OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Portretter

Her er du: NRK > Nyheter > Bakgrunn > Portretter

Oppdatert 22.10.2004 13:48

NYHETER
Innenriks
Utenriks
Økonomi
Kultur

Sport
Distrikt

Bakgrunn
Magasinet

Siste 48 timer
Sendinger

Trafikk
Vær
 
 

Han talte Stalin midt i mot:

Tito, Josip Broz (1892–1980)

Publisert 29.05.2001 12:55

Jugoslavias leder gjennom 35 år var sterk, men ikke totalitær. Han kom til makten fordi han ble partisanleder og fordi han helt fra mellomkrigstiden systematisk bygget opp et kommunistisk parti.

Klarer å samle landet.

Jugoslavia var en fersk stat. Den ble opprettet i 1918 etter den første verdenskrigen, men ramlet sammen som et korthus da Hitler angrep i april 1940. Staten ble gjenopprettet da krigen var slutt. Tito ble lederen og navnet hans var dekknavnet fra krigens dager.

Veien til ledelse for Tito hadde vært hard med grusomme kamper mot Hitler og mot andre etniske krigergrupper, som det kroatiske Ustasja og de serbiske tsjetnikerne. Kampene i Jugoslavia var vel så mye en borgerkrig som en kamp mot Hitler og tyskerne, påpeker NRKs utenriksjournalist og ekspert på Øst-Europa, Dag Halvorsen.

Tito befestet gradvis lederskapet ved at han blant annet utryddet eller omskolerte titusener av mennesker som med rette eller urette ble beskyldt for å være fascister.

Taler Stalin midt i mot

Mange østeuropeiske land var blitt kommunistiske ved hjelp av den sovjetiske røde hæren. Tito hadde klart seg uten den.

Hans maktgrunnlag hvilte på en egen jugoslavisk hær. Dessuten fikk han oppslutning fordi han klarte å dempe en del av de bitre indre motsetningene mellom de jugoslaviske etniske folkegruppene i Kroatia, Slovenia og Serbia.

I 1948 føler han seg sterk nok til å gjennomføre et brudd med Sovjetunionen, som ut fra taler vi kjenner av Tito har skuffet ham på flere måter.Folket vil ha uavhengighet, de vil ha sine egne meninger,de tar avstand fra den sterke ensrettingen i Øst - Europa, som også er et svar på den kalde krigen.

”Den tredje vei”

Man kan kalle Tito for en ”prinsipiell kommunist”, sier utenriksekspert Dag Halvorsen. Med noen unntak var ikke Tito dogmatisk. Han ville ha en praktisk kommunistisk politikk. Men hans eget maktgrunnlag sto sentralt. ”Partiet var Tito og Tito var partiet”, selv om han ikke var noen totalitær hersker slik som mange av de kommunistiske lederne i nabolandene.

Som pragmatiker ønsket Tito seg ”en tredje vei” som verken var kommunisme eller kapitalisme. Dette gjaldt både økonomi og kultur.

Hans nærmeste medarbeidere forsto at man likevel måtte ha en ideologisk overbygging. Her gikk de tilbake til Marx som mente at arbeiderne skulle ha en form for ”selvforvaltning”. Videre burde styret av staten være desentralisert. Dette kunne ses i lys av Marx` mening om gradvis oppløsning av staten som en logisk nødvendighet.

Gjennom ”selvforvaltningen” skulle folk på grunnplanet selv bestemme hva de skulle produsere og hvor stor lønnen deres skulle være. Ordningen ble satt ut i livet, men ikke alltid med hell og ble derfor ofte vitset med , forteller Dag Halvorsen, som forøvrig selv har møtt Tito.

Samkvem med Vesten

En rekke land hadde handelssamkvem med Jugoslavia i Titos tid. Blant dem var Norge. Norske rederier fikk bygget skip i Jugoslavia og et av dem var rederiet til den gamle konservative rederen Sigvald Bergersen i Stavanger. Det heter at skipsrederen Bergersen og kommunisten og ex-partisanen Tito hadde mang en hyggestund sammen over pjolter`n.



Av Elisabet Steiro

Sånn er livet, P2 NRK, 28.mai 2001


 
 
SØK

boks_topp_transparent.gif
PORTRETTER
boks_bunn_transparent.gif
10 SISTE NYHETER

Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   03.01.2009 03:59