OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Portretter

Her er du: NRK > Nyheter > Bakgrunn > Portretter

Oppdatert 22.10.2004 13:48

NYHETER
Innenriks
Utenriks
Økonomi
Kultur

Sport
Distrikt

Bakgrunn
Magasinet

Siste 48 timer
Sendinger

Trafikk
Vær
 
 

Chardin, Perre Teilhard de (1881–1955)

Publisert 03.12.2001 10:31 - Oppdatert 06.12.2001 10:43

Finnes det virkelig en kraft i naturen som ikke er materiell, og som dermed kan være åndelig, spirituell? Og er i så fall en slik kraft beslektet med vår egen bevissthet?

Lyd og video-ikon nytt
  • video Har dikterne fornemmet Chardins ide? Hør Grete Selius lese Stein Mehrens dikt: 'I bildet'. [WM]  Windows Media 32 kbps ca.1 min.


  • Hvor mange nordmenn er det ikke som - en septemberdag med sprakende høstfarger, eller skuende utover den blånende fjellheimen fra tinden - har tenkt, at nå føler jeg meg ett med noe ubestemmelig, noe som umulig bare kan være ren materie?

    De aller fleste naturvitere vil ganske sikkert svare nei til dette. Franskmannen Pierre Teilhard de Chardin er imidlertid den første som på den moderne forskningens egne premisser forsøker å utvikle en spiritualistisk utviklingsteori.

    Han kritiserer naturvitenskapen for ikke å ha plass for menneskets sjel og ånd.

    Geolog og paleontolog

    Filosofen Teilhard de Chardin var fransk og selv naturvitenskapsmann. Han tok doktorgraden i geologi og arbeidet resten av sitt liv som paleontolog, det vil si med studiet av fossile plante- og dyrerester. Han drev da vesentlig med utgravninger i Afrika og Asia. Chardin gikk også inn i Jesuitterordenen og ble ordinert til pater.

    Men da han i tillegg til den naturvitenskapelige forskningen begynte et filosofisk og teologisk forfatterskap, nektet Jesuitterordenen ham å gi ut skriftene hans. Tankene hans ble åpenbart oppfattet som i strid med læren i Den katolske kirke.

    I samtiden var han derfor i første rekke kjent for de vitenskapelige verkene om geologi og paleontologi som det er over to hundre av.

    Etter hans død er det imidlertid utgitt tretten bind med filosofiske og teologiske emner.

    Kontroversiell

    Ikke minst i første halvpart at det tjuende århundre var Darwins utviklinglære, eller evolusjonslæren sentral, noe den fortsatt er. Her er det ingen plass for noen åndelig kraft av noe slag. Psyken vår, følelser og reaksjoner er en frukt av utviklingen, hvor evnen til tilpasning og overlevelse har vært bestemmende.
    Men det finnes riktignok evolusjonbiologer som mener at det kan være ”noe”, en liten bit, som vi ikke kan forklare på denne måten.

    Chardin avviser slett ikke evolusjonslæren helt og holdent,tvert imot. Men den drivende kraften i utviklingen hos Chardin, er en indre kraft i atomene. Ikke den ytre kraften, eller tilpasningskraften som evolusjonistene vil si. Chardin snakker om en indre kraft i materien selv.

    Han peker på at de vanlige evolusjonistene er opptatt av å beskrive det vi kan erfare, veie og måle. Men det blir stående noe, eller et punkt som naturvitenskapen ikke kan føre tilbake til de vanlige lovene, påpeker den norske filosofen Hans Kolstad.


    Chardins utviklingslære.

    Utviklingen har gått fra veldig enkle materielle forbindelser til adskillig mer kompliserte materielle forbindelser. Samtidig, når de kompliserte materielle forbindelser oppstår med en kompleks struktur, så samles denne indre kraften eller indre energien. Kraften blir gjennom prosessen frigjort som en ”bevissthetskraft”. Den mest kompliserte bevissthetskraften er hos mennesket, den dukker opp i den menneskelige psyke, som tanke.

    I den rene materien virker ikke denne kraften på noen annen måte enn at den driver materien framover og bestemmer dens virksomhet.

    Dermed er mennesket på en måte unikt. Men, som Chardin påpeker, er vi, dvs mennesket også intimt forbundet med det innerste i materien, det innerste i utviklingens utgangspunkt.

    Utviklingen av nervesystemet og hjernen blir dermed det mest fullkomne i evolusjonen.

    Bevissthetskraft og menneskehetens enhet

    Gjennom bevissthetskraften hos mennesket kommer også evnen til å elske og hate, til å skille mellom rett og galt. Dette fremstår som ledd i utviklingen, men også som noe som har ligget innestengt i utviklingens tidligere faser.

    Chardin mener videre at det noen vil kalle menneskets frelse skjer her på jorden og ikke i det hinsidige, slik som kristendommen hevder. Riktignok trenger Chardin en Gud til å sette hele evolusjonsprosessen i gang.

    Men utviklingen på jorden er full av tilfeldigheter. Mennesket har en fri vilje. Religionen, for Chardin,er bare et hjelpemiddel som oppstår på veien for å hjelpe mennesket fram til et endelig punkt.

    Historiens mål er det han kaller menneskehetens globale selverkjennelse og forbrødring,eller enhet. Forfatteren Jan-Erik Ebbestand Hansen mener at for Chardin ville det som i dag går under navnet globalisering og internasjonalisering og ikke minst den nyeste informasjonsteknologien, ”være selvfølgelige bekreftelser på utvikling mot enhet”.

    Stadig oftere vil vi se en ”kollektiv bevissthet”, med et moralsk preg, mener Chardin. Kanskje Chardin –hvis han hadde levet, vil sagt at all oppmerksomheten rundt det som skjer i Afganistan inngår i den menneskelige moralske bevissthet. Menneskene som først tenkte individuelt, samles i et unkt punkt som er en høyere syntese, etter Chardins oppfatning, sier filosofen Hans Kolstad.

    Mystiker

    Bak dette er det en mer mystisk preget utvikling hos Chardin. Utviklingen har et sluttpunkt (punkt Omega) hvor det ikke lenger dreier seg om å tenke kollektivt med grupper. Men det dreier seg om å tenke gjennom og med alle andre. Slik at man blir en del av en slags felles bevissthet på kloden. Og her opptas også naturen. Her tenker vi ”i” og ”med ” naturen. Vi tar naturen på alvor.

    Innen forskjellige varianter av naturfilosofien er det også andre tenkere som idag legger vekt på fellesskap gjennom opplevelse og intuisjon, i stedet for intellektuell kommunikasjon.

    Om Chardin kan virke uklart og vanskelig å følge, så kan vi til slutt nevne at Chardin har gitt et viktig bidrag som filosof ved å understreke samhørigheten mellom mennesket og naturen. Mennesket er riktignok utviklingens endepunkt. Og mennesket står over naturen og har rett til å høste av naturen. Men samtidig tar mennesket naturen med seg i sin bevissthet og en økologisk praksis er dermed en naturlig følge av Pierre Teilhard de Chardins naturfilosofi.

    Av Elisabet Steiro.
    Sånn er livet, NRK P2, 3.desember 01


     
     
    SØK

    boks_topp_transparent.gif
    PORTRETTER
    boks_bunn_transparent.gif
    10 SISTE NYHETER

    Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   03.01.2009 19:23