Hopp til innhold

Vil lære videre samisk kunst

– Jeg har bestandig villet trekke inn det samiske, om ikke er det ikke mitt arbeid.

Margrethe Ballo

Margrethe Ballo er opptatt av å videreformidle samisk kultur.

Foto: Hannah Noste / NRK

– Når vi har hatt utstillinger har folk vist hva som er mitt, uten å se på navnet. Alt er samisk inspirert - det ser man i arbeidet, sier student i faglærer i formgiving, kunst og håndverksfaget, Margrethe Ballo.

Hun skal lære å lære videre både det ene og det andre til elevene, og bruker det samiske som en inspirasjonskilde til alle de forskjellige kunstformene de går gjennom. Hun har gått gjennom mange kunstformer, for så å ha en avsluttende oppgave der de får karakter på arbeidet under studiet.

Dette året fikk hun utdelt en oppgave om Alf Prøysen som eksamensoppgave. Det løste hun ved å lage en kofte som har trykk av noen av tekstene hans.

Alf Prøysen kofte

Margrethe Ballo har designet en egen Alf Prøysen inspirert kofte.

Foto: Margrethe Ballo / Privat

– Tekstene jeg valgte å bruke på denne kofta har også flere betydninger, som kan tolkes til det samiske, sier Ballo.

Ikke alltid like lett

Men det er ikke alltid like lett å skulle drive med duodji i Oslo. Under eksamensoppgaven så viste det seg at veilederen til Ballo ikke viste hva en kofte var.

– Det er noe av det vanskeligste ved å skulle lage samiskinspirert kunst og håndverk i Oslo. Jeg har på en måte vært veldig mye vegleder for meg selv, noe som også har vært ganske krevende. Jeg har jo egentlig jobbet veldig mye alene – men det er jo en lærdom i det også, sier Ballo.

Det har kommet mange positive reaksjoner på arbeidet hennes, selv om hun noen gang føler at hun kanskje «tukler» litt med det tradisjonelle.

– Det har vært veldig mye positive reaksjoner i Oslo, men når jeg kommer hjem er det jo ganske skummelt. Jeg har vært veldig nervøs for hvordan det skulle bli tatt i mot av mine egne. Men til nå har det bare vært positivt, legger hun til.

Koftekjole på utstilling

En kjole som har sterkt preg av den samiske kofta.

Foto: Margrethe Ballo / Privat

En drøm

Hun har allerede fått bestillinger på noe av arbeidet sitt, og kommer til å fortsette med arbeidet. Hun sier at det er en drøm å kunne leve av å lage duodji, men at det er noe som kommer til å kreve tid og penger. Men selv om det er en drøm å leve av det, så vil hun også lære bort kulturen. Hun har begynt å se seg lei av vrangforestillingene til folk om den samiske kulturen.

– Jeg vil jo også videreføre kunst og håndverksfaget, og mest av alt den samiske kulturen. Jeg fletter inn det samiske på alle mulige vis i undervisningen – man trenger ikke å ha et fast opplegg, sier Ballo.

Hun synes det er utrolig viktig at barn å unge skal få uttrykke seg innenfor kunstfaget, noe hun føler hun også fikk gjøre når hun var liten.

– Jeg kjenner meg litt igjen i de barna som har litt problemer i de teoretiske fagene, og derfor synes jeg også det er så viktig at jeg fører dette videre, sier Ballo.

Margrethe Ballo på utstillingen

Under utstillingen i Tana tidligere i sommer fikk hun vist fram noe av arbeidet hennes.

Foto: Margrethe Ballo / Privat

I ung alder

Hun har holdt på med kunst fra hun var liten, da hun fikk henge alle tegningene og maleriene på veggen hjemme hos foreldrene. Noe som hun er veldig takknemlig for. Men det gikk opp for henne på ungdomsskolen at det var kunst og håndverkslærer hun hadde lyst å bli.

– Vi hadde keramikk en dag, der jeg plutselig tenkte på hvor bra det hadde vært om jeg en dag kunne leve av å holde på med dette. Etter det har jeg bare blitt mer og mer interessert i dette, og lært meg å sy.

Samiskinspirert stol
Foto: Margrethe Ballo / Privat

Videre har begynte hun på kunst og håndverk ved videregående skole i Kautokeino, og fortsatte videre på studiene i Levanger, Alta og nå Oslo. Det var i Kautokeino at hun kanskje fikk den første smakebiten av alt det samiskinspirerte, og fikk lyst til å fremme den samiske kulturen.

– Jeg synes det er utrolig viktig at man fornyer den samiske kulturen. Om man ikke gjør det så kommer den også til å forsvinne. Når man gjør det så gjør man også folk mer nysgjerrige på hvordan det var før – da får man også videreført kulturen, legger hun til.