OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Portretter

Her er du: NRK > Nyheter > Bakgrunn > Portretter

Oppdatert 22.10.2004 13:48

NYHETER
Innenriks
Utenriks
Økonomi
Kultur

Sport
Distrikt

Bakgrunn
Magasinet

Siste 48 timer
Sendinger

Trafikk
Vær
 
 

Kinas første demokrat:

Yatsen, Sun (1866-1925)

Publisert 12.12.2000 14:42 - Oppdatert 30.11.2001 10:15

I 1989 marsjerte kineserne ut i gatene med krav om demokrati. Men det kravet er ikke av ny dato i Kina. For over hundre år siden stod Sun Yatsen på barrikadene - mot det eldgamle keiserdømmet, for demokrati. Kampen mot keiserdømmet ble kronet med seier i 1911: Kina ble republikk. Men demokratiet har fremdeles trange kår i Kina.

Sun Yatsen ble født i 1866 i den sørlige delen av Kina, nær Hong Kong. Han var sønn av en rik bonde, fikk en god start i livet og skikkelig skolegang. Tretten år gammel reiste han til en bror på Hawaii og fortsatte utdanningen på en misjonsskole. Etter fem år hos amerikanske misjonærer lot han seg døpe. Han reiste tilbake til Kina og begynte på medisinstudier. Men snart ble han mer opptatt av å kurere samfunnet – det syke kinesiske samfunnet.

I 1892 skrev han i sin dagbok:
”Jeg er ung, og hvis jeg vil, kan jeg sikkert bli en rik mann. Men mine ambisjoner går ikke i den retning. Jeg har et høyere mål som ikke er av personlig art, men nær knyttet til Kinas framtid. Og dette målet er ganske enkelt å styrte det bakstreverske og undertrykkende keiserdømmet.

Se dere om, kinesere, se hva som skjer! Ser dere forfallet rundt oss, utarmingen, korrupsjonen og undertrykkelsen? Er det noen av dere som huske at Kina en gang var en stor nasjon, et av verdens rikeste land? Er det noen av dere som vet at vi kinesere en gang produserte en tredjedel av alle varer i verden?

I dag er vi redusert til fattiglus, til et ynkelig tjenerskap for et reaksjonært keiserstyre. Vi har latt utenlandske makter erobre deler av landet vårt,og hvor vi enn går, må vi bøye kne for undertrykkere fra Russland, Amerika og det britiske imperium. Og hva gjør vi, annet enn å ty til vår opiumspipe?

Ingenting! Kinesere, dette er ikke vår rase verdig! Vi må reise oss, og vi må gjøre det nå!”

Det var god grunn til å skrive dette. 1800-tallet var nederlagenes hundreår for Kina. Britene ville påtvinge kineserne opium, og slik begynte opiumskrigene, den første i 1839, og senere fulgte to til. Kineserne forsøkte å forsvare seg, men keisermakten var svak, og britene fikk det som de ville. Slik ble millioner av kinesere forvandlet til opiumsslaver.

I dette vakumet tok utlendingene seg til rette, de klarte ikke å gjøre Kina til en koloni, men de besatte de største byene langs kysten. Og mens dette skjedde, ble kineserne stadig flere. Kampen om jorda ble hardere, og på 1850-tallet gjorde bøndene opprør.Da kampene endelig stilnet, lå tjue millioner mennesker igjen på slagmarken.



Folkets tre prinsipper
I 1895 stiftet Sun Yatsen Selskapet for Kinas gjenfødelse. Målet var å styrte det fremmedkulturelle manchu-keiserherredømmet som hadde vart i over 250 år, og å stifte en republikk mer eller mindre etter vestlig mønster, sier professor i kinesisk, Halvor Eifring, til Sånn er livet, NRK P2. Men selskapet hadde en snublende start, opprøret mot keiserdømmet kom aldri i gang, det ble avslørt på forhånd.

Sun Yatsen flyktet, først til Hong Kong og Japan, og senere til vestlige land. Han var påvirket både av Marx, John Stuart Mill og andre vestlige tenkere, og ønsket at Kina skulle innføre en moderne styringsform uten å måtte gå veien om alle de sosiale problemene industrialismen hadde ført til i Europa, sier Eifring.

