OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Portretter

Her er du: NRK > Nyheter > Bakgrunn > Portretter

Oppdatert 22.10.2004 13:48

NYHETER
Innenriks
Utenriks
Økonomi
Kultur

Sport
Distrikt

Bakgrunn
Magasinet

Siste 48 timer
Sendinger

Trafikk
Vær
 
 

Luxemburg, Rosa (1871-1919)

Publisert 08.12.2000 13:28 - Oppdatert 30.11.2001 10:31

Bøllenes mord på den suverene ånd - slik ble drapet på Rosa Luxemburg karakterisert. Hun var kommunisten som erklærte at demokratiet var en livsnødvendighet,og som sa:Frihet er frihet for den som tenker annerledes. Hun elsket en mann hun måtte frigjøre seg fra - hun trodde på revolusjonen, men avskydde vold og krig. Hun utøvet en mystisk makt på talerstolen. Og hun frarådde alle å gi seg hen til dagens jammer.

Bøllenes mord på den suverene ånd - slik ble drapet på Rosa Luxemburg karakterisert.

Hun var kommunisten som erklærte at demokratiet var en livsnødvendighet,og som sa: Frihet er frihet for den som tenker annerledes.

Hun elsket en mann hun måtte frigjøre seg fra - hun trodde på revolusjonen, men avskydde vold og krig. Hun utøvet en mystisk makt på talerstolen. Og hun frarådde alle å gi seg hen til dagens jammer.

15. januar 1919 ble Rosa Luxemburg myrdet sammen med meningsfellen Karl Liebknecht. De to var selve bildet på den tyske revolusjonen i 1918-1919, og ved å slå dem i hjel, slo man selve revolusjonen i hjel.

Karl Liebknecht er blitt kalt den modigste mann Tyskland har fostret. Men Rosa Luxemburg var den betydeligste av de to. Hun var en av sosialismens mest originale tenkere.

Hun var født i Polen og vokste opp i et velstående hjem med sterke kulturelle interesser. Som barn fikk hun en alvorlig sykdom som førte til at den ene hoften ble lammet. Hun ble vanfør for resten av livet.

Begge foreldrene var jøder, men datteren avslo å beskjeftige seg spesielt med jødespørsmål. Hun uttalte at hun kjente like sterkt for de stakkars ofrene på gummiplantasjene i Sør-Amerika, eller de svarte i Afrika som europeerne kaster ball med.

Hennes motstand mot tsar-regimet som den gangen underkuet Polen gjorde henne alt som nittenåring nødt til å flykte til Tyskland og videre til Sveits. Der studerte hun, og ble dr. philos på et arbeid om Polens industrielle utvikling.

Senere finner vi henne i Tyskland, der hun virker som politisk skribent og agitator. Hun tar sterk avstand fra Lenins krav om en sentralisert ledelse i sosialdemokratiet. Arbeiderbevegelsen må være demokratisk og selvstendig, og ikke autoritært styrt som Lenin vil ha det. Men hun trodde at det måtte en revolusjon til – ett middel var generalstreiken.

Mystisk makt

Hun underviste blant annet ved den tyske sosialdemokratiske partiskolen i nasjonaløkonomi, og en av hennes tilhørere skildrer henne slik:

”Hennes kinn glødet, blikket var inspirert. Det var en dikters henførelse, og en profets sikkerhet. En mystisk makt løftet henne og forvandlet henne. Hun forekom oss da veldig og mektig. Hun kommenterte de store sosialistiske lærefedrene og kunne klargjøre dem for de aller enfoldigste. Hun trakk oss med,og vi steg andpustne rett inn i framtidssamfunnets lovede land. En eneste time med henne var nok til å inspirere handlingsvilje og offervilje.”


Hun gjorde en stor innsats på de internasjonale sosialistiske kongresser. Hun var en glødende tilhenger av den 2. internasjonale, og møtte på alle dens kongresser som representant for venstrefløyen i det tyske sosialdemokrati. Hun lært seg hollandsk, italiensk, svensk og finsk for bedre å kunne følge arbeiderbevegelsens utvikling i de forskjellige land. Bakgrunnen var en fast tro på forbrødring mellom arbeidere i hele verden. Hun sa at hun heller gav sitt liv enn å svike dette idealet.


