skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
bakgrunn_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Bakgrunn Sist oppdatert 13:20
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Falklandskrigen - 20 år etter

Ble "Belgrano" senket i internasjonalt farvann? Nå skal National Geographic gi argentinerne svar på om britene brøt internasjonal lov.

Publisert 06.02.2003 22:31.
Av Latin-Amerika korrespondent Joar Hoel Larsen

Manuel Belgrano

Sentralt i Buenos Aires står Det Engelske Tårn, 76 meter høyt og et landemerke gjennom snart 90 år. Under Falklandskrigen i 1982 ble tårnet utsatt for sabotasje, og Plaza Británica endret navn til Flyvåpenets Plass.

På andre siden av Avenida del Libertador - en gate som hyller friheten - står to kadetter i tradisjonelle uniformer
vakt ved en minnemur i svart marmor der navnene på de nærmere 1000 argentinske falne i den 74 dager lange
krigen står skrevet.

Vis-à-vis ligger den gamle jernbanestasjonen Belgrano oppkalt etter revolusjonshelten Manuel Belgrano som for 200 år siden kjempet for argentinsk uavhengighet og var med på å beseire de britiske inntrengerne i slagene om Buenos Aires 1806/1807.

Det var først 30 år senere at britene gjorde krav på
de forblåste øyene 500 kilometer øst for Magellan-stredet. Da hadde general Belgrano vært død i ti år, men halvannet århundre senere skulle han på ny spille en viktig rolle i den enn å uløste konflikten mellom Argentina og Storbritannia, denne gang i form av krigsskipet "General Belgrano".

Islas Malvinas

På de britiske Falklandsøyene er Port Stanley hovedstad. I Argentina kalles øygruppen Islas Malvinas, og den største byen heter Puerto Argentino. Men det dreier seg altså om samme geografiske enhet og samme "urbane" husklynge. Det er to store øyer på til sammen snaut 12 000 km2, samt et par hundre småøyer, holmer og skjær.

Sauehold har i alle år vært hovednæringsveien på øyene, men den aktuelle konflikten dreier seg om ressurser og rettigheter i havet. Det bor drøyt 2000 erkebritiske innbyggere på øyene. Deres verste mareritt er å bli tvangsargentinisert. Det holdt på å skje i 1982.

Invasjon

Argentinas tidligere diktator Leopoldo Galtieri ledet sin land inn i en mislykket kamp med britene om Falklandsøyene. Han døde tidligere i år (Reuters)
Den argentinske militærjuntaen hadde problemer på hjemmebane. General Leopoldo Galtieri besluttet å okkupere den britiske øygruppen. Ved å fremskaffe en ytre fiende, skapte diktatoren et glødende indre og nasjonalistisk samhold på tvers av politiske grenser.

Men de argentinske soldatene var umotiverte og feilinformerte. Den militære ledelsen undervurderte britenes besluttsomhet og statsminister Thatchers kampvilje. Det tok tid før den en gang så stolte verdensmakten kom på plass i det sørlige Atlanterhav,
men da de først innfant seg, var det med en stil og en styrke en gammel kolonimakt verdig.

De utrente og dårlig utstyrte, sultne og forfrosne argentinske ungdommene ble hurtig nedkjempet. Argentinerne har i dag ingen problemer med å innrømme at de tapte for en overlegen krigsmakt, men på ett punkt har de tungt for å tilgi.

"General Belgrano", flåtens stolthet - en ombygd krysser
fra den amerikanske marine som hadde overlevd Pearl Harbour - ble angivelig skutt i senk utenfor den britiske 200 mils beskyttelsessonen rundt Falklandsøyene, mens den var på vei vekk fra øygruppen. 323 argentinere mistet livet. Overlevende og pårørende hevder de ble skutt i ryggen. Britene - på sin side - holder fast ved at det var ikke posisjonen som var viktig, men den truslen skipet utgjorde som var avgjørende.

Leteaksjon

Nå kan man muligens få vite hva som skjedde. National Geographic vil "til bunns" i saken og sender om få dager en ubemannet u-båt ned på 4000 meters dyp i håp om å finne vraket og svaret. Det vil bli brukt utstyr tilsvarende det som ble benyttet da man fant "Titanic", og de ansvarlige har stor tro på at skipet er godt bevart.Det er fremdeles høysommer og optimale leteforhold på den sydlige halvkule, men snart kommer høsten, og havområdene nord for Antarktis er kjent som særdeles ugjestmilde.

Dersom man lykkes, vil vrakets plassering, hullene i skroget og baugens lengderetning kunne si noe om posisjon og kurs i kampens hete. "General Belgrano"s skjebne er fremdeles et kontroversielt tema i de argentinsk-britiske relasjonene. Den argentinske marinen vil bistå National Geographic i letearbeidet, som vil bli konsentrert om et avgrenset område 180 kilometer øst for den argentinske Patagonia-kysten.

Politikk

En britisk soldat leser en avis etter Argentinas invasjon av Falklandsøyene (Getty Images)
Hver kveld melder argentinsk fjernsyn om temperaturer og værutsikter for Islas Malvinas. I Buenos Aires kan man kjøpe buttons og nåler, klistremerker og andre småsouvenirer "fra" Malvinas. Midt ute på landsbygda står det plutselig et skilt ved veien: "Malvinas er argentinsk".

Selve ordet er et patriotisk symbol som brukes i oppbyggelig og propagandistisk sammenheng, selv om ingen argentinere i dag kan besøke den etterlengtede utposten.

For drøyt 20 år siden gikk nasjonen til krig for å kreve sin rett, som de kaller det. I valgkampen i 1995 var øygruppens tilhørighet et sentralt tema. "Malvinas skal bli argentinske før år 2000!", proklamerte president Carlos Menem og ble gjenvalgt.

Siden har lite skjedd. Om drøyt tre måneder er det på ny presidentvalg i Argentina. Malvinas-øyene er et ikke-tema i valgkampen. Men allikevel ikke glemt.

Det er en "god" og dramatisk historie, og det prestisjetunge tidsskriftet National Geographic ønsker å lage en reportasje og en film om "General Belgrano".Samt etterlate seg et maritimt monument og en minneplakett på stedet.

323 argentinere har funnet sin endelig grav i det sørlige Atlanterhav, men om vraket av "General Belgrano" blir funnet, kan deres hvilested bli merket og anerkjent som krigskirkegård.



Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
10 SISTE NYHETER
5 SISTE INNENRIKS
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no