Resultatet av de mange inntrykkene utenfra ble de såkalte Folkets tre prinsipper: Det nye Kina skulle grunnlegges på demokrati, nasjonalisme og økonomisk rettferdighet.

Sun Yatsen skrev mye – enkelte vil hevde at tankene var luftige og lite konkrete. Likevel lever de den dag i dag, først og fremst på Taiwan, der Sun Yatsens tanker fremdeles er obligatorisk pensum.

Halvor Eifring skildrer Sun Yatsen som liten av vekst, før han flyktet fra Kina gikk han kledd i manchu-drakt, hadde lang hårpisk og var barbert i pannen. Etter at han kom til Japan skiftet han helt ham,kledde seg vestlig, med kort, pomadeglanset hår og bart.

Sun Yatsen spilte ingen rolle i det såkalte Bokseropprøret som skjedde for hundre år siden og rystet utlendingene i Beijing – mange av de kinesiske opprørerne måtte bøte med livet. Da det var over, ble Kina dømt til å betale 450 millioner sølvpenger i erstatning.

Han fortsatte å reise rundt i Asia og resten av verden for å samle politisk og økonomisk støtte fra de oversjøiske kineserne. Mange av dem var rike – som familien Song, den gang en av Kinas rikeste familier. Her fant Sun Yatsen solid støtte. Noe senere, i en alder av femti år, giftet Sun Yatsen seg med en av familiens vakre døtre, Chingling. Hun var bare tjue år gammel.


Den siste keiser
Så kom dagen i 1908 da enkekeiserinnen i ren desperasjon satte en to år gammel gutt på keisertronen. Den gamle kvinnen lå på dødsleiet i de indre gemakker i Den forbudte by. Den lille gutten ble Kinas siste keiser. Denne keiseren verken kunne eller ville styre. Han ville leke, aller helst med drager.

Igjen grep Sun Yatsen ordet:
«I realiteten har Kina nå sluttet å fungere som samfunn. Vi har fått en to år gammel keiser som må ammes til alle døgnets tider, og som knapt nok er i stand til å gå. Og i bakgrunnen, i kulissene, løper tusenvis av forvirrede evnukker, hvis eneste oppgave består i å stelle i stand intriger og ondskap. Den kinesiske sivilisasjonen har eksistert i flere tusen år, og det gjør meg trist å se at dette - dette - er resultatet av vårt umenneskelige slit og strev opp gjennom århundrene. Det gjør meg opprørt, og det bør opprøre alle kinesere med et minimum av engasjement for landet og framtida.

Men midt i dette kaos øyner jeg håp. Vi har begynt å organisere oss, også militært, og hver dag får vi tilsig av nye krefter. Offiserer og soldater som tidligere har tjenestegjort i keiserhæren, kommer til oss og spør: Hva kan vi gjøre for dere?

Vi svarer: Dere kan utføre en historisk gjerning! Dere kan slutte dere til de republikanske styrkene og realisere Republikken Kina! Og slik jeg nå ser det, er denne dagen ikke langt unna...»

Og mens intrigene fortsatte i keiserpalasset, intensiverte de folkelige kreftene sitt mer eller mindre hemmelige arbeid. Det ene opprøret avløste det andre. Historiebøkene forteller at ni av ti av opprørene var mislykket, men det tiende lyktes.Og dermed var Kinas lange historie med keiserlig styre endelig over.

Den 5. januar 1912 skriver Sun Yatsen:
«Vi, det kinesiske folk, er et fredelig og lovlydig folk. Vi har aldri ført krig mot noen, unntatt i selvforsvar. Vi har levd med manchuenes undertrykkelse i 267 år, og vi har gjort det med tålmodighet og overbærenhet. Men nå har reist oss og blitt herrer i eget hus.

For å utrydde den ondskap som keiserstyret påførte oss, har vi nå dannet vår regjering - Republikken Kinas regjering!

I den forbindelse vil vi gjerne gjøre rede for våre ambisjoner og mål. Vi vil skape et nytt og demokratisk samfunn, det første virkelige demokrati i Kinas historie. Vi ønsker å bli medlem av den internasjonale familie på lik linje med alle andre, og vi ønsker et best mulig samarbeid med andre land. De avtaler som det gamle regimet inngikk med andre land, vil bli respektert inntil de utløper. Likeså vil vi betale tilbake all gjeld som det gamle regimet påførte oss. Vår nye nasjonalforsamling vil i tiden som kommer, vedta nye lover på alle områder - lover som skal garantere folket retten til liv og eiendom.

