OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Portretter

Her er du: NRK > Nyheter > Bakgrunn > Portretter

Oppdatert 22.10.2004 13:48

NYHETER
Innenriks
Utenriks
Økonomi
Kultur

Sport
Distrikt

Bakgrunn
Magasinet

Siste 48 timer
Sendinger

Trafikk
Vær
 
 

Dansken som grunnla geologien:

Stensen, Niels (1638-1686)

Publisert 12.12.2000 14:25

Boken som representerte begynnelsen av vitenskapen geologi kom ut i 1669 og hadde tittelen Avhandling om faste legemer som er innesluttet i andre faste legemer. De faste legemene var både fossiler og krystaller, som dansken Niels Stensen hadde studert i Italia, og de andre faste legemene var bergartene.

Det var i tjeneste hos Ferdinand II, storhertugen av Toskana i Firenze, Stensen, kanskje bedre kjent som Nicolaus Stenonis eller Steno gjorde sine oppdagelser.
Han beskrev en av krystallografiens grunnsetninger, nemlig at krystaller av et bestemt stoff har helt bestemte, faste vinkler. Viktigere var likevel hans forståelse av hvordan lagene i berggrunnen hadde utviklet seg.

Med utgangspunkt i studier av landskapet ved Arno-elven, fant Steno fram til to viktige prinsipper i stratigrafien - læren om lagene i sedimentære bergarter. Det ene var overleiringsprinsippet - at nye lag avsettes på toppen av de foregående, slik at de yngste lagene ligger øverst.

Med andre ord, lagrekken spenner over tidsrom som ligger mellom de eldste lagene nederst og de yngste lagene øverst. Det andre prinsippet var at lagene opprinnelig var avsatt horisontalt, f.eks. på havbunnen. Dette var ingen selvfølge, for bevegelser i jordskorpa kan føre til at lagene i berggrunnen blir stilt på høykant eller til og med blir liggende opp ned.

"Aller nådigste Storhertug!" begynner Steno og innleder med en beklagelse overfor storhertugen fordi arbeidet hadde tatt så lang tid. Akkurat som mennesker på reise i et ukjent landskap ofte feilbedømmer avstanden fordi de enda ikke har sett veien som slynger seg fram skjult bak de første fjellene, kan også de som søker sannheten lett forregne seg. For så snart en liten del av sannheten er avdekket, stiger det fram nye utfordringer og hindringer på veien mot målet, forklarer Steno ganske omstendelig over et par sider før han kommer til poenget: "Derfor må De, Deres Aller Nådigste Fyrste, ikke undre Dem over at jeg i et helt år eller mer har sagt at jeg trengte bare noen få dager for å gjennomføre de undersøkelser som haitennene hadde gitt støtet til".

Haitennene Steno refererer til var noen steiner, som på denne tiden var velkjente og omdiskuterte. De ble kalt glossopetrae eller tungestein fordi de hadde en form som kunne minne litt om en tungespiss. Blant annet var de kjent fra øya Malta, og det var mange oppfatninger om hva de kunne være. En dag fanget fiskerne i Livorno, havnebyen til Firenze, en svær hai. Steno fikk tilsendt hodet for disseksjon, og det var under denne disseksjonen han ble overbevist om at tungesteinene var forsteinede haitenner. Dermed ble det klart for Steno at fossiler var forsteinede levninger etter organismer som hadde levd i tidligere tider. Fossiler ble ofte oppfattet som vis plastica, ufullstendige eller mislykte forsøk på å skape liv av uorganism materiale. Eller lusus naturae, naturens spill og luner. Steno beskrev disseksjonen og sin oppdagelse i avslutningen av en bok som ellers hovedsakelig dreide seg om muskler i 1667.

Av Arild Hagen
Verdt å vite, NRK P2, 24. januar 1999


 
 
SØK

boks_topp_transparent.gif
PORTRETTER
boks_bunn_transparent.gif
10 SISTE NYHETER

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   02.01.2009 21:05