|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kommunehistorikken i Årdal: Kommunal økonomi og samspel med verketVed konsesjonen til A/S Tyinfaldene i 1908, sikra Årdal kommune seg ei kontant utbetaling på 100.000 kroner før arbeidet starta. Kommunen skulle dessutan ta ut ei rikeleg mengde gratis kraft frå dei planlagde kraftanlegga. Publisert 29.11.2001 09:46. Oppdatert 08.06.2006 14:21.Skatteinntektene viser kor raskt den gamle jordbrukskommunen vart avhengig av "den nye økonomien" som anleggstida skapte: Midt på 1920-talet svara A/S Tyinfaldene og andre utanbygds selskap for tilsaman 33 prosent av skatteinntektene til Årdal kommune. Anleggsarbeidarane stod for 27 prosent, medan bøndene sto for berre 16 prosent. Under naudsår og nedtrapping av anlegget på 1930-talet, skaut A/S Tyinfaldene og kommunen inn store summar til sysselsetjingarbeid. Dette galdt m.a. vegane Årdal-Tyin, starta på vegen mellom Tangen og Øvre, vegar og bru i Øvre Årdal og veg til Øvre Ofredal. Kommunen ytte tilskot til jorddyrking og til bønder som ville hyre arbeidslause som drengar.
| Bygging av blokker i Øvstetun i Øvre Årdal. Foto: Verksposten, utlånt frå Årdal Sogelag. |
Samspel kommune og verkDen økonomiske støtten frå industrien til kommunale tiltak vart forsterka etter 2. verdskrig: Etter vedtaket 8. juli 1946 om å byggje Årdal Verk (sjå " Historia i Årdal"), måtte det byggjast eit komplett "bysamfunn" for fleire tusen menneske så å seie "over natta". Frå første stund samarbeidde kommune og verk om reguleringsplanar og bustadbyggjing, og den kommunale kontorsjefen Knut Kramviken sto sentralt i dette arbeidet. Tilflytta arbeidarar budde den første tida i tyskarbrakker. Både verket og kommunen bygde eit stort tal bustader dei første åra. Frå 1949 tok Årdal Boligbyggelag seg av ein stor del av bustadbyggjinga. ÅBBL var det første bustadbyggjelaget i fylket, skipa 1949.
Verket ytte tilskot til m.a. vegbyggjing, skular, forsamlingshus og idrettsanlegg. Det var ein sterk pådrivar i arbeidet med å skaffe industribygda betre samband med omverda med båtruter og vegar. Trongen for transport til Årdal Verk var eit sentralt argument då Indre Sogn kom med på småflynettet med Sogndal Lufthamn, Haukåsen i 1974.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|