SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kjende personar i Aurland kommune:

Jens Larsen Drægelid

Jens Larsen Drægelid. Foto frå Aurland bygdebok
Jens Larsen Drægelid. Foto frå Aurland bygdebok
Jens L. Drægelid (1816-1900), frå Dyrdal var den mest kjende bygdedokteren på Vestlandet på 1800-talet.

Publisert 02.07.2001 14:28. Oppdatert 05.01.2007 15:06.
LYD OG VIDEO  Lyd Video

"Sjukehus" med ti senger

Opptil 40 pasientar om gongen kunne søkje han i den einbølte grenda ved Nærøyfjorden. Difor bygde Drægelid eit eige ”sjukehus” med 10 overnattingsplassar for å kunne ta imot pasientane sine.
Dette var sjukehuset til Drægelid. Foto: Aurland lokalhistoriske arkiv

Ektemaken stanga utfor stup

Då ektemaken Synneva vart stanga utfor ein hammar og døydde i 1873, flytta Jens frå garden sin oppe i Drægeli og ned til Dyrdal ved sjøen.

Laga urtemedisin

Drægelien hadde skaffa seg store kunnskaper om korleis ulike urter kunne lækje ulike sjukdomar, og han laga sjølv salvar og kokte ut ekstrakt av planter. I eit område tre kilometer utmed stranda frå Dyrdal fann han mange av plantene på ein stad som han kalla ”Alle-slag-skori”. Han var særleg kjend for å ha godt handlag med sår, slag og beinbrot.
Drægelid fekk i stand eit lite hospital i bygda Dyrdal ved Nærøyfjorden.

Omtykt og respektert

Det er tydeleg at den sjølvlærde naturlegen i Dyrdal har vore ein omtykt og respektert mann, for då den aldrande Drægelid i 1893 søkte amtstinget om eit årleg honorar for ”den lange og møisommelige Gjerning” han hadde utført, vart han støtta av kommunestyra i Aurland, Leikanger og Balestrand. Amtstinget gav likevel avslag. Gav dei slik støtte, kunne dei verte skulda for å legitimere kvakksalveri.

Fekk 100 kroner

Noko betre gjekk det då Drægelid tre år seinare søkte om ein eingongsstønad til verksemda si. Den lokale ordføraren frå Aurland gjekk god for den innsatsen som Drægelid hadde gjort, og med knappast mogeleg fleirtal gav amtstinget Jens Larsen Drægelid 100 kroner i påskjøning.

Andre kjende bygdedokterar

var Mattis Olson Loen (Stryn kommune), Henrik Sæla (Førde kommune), Jakob Kvellestad (Naustdal kommune) og Rasmus Ryssdal - "Gamle-Ryssdalen" (Gloppen kommune):
Sjå elles Bygdedokterar i Sogn og Fjordane.

MEIR OM AURLAND 
Aurland kommune

 
Historia i Aurland
Industri og næring i Aurland
Kjende personar i Aurland
Kommunehistoria i Aurland
Krigshistoria i Aurland
Kyrkjer i Aurland
Samferdsle i Aurland
Skular i Aurland
Verd å sjå i Aurland

 
Video frå Aurland
Lyd frå Aurland
BYGDEDOKTERAR I SOGN OG FJORDANE 
Jens Larsen Drægelid
Gamle-Ryssdalen
Mattis Olson Loen
Sæla-dokteren
Olav Tjønn
Den avhogne bjørnelabben i Eldalsdalen
Bygdedokteren Dal-Elling
Bygdedokterar og kvakksalvarar i Luster
Signeri og gamle lækjeråder
SE OGSÅ
LENKER

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no