Elsker og venn

Rosa Luxemburg har et stort politisk forfatterskap. Hun har også etterlatt seg mange brev, blant dem over 900 skrevet til den polske vennen og elskeren Leo Jogiches, i perioden 1893 til 1914. De viser henne fra en helt annen side enn den politiske.

Mange av dem forteller om et komplisert forhold, og om den seige og pinefulle frigjøringsprosessen fra en mann som i for sterk grad forsøkte å bestemme over livet hennes. Hun skriver blant annet at når hun er uavhengig nok til å farte rundt på den politiske arenaen, må hun også være uavhengig nok til å kjøpe seg selv en jakke. Forholdet tar slutt i 1907, men en formell brevveksling fortsetter på grunn av deres felles politiske arbeid.


Ville ta sitt eget liv

Få har arbeidet så intenst mot krigen som Rosa Luxemburg. I taler og kampskrifter angrep hun uverdige forhold i den tyske armé. Hun oppfordret de sosialdemokratiske riksdagsmenn til å stemme mot alle krigsbevilgninger. Men patriotismen vant over klasseinteressen.

Da den første verdenskrigen brøt ut 4. august 1914, ønsket hun ikke leve lenger. Men venner hindret henne i selvmordet. Og hun tok seg sammen, samlet kamerater rundt seg og dannet Spartacus-bevegelsen. De brøt med partisolidariteten og gikk imot enhver krigskreditt til regjeringen fra Riksdagens side. De gav ut flygeblader og småskrifter med intens propaganda mot krigen, og ble raskt de mest hatede navn i det offisielle Tyskland. De ble arrestert og satt fengslet for høyforræderi.

Rosa Luxemburg satt inne i tre og et halvt år. Hun holdt hele tiden kontakten med Spartacus-bevegelsen og Karl Liebknecht. Helsen hennes fikk en ekstra knekk på grunn av fengselsoppholdet.

Uten demokrati venter tyranniet

Men hennes viljestyrke og glødende tro på den internasjonale sosialisme fikk fengselet ikke knekket. Hun ser fram til en ny dag for Tyskland, at det store galehus slår om i sin motsetning.

Hun hudfletter sosialdemokratenes svik mot internasjonalismen, og maner til ny strid og nye kamper.Hun hadde milde og saktmodige sider – hun elsket dyr og planter – og hun kalte seg stenrik: på grunn av naturen, bøkene, musikken. Hun avviser å gå opp i dagens jammer. Og godhet er i omgang med mennesker meget viktigere enn strenghet.

Hun hilser den russiske revolusjonen i 1917 med glede –fra fengselet.Hun mener at dette vil stråle ut på hele Europa, at en ny epoke begynner.

Men hun blir snart bekymret: først fordi hun er redd revolusjonen i Russland vil dø av mangel på støtte fra meningsfeller i Europa. Og dernest når Lenin og Trotsky stiller seg i spissen for en terrorbølge rettet mot de ikke-bolsjevikiske sosialister og en stor del av arbeiderne i Russland.

Hun sier: ”Frihet bare for regjeringens tilhengere eller bare for medlemmene av et parti er ingen frihet. Frihet er alltid bare frihet for den som tenker annerledes.”

Hun var og ble en brennende motstander av alle autoritære og byråkratiske tendenser innen sosialismen. Demokratiet var en livsnødvendighet for arbeiderbevegelsen.Uten demokrati ville tyranniet før eller siden ta over.

Etter at hun kom ut fra fengselet gjenopptok hun sammen med Karl Liebknecht arbeidet i Spartacus-gruppen, som gikk inn for en revolusjonær linje og et rent sosialistisk styre, men som tok avstand fra enhver voldsanvendelse.

Like etterpå falt hun for bødlenes øks. Det er blitt sagt om Rosa Luxemburg: det utgår lys fra denne usedvanlige kvinne.


Yngvar Ustvedt
Sånn er livet 18.september 00




SE OGSÅ:
  • Fugl i menneskeham  Om Rosa Luxemburgs forhold til dyr


  •  
     
    SØK

    boks_topp_transparent.gif
    PORTRETTER
    boks_bunn_transparent.gif
    10 SISTE NYHETER

    Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   02.01.2009 20:56