Antibiotika

Funn av ny, uventa antibiotikaresistens i bergenskloakken

Forskarar frå Havforskingsinstituttet har nyleg gjort oppdagingane i eit avløypsreinseanlegg i Bergen.

Insitiuttet publiserte ei pressemelding på funnet i morgontimane fredag. Det var BA som omtalte saka først.

Resistensgenet som er oppdaga gjev resistens mot antibiotikumet karbanem. Dette blir kalla eit «siste utveg»-antibiotikum, og blir brukt når vanleg antibiotika ikkje har effekt.

Havforskingsinstituttet skriv i pressemeldinga at tarmbakteriar som er motstandsdyktige mot karbanem er ei av dei største helsetrugslane ein kan kome overfor, nettopp fordi det er ein medisin som brukast når ingen annan medisin fungerer.

Genet blir funne i fleire land i både Søraust-Asia og i Sør Amerika, men funnet i Bergen overraskar.

– Dette har ikkje vore funne i Noreg før, seier HI-forskar Nachiket Marathe.

Vidare i pressemeldinga opplysast det at ein til no ikkje har hatt omfattande resistens-utfordringar i Noreg, men at dette kan endre seg raskt dersom ein ikkje følger med.

Helsedirektøren bekymret for økt antibiotikabruk

Etter mange år med nedgang i bruk av bredspektret antibiotika, øker nå forbruket ved norske sykehus.

Målet i Norge var å kutte bruk av bredspektret antibiotika med 30 prosent sammenlignet med 2012-nivået, og det var en nedgang i flere år. Mandag presenterte imidlertid Helsedirektoratet tall som viser økt bruk siden begynnelsen av 2021. Samlet er sykehusene nå nesten oppe på 2012-nivå igjen.

Bredspektret antibiotika er antibiotika som er effektivt mot mange ulike bakterietyper. De bør bare brukes når det er helt nødvendig, fordi disse også påvirker bakterier i kroppen som er nyttige. Ikke minst øker bredspektret antibiotika risikoen for utvikling av antibiotikaresistens.

– Vi er bekymret når vi ser at bruken av bredspektret antibiotika i sykehus øker. Vi vet ennå ikke i hvilken grad dette skyldes pandemien. Uansett er det ekstra viktig å fortsette arbeidet med riktig antibiotikabruk, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. (NTB)

Helsedirektoratet: Mulig å produsere antibiotika i Norge

Det er mulig å etablere produksjon av antibiotika i Norge, viser en ny rapport fra helsedirektoratet. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har direktoratet satt sammen en gruppe eksperter for å kartlegge muligheten for å produsere antibiotika her i landet.

De siste årene har det vært et økende antall tilfeller av mangel på enkelte antibiotikavarianter og andre viktige legemidler.

– Uten egen produksjon av enkelte legemidler blir vi fort sårbare. Det merker vi særlig når det oppstår situasjoner i land som er sentrale i produksjonen av legemidler, sier direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet til NTB.

Studien slår fast at det er mulig å etablere en slik egenproduksjon i Norge, men at det krever et stort produksjonsanlegg med kostnader som i prosjektet er beregnet til milliardbeløp.

– Det å sikre den norske befolkningen tilgang til antibiotika er av avgjørende betydning, både av beredskapshensyn og mulig mangel internasjonalt, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol til NTB.

Hun peker på at det i Hurdalsplattformen fremkommer at regjeringen vil utrede et statlig farmasiselskap, og sier studien vil være et viktig grunnlag for videre arbeid.

Antibiotikabruken i Norge har gått ned med en tredel på ti år

Siden 2012 har det vært en markant nedgang i den totale antibiotikabruken i Norge. Nedgangen tilsvarer 33 prosent, samtidig som den globale bruken går opp.

– Selv om mye er oppnådd i tidligere målsettinger er det sannsynligvis fortsatt forbedringsområder, for eksempel i individualisering i doser eller varighet av kur og valg av antibiotika, sier overlege Gunnar Skov Simensen i Folkehelseinstituttet. Han leder arbeidet med rapporten som ser på antibiotikabruk i Norge.

Rapporten viser at forekomsten av antibiotikaresistens fortsatt er stabil og på et lavt nivå sammenlignet med verden utenfor Norden. Et høyt forbruk av antibiotika blir forbundet med utvikling av antibiotikaresistens. Det globale forbruket er på vei opp, mest til dyr og dyr i matproduksjon.

– Antibiotikaresistens er et godt eksempel på hvordan helse hos mennesker og dyr henger sammen. Norge har generelt friske dyr og bruker derfor lite antibiotika, sier Torill Moseng i Veterinærinstituttet, som har kommet med en tilsvarende rapport om antibiotikabruk til dyr.

(NTB)

Advarer mot overdreven bruk av antibiotika

Antibiotikaresistens som følge av overdreven bruk av legemiddelet er en av de største truslene mot global helse, matsikkerhet og utvikling, advarer WHO.

Hyppig antibiotikabruk gjør det stadig vanskeligere å bekjempe bakterier og kan i stedet gjøre dem resistente og enda farligere.

Hos mennesker er det knyttet størst bekymring til utbrudd av såkalte superbakterier på sykehus, bakterier som ikke kan behandles med dagens antibiotikavarianter.

En studie omtalt i legetidsskriftet Lancet fant at over 670.000 mennesker i EU i 2015 ble syke som følge av fem stammer av antibiotikaresistente bakterier, noe som resulterte i anslagsvis 33.110 dødsfall.

Ifølge WHO er det bare 65 land i verden som registrerer data om antibiotikabruk, og i de fleste utviklingsland foreligger lite eller ingen informasjon om dette.

I Norge har den totale antibiotikabruken falt med 32 prosent siden 2012, og myndighetenes strategimål om 30 prosent reduksjon er dermed nådd, går det fram av den såkalte Norm-rapporten som FHI la fram i september. (NTB)