Med dette ønske om fred og godt samarbeid hilser vi alle verdens folk og nasjoner.»


Demokratiet – bare en drøm
Det var store ord. Likevel ble hans periode som president særdeles kort. Professor Halvor Eifring sier at Sun Yatsen ikke var til stede da revolusjonen foregikk, han leste om den i avisene i Amerika. Det tok over to måneder før han kom til Kina, og han ble et foreløpig kompromiss fordi det ikke var blitt enighet om hvem som skulle bli president.

Etter å ha vært president fra 1. januar til 1. april 1912 overlot Sun Yatsen i god tro stolen til en tidligere militær på keiserdømmets side som hadde gått over til de revolusjonære. Det tok ikke lang tid før han viste stor brist på demokratisk sinnelag, han forsøkte til og med å bli kronet til keiser i 1915. Kina ble kastet ut i en lang periode med indre krig og svekkelse. Sun Yatsen forsvinner mer eller mindre ut av rampelyset, andre og sterkere krefter overtar.

Kommunistene kommer også inn på scenen, og drømmen om et forent Kina, et demokratisk land, blir mer og mer fjern.

Men: Sun Yatsens arvtakere gir ikke opp. På 1920-tallet forsøker hans etterfølger, Chiang Kai-shek, å forene Kina med makt. Felttoget begynner i 1924 og slutter tre år senere.

I mellomtiden dør Sun Yatsen av kreft. Han fikk etter eget ønske en kirkelig begravelse. Det var mange som sørget. Han lå på lit de parade i fjorten dager i Beijing, der han døde. En million mennesker passerte den åpne kisten, som deretter ble ført til et fjellområde utenfor byen og plassert i et tempel der, midlertidig. Samtidig begynte arbeidet med det nye Sun Yatsen-mausoleet i den gamle hovedstaden, Nanjing. Der har han hvilt siden 1930, og hver dag strømmer kinesere til dette tempelet for å hedre den døde helten

De kinesiske kommunistene har aldri forsøkt å sverte Sun Yatsens minne. For dr. Sun klarte, trass i alle feilgrep, å avskaffe 4000 år med keiserstyre. Slikt går det ikke å viske ut av historien.

I dag lever flere av Sun Yatsens etterkommere på Taiwan, men også i USA. En av dem er barnebarnet Lily Sui-fong Sun. Hun sier dette:

«Min bestefar, Sun Yatsen, var en stor revolusjonær og en nasjonal helt. Han forente det beste i Østens filosofi med det beste i Vestens politiske tekning. De vestlige land pleier gjerne å understreke behovet for politiske rettigheter,mens sosialistiske land legger mest vekt på de økonomiske rettighetene.Dr.Sun Yatsens teori om Folkets tre prinsipper tar vare på begge behov, og slik bygger han en bro mellom to forskjellige tenkemåter

I dag ser vi at sosialistiske og demokratiske land begynner å nærme seg hverandre.I større grad enn før innser sosialistiske land nødvendigheten av å respektere innbyggernes politiske rettigheter. Samtidig,i demokratiske land, er det en økende erkjennelse av behovet for sosiale og økonomiske rettigheter. Vi aner altså en slags konvergens.

Dessverre er ikke Sun Yatsens doktrine blitt realisert i Kina, og i Vesten har han fått liten oppmerksomhet. Men i de senere år har mange fattet ny interesse for min bestefars tenkning, og det utgis stadig flere bøker og avhandlinger om ham. Jeg tror at min bestefars doktrine har bestått tidens test, og at historien før eller senere vil gi ham den plass han fortjener

Selv ble jeg født nesten ti år etter at min bestefar døde - følgelig fikk jeg aldri treffe ham. Men jeg medgir at jeg er stolt over å være hans barnebarn.»

Av Thorbjørn Færøyvik

Sånn er livet, NRK P2, 21.februar 2000


 
 
SØK

boks_topp_transparent.gif
PORTRETTER
boks_bunn_transparent.gif
10 SISTE NYHETER

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   02.01.2009 21:05