skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
bakgrunn_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Bakgrunn Sist oppdatert 13:20
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

30 år med torskefred

1. juni var det 30 år siden torskekrigen mellom Storbritannia og Island ble avblåst.

Publisert 09.06.2006 11:51.
Av Geir Helljesen

For Island er fortsatt fisket og fiskeindustrien viktigere enn for kanskje noen annen enkeltnasjon.

I nyere tid har Island en rekke ganger utvidet sin fiskerigrense, og det har skapt problemer i forhold til andre nasjoner som også har ment at de har hatt rett til å fiske i de omdiskuterte områdene.

Egne borgere

Fiskerigrensen er grensen for det havområdet der fiske er forbeholdt landets egne borgere. Utenfor denne kan det være en økonomisk sone der landet har rett til ekslusiv tilgang til naturressursene.

Da Island hørte under Danmark ble den islandske fiskerigrensen fastsatt til tre nautiske mil. Tidlig på 1950-tallet, etter at Island for lengst var blitt uavhengig av Danmark (1944) ble den islandske fiskerigrensen utvidet til fire nautiskae mil.

I 1958 ble den utvidet til 12 nautiske mil. Det ville ikke Storbritannia godkjenne. Britiske fiskefartøyer fortsatt å fiske innenfor grensen under beskyttelse av martinfartøyer.

50 mil

Forholdet særlig til Storbritannia ble enda mer betennt da Island utvidet sin fiskerigrense til 50 mil i 1972. Denne grensen ble godtatt av britene i 1973. Da fikk britene en viss adgang til å fiske innenfor den nye grensen.

Men islendingene stoppet ikke med dette. I 1975 utvidet enda en gang sin fiskerigrensen, nå til 200 mil.

Både britene og andre fiskerinasjoner innenfor EU protesterte. I tillegg til Storbritannia var særlig land som Belgia, Tyskland og Spania sterkt kritiske. Forholdet ble spesielt tilspisset i forhold til britene, og den 19. januar 1976 brøt Island de diplomatiske forbindelsene med Storbritannia.

På fiskefeltene kom det til skarpe konfrontasjoner mellom britiske marinefartøyer og islandske kystvaktfartøyer.

Keflavik

Island truet med å stenge Keflavikbasen dersom landet ikke ble respektert for sin nye fiskerigrense, og Storbritannia kallte tilbake sine marinefartøyer.

Ved månedssksiftet mai-juni 1976 ble det forhandlet i Oslo om en løsning mellom Island og Storbritannia. 1.juni kunne den britiske utenriksminister Anthony Crossland og den islandske utenriksminister Einar Augustson undertegne en avtale der noen få britiske fartøyer, og noen få også fra enkelte andre EU-land, fikk fiske i avgrensede områder innenfor 200 mils-grensen i en overgansperiode.

Torskekrigen var avblåst, - torskefreden var en realitet.

Fiskevernsone

Senere har Island f.eks. bestridt Norges rett når det gjelder fiskevernsonen rundt Svalbard. Island har truet med å bringe saken inn for Haagdomstolen, en domstol Island ikke har anerkjent, og der Island selv har tapte i 1974 for å ha brutt gjeldende folkerett ved den gangen å utvide sin fiskerigrense til 50 mil.

Island ville ikke møte for domstolen og heller ikke rette seg etter dens kjennelse. (NRK)



 
Podkast. Ta med deg programmet
10 SISTE NYHETER
5 SISTE INNENRIKS
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no