SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Aurland:

Bergensbanen (Oslo-Bergen)

I dag går banen mellom Bergen og Oslo over Myrdal (biletet) og Finse. (Foto: NRK)
I dag går banen mellom Bergen og Oslo over Myrdal (biletet) og Finse. (Foto: NRK)
Alt i 1875 gjekk den første norske jernbanekommisjonen, leia av Ole Jacob Broch, inn for at jernbanen mellom Oslo (den gong Christiania) og Bergen skulle byggjast etter ei høgfjellsline Hallingdal-Voss. Alt i denne første planen var sidebaner til Sogn og Granvin i Hardanger tekne med.

Publisert 02.07.2001 14:36. Oppdatert 11.12.2003 11:08.
Men det drygde med formelt vedtak om lineval, og i mellomtida dukka også alternativet om ei "fjordline" gjennom Lærdal og Aurland i Sogn opp.

Line langs fjorden

Året 1890 var det sterk mobilisering med ”300 stemmeberettigede fra Sogns forskjellige Districter” som kravde at Bergensbanen skulle byggjast etter ”fjordlina” om Lærdal og Gudvangen, med jernbane langs fjorden. Fylkesstinget slutta seg til oppmodinga.

Høgfjellsalternativet vann

I Stortinget var Aurlandsdalen eller Lærdal først dei mest aktuelle - sjå: Jernbaneplanar og Hemsedalsveg. Men i 1884 vann ”høgfjellsalternativet” Voss-Myrdal-Finse, og Bergensbanen vart opna i 1909.

Breispora bane

Bergensbanen vart bygt som såkalla breispora bane med ei sporvidde på 1.435 mm - i motsetnad til t.d. Vossabanen mellom Voss og Bergen, som vart bygt i 1883 med smal sporvidde på 1.067 mm. Vossabanen måtte difor byggjast om i 1904 for å kunne gå inn som ein lekk i den nye, breispora Bergensbanen.

Anleggskraft frå Kjosfossen

Eit av dei største ingeniørprosjekt i Noreg til då, var bygging av den 5.311 meter lange Gravhalstunnelen mellom Myrdal og Uppsete.
For å skaffe kraft til det store tunnelanlegget, vart det i 1896 bygt ein kraftstasjon i Gangdalsfossen ved Uppsete på vestsida, og i 1898 ein liknande kraftstasjon ved Kjosfossen på Sognesida. Det er ruinane etter denne gamle kraftstasjonen som framleis kan sjåast ved den mektige Kjosfossen.

Frå Kårdal øvst i Flåmsdalen og opp til Myrdal vart det bygt ein fire kilometer lang anleggsveg med i alt 17 svingar oppover fjellsida. I tillegg vart det bygt løypestreng i fjellsida.

Hestetransport til anlegget vart ei svært god inntektskjelde for flåmsbøndene. Dagløna for lass på 400-500 kilo var på 10 kroner, og midtsommars kunne opptil 100 hestar vere i sving samstundes.

Hovudsider:
· Jernbanen i Aurland
· Jernbaneplanane i Sogn og Fjordane


MEIR OM AURLAND 
Aurland kommune

 
Historia i Aurland
Industri og næring i Aurland
Kjende personar i Aurland
Kommunehistoria i Aurland
Krigshistoria i Aurland
Kyrkjer i Aurland
Samferdsle i Aurland
Skular i Aurland
Verd å sjå i Aurland

 
Video frå Aurland
Lyd frå Aurland
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no