnerstatningar for grunnkjøp og skade som reguleringane kring skipskanalen ville føre til. Men nedgangstidene på 1920-talet sette ein bom for både industriplanar og skipskanal til Årdalsvatnet.
Under 2. verdskrig vart det også vurdert skipskanal til Årdalsvatnet, men i staden vart det satsa på jernbane og veg.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|