Hopp til innhold

Én av tre samer føler seg mobbet

Samer opplever ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn, ifølge en ny studie. Mobbingen kan føre til økt psykisk stress, mener forsker.

Samer - samedrakter

DISKRIMINERES: Én av ti samer opplever diskriminering. Direktør i Árran, Lulesamisk senter, Lars Andreassen, sier samer har borgerrettigheter som alle andre, men at mange samer opplever å ikke bli tatt seriøst når de ønsker å løfte fram sin egen kultur.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

– Det jeg tenkte da jeg hørte tallene var at "ja, det høres riktig ut", sier Lars Andreassen, direktør i Árran, Lulesamisk senter.

Han er ikke overrasket over at en ny doktoravhandling viser at én av tre samer føler seg mobbet.

– Som samer har vi borgerrettigheter og rettsikkerhet, men diskrimineringen handler om at mange samer føler språkkulturen ikke blir tatt alvorlig og at de sjikaneres på internett.

Andreassen viser til debatten som nylig har gått i Bodø om hvorvidt byen også skal ta til seg det lulesamiske navnet Bådåddjo. Vedtaket har møtt stor motstand og Bådåddjo-skiltet ved innfartsåren til sentrum er blitt fjernet flere ganger.

– Da kom det også ganske mange harde uttalelser mot samer og samisk kultur på nettet.

– Dramatiske tall

Det er Ketil Hansen ved Universitet i Tromsø som står bak undersøkelsen. Han har undersøkt hvordan etnisk diskriminering er forbundet med helserelaterte problemer i den nordnorske befolkningen.

– Mens 3,5 prosent av den norske majoritetsbefolkningen føler seg utsatt for diskriminering, er tallet for samisktalende samer på hele 35 prosent, sier forsker Ketil Lenert Hansen til Forskning.no.

Flere enn 12.000 samer, kvener og etniske nordmenn fra Sør-Trøndelag til Finnmark deltok i spørreundersøkelsen.

Hansen, som jobber ved Senter for samisk helseforskning, mener tallene er dramatiske. Konsekvensene av diskrimineringen gir ifølge ham utslag i blant annet økt psykisk stressnivå i form av depresjoner og angstsymptomer.

Ketil Lenert Hansen

FÅR PLAGER: Forsker Ketil Lenert Hansen sier at samer opplever sin egen helse som dårligere enn hos etniske nordmenn. Årsaken skal være etnisk diskriminering.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Gir dårligere helse

– Undersøkelsen viser at samer melder om litt dårligere helsestatus enn etniske nordmenn. Videre viser funnene at etnisk diskriminering er assosiert med dårlig selvvurdert helse, sier forskeren.

Utenfor de definerte samiske språkområdene har samene det verst, ifølge studien. Her sier halvparten av de spurte at de opplever diskriminering. Samer oppgir å ha blitt mobbet dobbelt så ofte som majoritetsnordmenn i løpet av det siste året.

– Verre før

Flyttsamebarn, Karasjok januar 1950

FORNORSKNING: Samebarn ble sendt på internatskoler der det kun ble snakket norsk. Her er flyttsamebarn fra Karasjok i 1950.

Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX

Andreassen sier at det til tross for dystre tall, så er det samtidig er viktig å understreke at ikke alle samer føler seg mobbet.

– Det var mye verre før. Jeg tror man må se dette i lys av fornorskningsprosessen under løsrivingsperioden fra Sverige. Da ble samer sett på som noe unorsk som ikke passet inn i den nasjonen man ville bygge. Når vi i dag får rettigheter som at det også skal finnes samiske skilt, så blir det sett på som noe fremmed, selv om det egentlig er naturlig.

I fornorskningsperioden på 1900-tallet ble det forbudt å undervise på samisk, gudstjenester på samisk ble ulovelig og samisk ble aldri brukt av myndighetspersoner.

Men diskrimineringen startet tidligere. Fra 1700-tallet og langt ut på 1900-tallet ble samer undertrykt av norske myndigheter og utsatt for et sterkt press om å undergrave sin egen tro og kultur. På 1800-tallet ble dette fornorskningskravet sterkere og på 1900-tallet ble samiske barn sendt i internatskoler hvor det kun ble tilatt å snakke norsk.

Bådåddjo, Samisk byskilt for Bodø

IKKE UPROBLEMATISK: Ikke alle har vært enig i at Bodø også skal skiltes med det lulesamiske navnet, Bådåddjo.

Foto: Harald Krogtoft / NRK

Problem i møte med storsamfunnet

Andreassen ved Lulesamisk råd, har blitt 40 år og sier han ikke føler seg trakassert til daglig.

– Det kommer fortsatt veldig mange rare utrykk som at samer ikke hører hjemme her i landet, men personlig følte jeg mer diskriminert tidligere, sier Andreassen.

– Men det er når det samiske skal løftes opp og inn i storsamfunnet, så kan vi oppleve en del tilbakemeldinger som vi trodde var fortid. Det hører ikke hjemme lenger.