Riksrevisjonen

Riksrevisjonen: Sensitive forskningsdata kan komme på avveier

Riksrevisjonen har gjennomført inntrengingstester mot tre forskningsinstitusjoner under Kunnskapsdepartementet, skriver de i en pressemelding.

– Testene ga oss full kontroll over IT-infrastruktur ved to av dem og kontroll over forskeres IT-utstyr og skylagring ved den tredje. Det er kritikkverdig at forskningsdata ikke er tilstrekkelig sikret mot angrep, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Inntrengingstestene er del av Riksrevisjonens undersøkelse av informasjonssikkerheten hos 10 av i alt 24 universiteter, høyskoler.

– At vi fikk full kontroll over IT-infrastruktur ved to av institusjonene innebar blant annet tilgang til all informasjon i disses nettverk, også sensitiv forskningsinformasjon, heter det i pressemeldingen.

Kontrollen med forskeres IT-utstyr og skylagring ved den tredje institusjonen ga også Riksrevisjonen mulighet til å hente ut eller manipulere lagret informasjon, skriver de.

– Våre tester viser at mange forskningsinstitusjoner ikke er godt nok beskyttet mot dataangrep, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen: – For komplisert å reise kollektivt

Ti år etter at Stortinget vedtok en satsing på sømløse kollektivreiser, er det fortsatt for komplisert å planlegge og kjøpe kollektivreiser gjennom den nasjonale reiseappen Entur, skriver Riksrevisjonen i en pressemelding.

Riksrevisjonen har undersøkt satsingen på sømløse kollektivreiser og hvordan selskapet Entur bidrar til dette gjennom sin nasjonale reiseapp.

– Ti år etter at Stortinget ba om det, har ikke Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet klart å gi oss sømløse kollektivreiser. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Kun 3 prosent av de som kjøper togbillett bruker Entur-appen, viser en undersøkelse gjennomført av Jernbanedirektoratet. Tallene er også svært lave for bussbilletter i fylkene, og ingen bruker appen til å kjøpe billett til ekspressbussene.

– Det er ikke tilfredsstillende at samferdselsmyndighetene ikke har lykkes med å samle alle kollektivreiser i en reiseapp som faktisk blir brukt, sier Schjøtt-Pedersen.

Rapport om Riksrevisjonen legges fram torsdag

Utvalget som har sett på hvordan Riksrevisjonen jobber, skal overlevere sin innstilling til Stortinget torsdag.

Utvalget ble satt ned av Stortinget i 2021. Det ble bedt om å evaluere Riksrevisjonens virksomhet og foreslå en ny lov.

Torsdag får stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) overlevert rapporten deres.

Utvalget er satt sammen av ni personer. Fire nåværende eller tidligere stortingsrepresentanter og fem fagpersoner fra ulike områder innen rettsvitenskap, revisjon, økonomi og statsvitenskap. Professor Signy Irene Vabo har ledet arbeidet.

(NTB)

Riksrevisjonen kritiserer Justisdepartementets styring av politiets digitalisering

Riksrevisjonen mener Justis- og beredskapsdepartementet og politiet ikke har prioritert å digitalisere systemer «som er avgjørende for politiets evne til å løse samfunnsoppdraget sitt».

– Konsekvensen er mindre trygghet for befolkningen og dårligere bekjempelse av kriminalitet, heter det i en pressemelding.

Det skriver Riksrevisjonen i en pressemelding.

Riksrevisjonen kritiserer Norges milliardbistand til Syria

Den norske bistanden til Syria har vært mangelfull og har i liten grad bidratt til å nå fastsatte mål, konkluderer Riksrevisjonen i en ny rapport.

Riksrevisjonen har gransket norsk bistand til Syria og nabolandene i perioden 2011–2020. I løpet av disse årene har Norge gitt rundt 14 milliarder kroner i bistand til Syria og nabolandene.

– Utenriksdepartementet har ikke sikret seg god nok dokumentasjon av resultatene fra alle tilskuddsmottakerne og har heller ikke gjort systematiske vurderinger av resultatene, heter det i Riksrevisjonens rapport.

47 prosent av midlene er gitt til Syria, 24 prosent til Libanon, 11 prosent til Jordan, 3 prosent til Tyrkia, samt noe til regionale tiltak.

Bistanden til Syrias naboland har først og fremst vært rettet mot tiltak som skal bidra til å bedre forholdene for de syriske flyktningene, herunder matvarehjelp, kontantoverføringer til flyktninger, utdanning, helse- og sanitærtjenester.

Syriakrisen har vært særlig høyt prioritert i norsk bistand siden 2016.

(NTB)