SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Høyanger fødde år 1850-1900

Personomtalene er ordna etter fødselsår:

Publisert 29.10.2001 12:54. Oppdatert 26.01.2007 15:19.
Førre side:
· Kjende personar i Høyanger fødde før år 1850

Olav Sande

(1850-1927) frå Kyrkjebø. Budde mesteparten av livet i Leikanger. Lærar, målmann og samlar av folketonar og folkeminne.

Harald Larsen

(1851-1929) frå Kragerø, busett i Oslo. Skipsreiar, fossekjøpar og industrimann.

Lasse Trædal

(1857-1924) frå Tredal på sørsida. Lærar, bonde og Venstre-politikar.

Andreas B. Vamraak

(1861-1936) frå Vamråk, busett på Kyrkjebø. Lærar, målmann og Venstre-politikar.

Fredrik Ludvig Konow

(1864-1954) frå Bergen. Skipsreiar, kjøpmann og politikar for Frisinnede Venstre.

Magnus Kirkebø

(1865-1931) starta i 1885 landhandel på Kyrkjebø.

Mons A. Ringereide.

Mons A. Ringereide

(1868-1945) frå Lavik. Gardbrukar og politikar. Ordførar i Lavik kommune 1920-1925.

Endre Trædal

(1868-1937) frå Lavik, busett i Vadheim. Forretningsmann og hotelleigar.

Einar Ramsli

(1872-1960) frå Kyrkjebø. Ingeniør og fossekjøpar. Utdanna oppmålingsingeniør ved høgskulen i Berlin.

Edgar A. Ashcroft

(f./d.år ukjent) frå Skottland. Kjemikar, forskar og oppfinnar som i 1900 vitja Vadheim, og saman med dansken J. Jørgensen kjøpte fallrettane i Dyrneslielva i 1906.

Olav Eiriksson Sæbøe

(1874-1944) frå Høyanger. Bonde, bankmann og Høgre-politikar.

Sjur S. Dale

(1875-1951) frå Høyanger. Lærar, lokalhistorikar og organisasjonsmann.

Emil Collett

f. 1875 i Oslo. Kjemikar og sidestilt direktør med Sigurd Kloumann i NACO 1915-1920, med hovudkontor i Oslo. Collett var den første nordmann som tok dr. ingeniør-graden i 1902. Sjefskjemikar i Norsk Hydro, og var m.a. direktør i Notoddens Salpetersyrefabrik, og konsulent og styremedlem i ei rad norske industriselskap.

Gerhard Håland

(1876-1963) frå Kyrkjebø. Lærar og forfattar. Var lærar i Klepp på Jæren, i Kristiansund og Bergen. Gav ut ei mengd lærebøker for folkeskulen, særleg innan norskfaget. Kom med "Dum-Johan" barneforteljing (1911) og "300 kristelege forteljingar" (1923) til bruk i undervisning og forkynning.

Hans Øren

(1877-1930) frå Høyanger. Forretningsmann og hotelleigar. Dreiv frå 1900 til 1904 landhandel på Kyrkjebø. Då flytta han til Austlandet og vart gardbrukar ved Holmestrand, men kom tilbake til Høyanger i 1920 og bygde Ørens Hotell. I bygningen dreiv han også daglegvareforretning. (Sjå: Forretningsfamilien Øren.)

Sivert Aslakson Haaland

(1877-1935) frå Kyrkjebø. Landbruksskulestyrar og Venstrepolitikar. Lærar ved Mo Jordbruksskule i Førde frå 1908, styrar 1917-1935. Hadde politiske verv i Førde, og var vararepresentant til Stortinget 1922 til 1935. Far til krigsflygar Torberg Haaland (sjå Kjende personar i Førde fødde år 1890-1920).

Sigurd Kloumann

(1879-1954) f. i Vadsø, busett i Oslo. Ingeniør og ein av dei største industrileiarane i Noreg tidleg på 1900-talet. Han vert rekna som industrisamfunnet Høyanger sin grunnleggjar.

Johan Austbø

(1879-1945) frå Ikjefjorden, busett i Os og Skotselv. Lærar og folkevisesamlar.

Johan Arntzen

(1883-1984), busett i Høyanger. Naziordførar i Høyanger og NS-fylkesordførar under 2. verdskrig.

Hans Hygen

(1884-1975) frå Oslo, busett i Høyanger. Direktør ved NACO, Høyanger verk frå 1921 til 1955.

Einar Osland

(1886-1955) frå Ikjefjord. Pressemann og Venstre-politikar.

Albert Johan Hjertholm

(1887–1944) fødd i Lavik, busett i Bergen. Hamnearbeidar.

Olai Hjetland

(1888-1977) frå Høyanger. Bonde, banksjef og politikar for Bondepartiet. Den første i Sogn som starta med "kulturbeite".

Georg Mikael Sørebø

(1890–1944) frå Lavik, busett i Bergen. Kasserar.

Karl Hjalmar Hansen

(1891-1943) frå Høyanger. Blekkslager. Motstandsmann under 2. verdskrig.

Trygve Sæbø

(1896-1974) frå Høyanger. Fabrikkarbeidar. Motstandsmann under 2. verdskrig.

Adolf Andersen

(1897–1944) frå Lavik. Sjømann og krigsseglar. Var pumpemann på M/T ”Kollbjørg” då skipet forliste under sterk storm i Nord-Atlanteren på veg frå New York til Mersey den 24. januar 1944. Han døydde den 25. januar av strabasane.

Johannes Andersen

(1898-1968) også kalla "Gulosten". Frå Austlandet. Motstandsmann under 2. verdskrig.

Agathe Røiseth

(1898–1944) frå Høyanger. Omkom under eit bombeåtak på dei tyske ubåtanlegga i Laksevåg den 4. oktober 1944.


Neste side:
· Kjende personar i Høyanger fødde år 1900-1950
Hovedside:
· Kjende personar i Høyanger


MEIR OM HØYANGER 
Høyanger kommune

 
Aviser og media i Høyanger
Historia i Høyanger
Industri og næring i Høyanger
Kjende personar i Høyanger
Kommunehistoria i Høyanger
Krigshistoria i Høyanger
Kyrkjer i Høyanger
Samferdsle i Høyanger
Skular i Høyanger
Verd å sjå i Høyanger

 
Video frå Høyanger
Lyd frå Høyanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no