Av
Hilde Ljøen og
Tom Arne Moe
Kjersti slår salto i pur gjøglerglede, Elisabeth fikser ikke tidsfrister, Marit kjenner Martin bedre enn seg selv, og han er bare en rollefigur! Vi har møtt tre lekne jenter med selvironi, burlesk humor og en stor porsjon omtanke for andre. Det gjenspeiles i figurene deres. Nå er de klare med gladkrimserien ”Taxi, taxi” på NRK1.
Håpløse kunder
- Når det dukker opp ting jeg synes det er vanskelig å mene noe om, tenker jeg ofte på drosjesjåføren Martin. Han ville visst hva han skulle mene, sier Marit.
Også vi publikummere kjenner drosjesjåførene i Bergen Taxi godt etter hvert – det snåle trekløveret som, mens de venter på neste tur, utveksler erfaringer om håpløse kunder. Den forfinete Elisabeth, den enfoldige Kjersti og den godt voksne tjuagutten Marit som er skråsikker på det meste.
Pirker i fordommer
- De tre er en lokal variant av typer som finnes over hele verden. Vedder på at også drosjesjåfører i New York ville ha kjent seg igjen, sier Marit, mens Kjersti supplerer: - Figurene gir en gjenklang av våre egne sider.
Og dermed er vi inne på selve essensen i Kvinner på randens ablegøyer. Med freidige fingre pirker de i våre fordommer og stereotype oppfatninger. De parodierer og harselerer, men humoren sparker aldri nedover. Snarere slår den tilbake på dem selv.
Mange nye typer
I ”Taxi, taxi” møter vi igjen mange av figurene vi hittil har opplevd fra Kvinner på randen, men vi blir også kjent med noen nye.
- I alt er det 32 typer i serien. I tillegg til de faste karakterene, dukker det også opp bifigurer, og vi spiller alle rollene selv. Temmelig utfordrende å svitsje mellom så mange forskjellige typer, sier Elisabeth.
Lik i bagasjen
I første episode finner Martin et lik i bagasjerommet i ”vognen” sin. Noen har tatt kemneren i Bergen av dage. Mange kan ha gjort det, alle har motiv og ingen har alibi. Med gladkrimserien ble det stilt nye krav til bergensjentene. I tidligere opptredener, både på TV og scene, har de fremført enkeltstående sketsjer og musikalske innslag. I gladkrimserien derimot må de ha en rød tråd gjennom åtte episoder.
Stramme rammer
- Det var en kjempestor utfordring å lage en føljetong. Vi hadde stramme rammer å holde oss til, og manusarbeidet var vanskelig. Vi hadde så mye å ta av, og det var nesten umulig å begrense seg. Men veldig spennende, sier Marit.
- Vi hadde vondt for å ofre noe som var bra, men det ville ha blitt rotete og uoversiktlig hvis vi skulle ta med alt. ”Kill your darlings” var beskjeden vi fikk fra folket på Marienlyst, sier Kjersti.
Stygge som nøkken
De er stygge som nøkken, figurene til Elisabeth Moberg, Kjersti Berge og Marit Voldsæter: De to damene på taxi-sentralen – den ene grå og sliten av astma og allergi, den andre med papiljottdandert hår og ukontrollert ansiktsmimikk.
- Å spille stygg er gøy fordi vi slutter å tenke på utseendet. Det er utrolig frigjørende, for det er hemmende å hele tiden måtte tenke på å være vakker, sier Marit som derfor må ha en av sine drømmeroller i den sjuskete datteren. Og Elisabeth, i rollen som moren, gleder seg over å ha fått tupert håret himmelhøyt.
Hver sin historie
Mor og datter er to kontraster, og gir et bilde på generasjonskonflikten som trekløveret husker fra den gangen de selv var i trassalderen. Figurene er to av de mange som Stig Holmås har skapt for Elisabeth, Marit og Kjersti, men som jentene har vært med å gi et liv.
- Typene kommer frem når vi sitter sammen og tulleprater. En av oss har kanskje en morsom kommentar, og så spinner vi videre på den. Det er mye drodling, sier Marit.
– Ja, alle figurene har faktisk sin egen historie å fortelle, men det er ikke alt de sier til publikum, sier Kjersti, og antyder dermed noe vi allerede har forstått: at det ligger mye arbeid bak å forme typene til ”hele” mennesker. Ellers ville vi ikke ha trodd på dem, kjent oss igjen i dem, ei heller ledd av dem.
Brautende menn og usikre kvinner
- Det er stor forskjell på å spille mann og kvinne. Når vi er menn, blir vi brautende, påståelige og selvsikre med klokketro på egen suksess. Kvinner generelt har lett for å snakke rundt grøten. De er usikre på om de kan si og gjøre ting uten å dumme seg ut. Figurene våre er hverdagsmennesker med sjel og særpreg, og vi er blitt veldig glade dem. Vi gleder oss til å gi de nyeste mer plass, sier Kjersti.
Nytt scene-show
Det er ikke bare på TV-skjermen "Kvinner på randen" blir å se fremover. 11. februar er det premiere på en ny scene-oppsetning i Bergen som har fått navnet "Kvinner på randen krysser sine spor". Her kan flere av figurene fra "Taxi taxi" komme til å dukke opp.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
