OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Portretter

Her er du: NRK > Nyheter > Bakgrunn > Portretter

Oppdatert 22.10.2004 13:48

NYHETER
Innenriks
Utenriks
Økonomi
Kultur

Sport
Distrikt

Bakgrunn
Magasinet

Siste 48 timer
Sendinger

Trafikk
Vær
 
 

Med pensel, penn og paraply:

Hansteen, Aasta (1824-1908)

Publisert 08.01.2001 19:56 - Oppdatert 30.11.2001 09:42

Hun ble omtalt som en eksentrisk og mannevond kvinnesakskvinne. I virkeligheten var hun modig, intellektuell og fremtidssynt - og eide fremragende evner som følsom kunstmaler. Aasta Hansteen var en av omlag femti dyktige kvinnelige malere som Norge fostret på slutten av 1800-tallet.

Aasta Hansteen ble født i Oslo 10. desember 1824. Med den store astronomen Christopher Hansteen som far, og en dansk-født mor, vokste hun opp i et borgerlig hjem der den dansk-norske eliten vanket.

Første kvinne på landsmål

Derfor er det underlig at Aasta Hansteens første offentlige ytring kom i 1862 i form av en liten nynorsk bok med tittelen "Skrift og umsskrift i landsmaalet". Riktignok sto ikke navnet hennes på omslaget, og ikke kom det flere nynorskbøker fra hennes hånd heller, men hun var altså den første kvinne som skrev på landsmål i Norge.

Noen år senere, i 1867, foreslo hun i "Ferdamannen" å lage en fullnorsk lesebok, og hun sa seg villig til å gi den ut selv, om folk ville ha den. Men hun var nok for tidlig ute, og det ble aldri noe av.

Lite kjent som kunstmaler

Ikke alle er kjent med at hun tildels livnærte seg som kunstmaler. Hun gikk i lære i København og i Düsseldorf, og var en av omlag femti dyktige kvinnelige malere som Norge fostret på slutten av 1800-tallet. Mange av dem har ansvaret for uhyre dyktig utførte portretter.

- Det var da også denne malergenren man mente kvinner passet for, forteller Anne Wichstrøm til Sånn er livet.

I boka "Kvinneliv og Kunstnerliv" byr hun på spennende møter med flere kvinnelige malere. Store landskapsbilder eller temaer fra histroien og Bibelen egnet seg best for menn, sa man. Kvinnene fikk også sjelden anledning til å male grupper eller akt-motiver da de ikke fikk adgang til kunstakademiene hvor man lærte anatomi.

Jevngod med mannen

Selv er Aasta Hansteen representert i Nasjonalgalleriet med et portrett av sin far. Å male ga henne selvtillit og mot til å være den første kvinne i Norge som kastet seg ut i offentlig debatt og kjempet for kvinnenes rettigheter.

Den første boka hun skrev om dette temaet het ”Kvinden skapt i Guds billede”. Når kvinnen akkurat som mannen var skapt i Guds bilde, måtte hun være jevngod med mannen, og ha de samme rettigheter som ham, mente hun.

Andre kvinner tok opp tråden

Samtidig begynte hun å holde offentlige foredrag – som den første kvinne i Norge. Hun talte i Oslo, Trondheim og i København, og ble ofte møtt med latter og hån.

I 1880 reiste hun til Amerika for å få litt fred. Hun skrev til Henrik Ibsen at hun hadde håpet å velte steinen fra den graven der kvinnen som menneske og ånd var gravlagt, men at hun nok hadde forløftet seg, for steinen så ut til å ligge støtt som et fjell.

Imidlertid tok andre kvinner hjemme i Norge opp tråden der Aasta Hansteen slapp, blant annet hadde tidsskriftet ”Nylænde” sett dagens lys. Dette ga Hansteen nytt mot, og hun vendte hjem i 1888, og kastet seg inn i kampen med ny frisk.

Hedret med byste og statue

Fortsatt var motstanden stor, men nå sto hun ikke alene, og det ga henne større mot enn før. Og når Vikaguttene nå løp etter henne og plaget henne, slo hun etter dem med paraplyen.

13. april 1908 døde Aasta Hansteen. Hun ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund, og to år senere ble det reist en minnestein på graven hennes, med en byste av henne som Gustav Vigeland har hogget ut.

Nina Sundbyes statue av Aasta Hansteen ble avduket i 1985 på Aker Brygge i Oslo.

Sånn er livet, NRK P2, 24. april 2000


 
 
SØK

boks_topp_transparent.gif
PORTRETTER
boks_bunn_transparent.gif
10 SISTE NYHETER

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   02.01.2009 21:57