SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Historia i Jølster

Fornfunn i Jølster

Ved Bergen Museum er det registrert 134 gravfunn frå Jølster, og ved Universitetet si oldsaksamling i Oslo fire funn. 69 av funna skriv seg frå vikingtida 800 – 1000 e.Kr.f.
På garden Høyvik i Stardalen vart det gjort eit stort gravfunn på 1800-talet.

Publisert 15.08.2001 12:40. Oppdatert 03.02.2006 13:08.

Audun Hugleikson

Om baron Audun Hugleikson Hestakorn og "Auduns borg" på Ålhus.

Stor utflytting på 1700-talet

På 1700-talet var det uvanleg stor utflytting frå Jølster.

Jølstringane var sjølveigarar

Så godt som alle gardar i Jølster høyrde på 1600-talet under Svanøygodset ( sjå dette – Flora kommune).

Bjørnesoger i Jølster

Fjella kring Jølster var mykje heimsøkt av bjørn i eldre tider. Fleire kom i nærkamp med bjørn og vart hardt skadde, og ved to hendingar vart folk drepne av bjørn.

Gamle hus i Jølster

Truleg er det ingen bygdelag i Sogn og Fjordane som har så mange velbevarte eldre hus som Jølster.

Spelemenn i Jølster

Jølster er kjend som ei av dei bygdene i Sogn og Fjordane som har fostra nokre av dei mest kjende spelemenn og slåttekomponistar.

Vevtradisjonen i Jølster

Vevprodukt har vore ei stor næring i Jølster fram til i dag.

Nikolai Astrup

Ein av dei største kunstnarane i Noreg tidleg på 1900-talet. Fleire av bileta hans er selde på auksjonar for kring 4 millionar kroner.

Meierihistoria i Jølster

Etter folketalet har truleg Jølster ”fylkesrekord” i talet på meieri og kraftverk. I første halvdel av 1900-talet er det registrert 26 kraftverk og 26 meieri og ysteri i den vesle kommunen. I 1940 var det framleis 15 meieri i drift.

Elvereguleringa i Stardalen tok 88 år

Elva i Stardalen og sideelvane til denne hadde gjennom tidene ført til store flaumar som førde til store problem og økonomiske tap for bøndene.

Bureisinga i Dvergsdalsdalen

I mellomkrigstida 1920-1940 vart det stimulert sterkt til nydyrking og bureising her i landet – ikkje minst gjennom aktiviteten til selskapet Ny Jord.

Pelsdyrnæringa stor i Jølster

Sjølv om det er Gloppen, Lærdal og Naustdal som har vore dei store pelsdyrkommunane i Sogn og Fjordane, så vaks pelsdyrnæring til ei svært viktig tilleggsnæring for bønder i Jølster frå mellomkrigstida og utover.

Sommar- og vinteraktivitetar side ved side i Jølster.

HV 10 på Skei

Stamkvarteret for HV 10 på Skei vart skipa 1990 etter ein årelang lokaliseringskamp.

Nokre lag og organisasjonar i Jølster



Ulukker i Jølster

Dei største ulukkene i Jølster, og ulukker under spesielle omstende.

Kriminalsaker i Jølster



Kraftverka i Jølster

Dei første kraftverka vart bygde på Helgheim, Ålhus og Skei i 1916. Mange av desse første småkraftverka var i drift langt fram på 1960-talet.


ANDRE HISTORIER:

· Gjest Baardsen i Jølster
· Leigefriaren
· Gassen på Jølst
· Drapet på den forsmådde friaren
· Tjuvane i Flatjordura
· Huldresølvet i Kjelsnesa

MEIR OM JØLSTER 
Jølster kommune

 
Aviser og media i Jølster
Historia i Jølster
Industri og næring i Jølster
Kjende personar i Jølster
Kommunehistoria i Jølster
Krigshistoria i Jølster
Kyrkjer i Jølster
Samferdsle i Jølster
Skular i Jølster
Verd å sjå i Jølster

 
Video frå Jølster
Lyd frå Jølster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no