NRK Meny
Normal

Vil du bli blodgiver?

Hvert år arrangeres Verdens blodgiverdag den 14. juni. Vi i NuFal-redaksjonen bestemte oss derfor for å markere dagen ved å sende ut vår reporter til Blodbanken i Tromsø.

Blodgiverbanken i Tromsø
Foto: Anja Sofie Hansen / NRK

Hvert år arrangeres Verdens blodgiverdag den 14. juni. På fødselsdagen til Østerrikeren Karl Landsteiner, mannen som oppdaget blodtypene.

Formålet med blodgiverdagen til Verdens helseorganisasjon (WHO) er å skape bevissthet rundt behovet for blod og anerkjenne det viktige bidraget fra blodgivere.

Vi i NuFal-redaksjonen bestemte oss derfor for å markere dagen ved å sende ut vår reporter til Blodbanken i Tromsø, ikke bare for å registrere seg som blodgiver, men også for å se hvordan prosessen er.

> Vil du melde deg som blodgiver? Trykk her (ekstern lenke)

Det finnes ingen forskning som viser at det gir noen spesiell helsegevinst å gi blod, ei heller finnes det forskning som sier det er helseskadelig. Så hvorfor skal man gi blod?

«Det finnes ingen erstatning for blod. Blod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig – det må gis.

Mange pasienter kan ikke overleve uten blodoverføring. Disse pasientene er avhengige av hjelp fra blodgivere. Behov for blod i Norge øker gradvis.» Står det i brosjyren som møtte meg hos Blodbanken.

Berit Walle Wilhelmsen

Berit Walle Wilhelmsen, medisinsk sekretær ved blodbanken i Tromsø

Foto: Anja Sofie Hansen / NRK

Jeg går kjapt gjennom den før jeg øyner over arket jeg selv skal fylle ut. Spørsmål om jeg er frisk, har piercing i slimhinnene eller har hatt sex med en prostituert, møter meg.

> Spørreskjema for blodgivere (ekstern lenke)

I det jeg undrer meg over spørsmålene, står Berit Walle Wilhelmsen foran meg. «God dag», sier hun. Berit er medisinsk sekretær ved Blodbanken i Tromsø og hun skal gå gjennom spørsmålsskjemaet med meg og ta blodprøver.

Jeg må innrømme at jeg var nervøs før jeg ankom Blodbanken. Nåler og sprøyter er ikke mitt favoritt objekt, for å si det sånn.

Berit er smilende og barmhjertig når hun går gjennom spørsmålsarket og jeg glemmer fort at hun snart skal ta blodprøver av meg.

Blodprøve

Her er reporteren vår klar for å ta blodprøven hun gruet seg til.

Foto: Anja Sofie Hansen / NRK

Er du en førstegangs blodgiver, som meg, blir du nemlig anemiutredet samt testet for hepatitt B og C, syfilis og HIV. Og du kan på hvilket som helst tidspunkt trekke deg, eller avstå fra å gi blod, uten å oppgi årsak.

Selv om frykten for nåler er skremmende, føler jeg det er en god tanke å tenke at mitt blod kan redde livet til en annen. Jeg satser på god karma, fremfor å løpe hjem med halen mellom beina.

«Du kjenner et lite stikk nå», sier Berit. Jeg har hørt det før, og det har aldri slått feil. Et lite stikk føles ut som en kjempe bie med en gigantisk brodde. Jeg kjenner at hun er på tur til å stikke inn nålen. Snur vekk hodet og kniper sammen øynene. «Et lite stikk», sa hun og for første gang har jeg faktisk opplevd kun et lite stikk.

Det gikk med andre ord mye bedre enn forventet og frykten for nåler ble mindre. Ja, legg merke til ble. I et dumdristig og nysgjerrig øyeblikk googlet jeg for å se hvordan en blodgiver nål ser ut. Den er tydligvis en god del større en nåla jeg nettopp har fått kjent på min kropp...

Blodprøve

«Et lite stikk» var et lite stikk, og ikke et stikk som føles ut som en kjempe bie med en gigantisk brodde.

Foto: Anja Sofie Hansen / NRK