Leif Henrik har hatt schæferhunden Xera siden sommeren, da skulle han egentlig bare passe henne. Når hun skulle tilbake til moren til Leif Henrik satt han foten ned – han skulle ha henne selv. Et av kravene til at han skulle få beholde henne var at han skulle være med på redningshund kurs. Det var der det startet.

– Det var artig å se at hun dette var noe hun kunne! I tillegg så jeg at noen av de andre som vi trente med ble godkjente hundeførere. De fikk på seg vestene, og hundene på seg vester merket med «redningshund», da tenkte jeg «dit har jeg også lyst å nå en dag!»

(Aritikkelen fortsetter under bildet)

Når de trener lavine trener de på å finne folk som er gravd ned under snøen. I begynnelsen så lukker man ikke hulene helt igjen, men jo tryggere hunden blir jo lengere skal personen inne i snøhulen ligge før hunden skal finne de. Dette gjør de for at hunden skal bli vandt til å finne folk som for eksempel er tatt av snøskred.

Krever mye tid

Leif Henrik trener så ofte han kan, og trener ute mist en gang i uken. Han planlegger at de skal bli godkjent som ettersøkt ekvipasje, men det er ikke sikkert at tiden strekker til.

– Til høsten skal jeg jo begynne å studere igjen, så da blir det nok ikke like mye tid til det som jeg har nå. Men når jeg er ferdig med studiene så skal jeg satse for fullt!
– Dette er jo den første hunden min, så om vi ikke klarer å rykke opp til klasse A så tar vi det som trening til senere. Da rekker jeg å bli litt mer rutinert, og lærer meg hvordan jeg skal trene hunden, forteller han.

Lite folk

For å bli godkjent ettersøktsekvipasje må man gjennom to klasser- B og A, mens som i lavine må du gjennom tre - C, B og A. For å få godkjent klassene må man gjennom mange momenter som tester om hunden kan det den skal. Leif Henrik planlegger å gå opp til B-godkjenning allerede til høsten.

For tiden er det bare 3 som trener lavine i Tana, noe som kan være et problem når man skal finne noen å trene med.

– Problemet med å trene på en liten plass som Tana er å finne folk som vil være med å trene. Jeg er avhengig av at jeg har noen jeg kan grave ned for å kunne trene på akkurat det, forteller han.

Men til tross for det satser ekvipasjen for fullt på lavine.

– Man ser at hunden synes det er utrolig gøy, og at hun liker det kjempe godt! Det kan vi jo bruke som noe positivt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skummelt at folk er uforsiktige

Selv om det er 7 godkjente lavineekvipasjer i Finnmark så er det ikke alltid at de når fram i tide. Noe av det som bekymrer unggutten er at folk ikke er forsiktige nok i naturen, noe som har blitt bekreftet de siste månene når det har gått mange snøskred i Troms og Finnmark.

– Det er jo veldig fint at folk bruker naturen, men når skutersjåfører herjer mye utenfor skuterløypene og i fjellsidene så er det skummelt. Jeg vet ikke om de ser helt for farlig det egentlig er.
– Det trenger jo heller ikke være skuterkjørere heller. Det kan også være skigåere som kjører nedover en bakke, som tenker «der er det mye løssnø og det er bratt, det er sikkert kjempe moro». Så står du der da når hele siden løsner under deg, så det er jo veldig skummelt.

(Artikkelen fortsetter under filmen)

–Har du som mål å kunne hjelpe noen med dette i framtiden?

– Ja, men målet mitt er jo ikke å kunne finne noen som har gått seg bort, for det er jo ikke bra at de har gjort det. Men når de først har gjort det så er det veldig fint å kunne hjelpe til, forteller han.