SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Høyanger fødde år 1900-1950

Personomtalene er ordna etter fødselsår:

Publisert 29.10.2001 15:32. Oppdatert 04.01.2008 11:31.
Førre side:
· Kjende personar i Høyanger fødde år 1850-1900

Ivar Jacobson Norevik

(1900-1956) frå Norevik, busett i Høyanger. Fabrikkarbeidar, fagforeningsleiar og Arbeidarpartipolitikar.

Olav Magnusson Myrekrok

(1902-1982) frå Myrekrok. Fabrikkarbeidar. Motstandsmann under 2. verdskrig.

Harald Dale

(1902-1988) frå Høyanger. Fabrikkarbeidar. Motstandsmann i Høyanger under 2. verdskrig.

Malvin Sverinsson Aannevik

(1903-1942) frå Kalvåg, busett i Høyanger. Motormann og krigseglar. – Sjå Kjende personar i Bremanger.

Sverre Myrekrok

(1906-1990) frå Myrekrok. Fabrikkarbeidar. Motstandsmann under 2. verdskrig.

Anders Brokstad

( 1907 - ) busett i Høyanger. Fylkesførar for Nasjonal Samling i Sogn og Fjordane under 2. verdskrig.

Thor Wormsen

(1910-1981) frå Notodden, busett i Høyanger. Kontorfunksjonær ved NACO og fotballeiar. Kom med i styret i Sogn og Fjordane fotballkrins i 1939 og sat som formann 1952-1969. Han stod sentral i arbeidet for å få fotballen i fylket med på seriesystemet i 1962.

Thorborg Johanne Valsvik

(1911-1985) fødd i Bergen, busett i Høyanger. Arbeiderpartipolitikar. Har vore leiar i kvinneutvalet i fylkespartiet, og mangeårig medlem av kommunestyret. Vararepresentant til Stortinget 1958-1961.

Einar Lavik

(1911-1992) frå Lavik. Bonde og Arbeiderparti-politikar.

Per Dingsøyr

(1913-1999) frå Guddal. Redaktør i Sogn Folkeblad/Sogn Dagblad 1945-1978. - sjå Fjaler kommune.

Erling Osland

(1914-1997) frå Bjordal. Fiskeoppdrettspionér, som alt på 1950-talet starta forsøk med oppdrett av regnbogeaure i Bjordal.

Henry Borckrevink Litsheim

(1914–2005) frå Høyanger, busett i Høyanger og Årdal. Fylkingsførar (fylkesførar) for Hirden i Nasjonal Samling under krigen. Vart dømd for landssvik etter krigen.

Ragnar Kvamme

(1915-2004) frå Vadheim, busett i Oslo. Jurist og forfattar. Kvamme var sjef for juridisk avdeling Sjømannsforbundet i mange år. Deretter arbeidde han som jurist i Maskinistforbundet og som advokat i Oslo. Gav ut eit par bøker om sjøfartsjus, "Sogne-stubbar" (1962) og "Spekemat og salt sjø", risper frå Sogn og Sunnfjord (1975).

Anton Langøen

(1916-2000) frå Bergen, busett i Høyanger. Fagforeiningsleiar og SV-politikar.

Halvar Benjamin Trædal

(1916-1940) frå Tredal. Gardsarbeidar og soldat. Fall under kampane ved Bagn i Valdres den 26. april 1940.

Odd Vattekar

(1918-1992) frå Vattekar, busett i Vestfold. Høgre-politikar og fylkesmann.

Olav Skjerven

(1918-2008) frå Vik. Lensmann i Høyanger og motstandsmann under 2. verdskrig.

Per Olav Sørbotten

(1918–1945) frå Lavik. Motorassistent og krigsseglar. Omkom då D/S ”Polarland” vart torpedert på veg frå Sydney i Nova Scotia til Philadelphia, USA, den 4. januar 1945.

Joakim Tveterås

(1918–1940) frå Høyanger. Marinegast. Omkom då panserskipet ”Eidsvold” vart senka av tyskarane i Ofotfjorden ved krigsutbrotet 9. april 1940.

Per Håland

(1919-1999) frå Høyanger. Journalist og redaktør.

Magnus Sivertsen

(1920–1941) fødd i Sande i Vestfold, busett i Høyanger. Stuar og krigsseglar. Omkom då S/S ”Montana” vart torpedert ved Island den 11. desember 1941.

Johan Kyrkjebø

f. 1920 på Kyrkjebø. Siviløkonom, jurist og banksjef.

Gunnar S. Gundersen

(1922–1983) fødd i Førde, oppvaksen i Høyanger. Ein av dei sentrale norske biletkunstnarane med non-figurativt formspråk i siste halvdel av 1900-talet, særleg kjend for sine stramt komponerte ”hard-edge”-bilete.

Tell Teigen opptrer heime i Høyanger på 1950-talet. Foto henta frå "Gamle Høyanger" av Norvald Stedje.

Tell Teigen

(1923-1958) frå Høyanger. Akrobat(døypenamn Trygve Teigen) som spesialiserte seg på å balansere på ein stabel stolar på toppen av høge master, alltid utan sikringsnett.






Gerd Svanhild Haaland

(1924-1945) frå Høyanger, til dagleg berre kalla Svanhild Håland. Kontordame.

Norvald Stedje

(1930-2001) frå Høyanger. Journalist og Arbeidarpartipolitikar.

Torfinn Haukås

f. 1931 i Høyanger. Frilansjournalist, fotograf og forfattar.

Einar Kringlen

f. 1931 i Høyanger, busett i Oslo. Professor i psykiatri og aktiv i norsk samfunns- og helsedebatt.

Einar Kvam

f. 1933 i Høyanger. Tannlege og professor i kjeveortopedi ved Universitetet i Oslo.

Noralv Teigen

f. 1934 i Høyanger, busett i Drøbak. Skodespelar, instruktør og teatersjef.

Lidvin M. Osland

f. 1937 frå Høyanger. Fylkeskulturdirektør og organisasjonsmann.

Egil Arthur Berge

f. 1939 på Berge, busett i Ski. Doctor techn. og professor i bygningslære.

Rolf Sagen

f. 1940 i Vadheim. Forfattar.

Einar Førde

(1943-2004). Fødd i Høyanger. Arbeidarpartipolitikar og kringkastingssjef.

Kjartan Longva

f. 1944 i Vatne på Sunnmøre, busett i Høyanger. Lektor og Arbeidarpartipolitikar.

Arvid Lillehauge

(f. 1944) i Berle i Bremanger. Arbeiderparti-politikar og rådmann i Høyanger.

Berit Hellem Giil

f. 1947 i Høyanger. Adjunkt og forfattar.

Helga Hjetland

f. 1948 på Sandane, busett i Høyanger. Lærar og organisasjonskvinne.

Petter Klock

f. 1948 i Høyanger. Ingeniør. Tilsett ved Ankerløkken Verft i Førde frå 1972.

Neste side:
· Kjende personar i Høyanger


MEIR OM HØYANGER 
Høyanger kommune

 
Aviser og media i Høyanger
Historia i Høyanger
Industri og næring i Høyanger
Kjende personar i Høyanger
Kommunehistoria i Høyanger
Krigshistoria i Høyanger
Kyrkjer i Høyanger
Samferdsle i Høyanger
Skular i Høyanger
Verd å sjå i Høyanger

 
Video frå Høyanger
Lyd frå Høyanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no