OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Portretter

Her er du: NRK > Nyheter > Bakgrunn > Portretter

Oppdatert 22.10.2004 13:48

NYHETER
Innenriks
Utenriks
Økonomi
Kultur

Sport
Distrikt

Bakgrunn
Magasinet

Siste 48 timer
Sendinger

Trafikk
Vær
 
 

Humanismens forsvarer:

Hugo, Victor (1802-1885)

Publisert 13.12.2000 11:35 - Oppdatert 30.11.2001 10:09

22. mai 1885 døde Victor Hugo, 83 år gammel. Dødsfallet gjorde et voldsomt inntrykk, folk stoppet på gata og gråt, og begravelsen ble en storslått begivenhet. Rundt to millioner mennesker møtte fram for å vise Hugo den siste ære. Han ble gravlagt i Pantheon og avisen Le Figaro skrev: ”Det 18. århundre tilhørte Voltaire. Det 19. er Victor Hugos århundre”.

Victor Hugo (1802-1885) var dikter, humanist og politiker. I ettertid er den nok dikteren Victor Hugo som huskes best. Han skrev enorme mengder i alle genre; poesi, dramatikk og romaner. Mest kjent er ”De elendige” (”Les Miserables”), den store romanen om fattigdommen i Frankrike på 1800-tallet. Boka er filmatisert i 33 ulike versjoner og har også blitt en av tidenes mest populære musikaler.

I 1820-årene revolusjonerte Victor Hugo fransk teater. Det klassiske teater hadde rådd grunnen i over 100 år med sine vanntette skott mellom komedie og tragedie.

”Teatret skal skildre livet og i livet lever det tragiske og det komiske side om side”, skrev Hugo i forordet til skuespillet ”Cromwell” i 1827. Shakespeare var forbildet, og da stykket ”Hernani” hadde premiere i 1830, utviklet det seg det rene teaterslag mellom romantikerne og tilhengerne
Av det klassiske teater. Romantikerne gikk av med seieren og Victor Hugo ble deres leder.

Det var revolusjonen i 1848 som førte Victor Hugo inn i det politiske liv. Han blir valgt inn i grunnlovsforsamlingen våren 1848, og året etter velges han inn i nasjonalforsamlingen. Hugo utmerker seg med sitt engasjement i sosiale spørsmål, han taler de fattige og de svakes sak og han engasjerer seg i kampen mot dødsstraff. Dødsstraffen for politiske forbrytelser var opphevet i 1848, men Victor Hugo ville gå lenger, han ville oppheve døddstraffen på generelt grunnlag. Han var mer enn forut for sin tid, dødsstraffen ble ikke opphevet i Frankrike før i 1981.

Victor Hugo startet som konservativ royalist, men utviklet seg til radikal republikaner. Da Ludvig Napoelon Bonaparte gjorde statskupp og gjeninnførte keiserdømmet, forlot Victor Hugo hjemlandet i protest. Han ble i eksil i nesten 20 år. Først da keiserdømmet falt og republikken ble gjeninnført i 1870, vendte han tilbake til hjemlandet hvor han ble mottatt som folkehelt.

Victor Hugo levde storparten av sitt eksil på øya Guernsey i den engelske kanal. Her bygde han sitt eget hus med glasstårn på toppen, dette ble innredet med to skrivebod. Her skrev han bl.a. de store romanene. ”De elendige”, ”1793”, ”Ringeren i Notre Dame” og diktsyklusen ”Århundrenes legende” som av mange regnes som hans hovedverk. Deler av syklusen er gjendiktet i fortellings form av Bjørnstjerne Bjørnson.

De såkalte barnemiddagene på Guernsey har blitt legendariske. Hit inviterte han fattige barn som fikk den beste oppvartning: ”Hver uke gjør fattige mødre meg den ære å bringe sine barn til middag hos meg”, skriver han i et brev datert 1862, samme år som ”De elendige” kom ut.

Obligatorisk skole ble innført i Frankrike først på 1880-tallet. Dikt og fortellinger av Victor Hugo fikk sin selvsagte plass i lesebøkene, republikken hyllet han som ”sin”, og på 80-årsdagen hedrer byen Paris ham ved å døpe en del av den tidligere avenue Eylau om til avenye Victor Hugo. En slik hedersbevisning hadde et levende menneske aldri tidligere fått.

Av Kari Tollersrud

Sånn er livet, NRK P2, 14. februar 2000









 
 
SØK

boks_topp_transparent.gif
PORTRETTER
boks_bunn_transparent.gif
10 SISTE NYHETER

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   02.01.2009 21:08