NRK Meny
Normal

Slik ble voldtekt hennes hjertesak

– Jeg er et overgrepsoffer, men jeg er også en kriger. Jeg vil at folk skal forholde seg til meg som vanlig, men at de har det i bakhodet at jeg også har det veldig tøft.

Ulrika Snowdon

Ulrika Snowdon er leder i Kautokeino AUF.

Foto: Håkon Kristian Haldorsen

Som barn ble hun mobbet. Selv om hun tror det er tilfeldig at akkurat hun ble et mobbeoffer, så førte det til spiseforstyrrelser.

Men det er kanskje ikke det verste Ulrika Snowdon (19) har opplevd.

Hun er bare 19 år gammel, men har opplevd å bli voldtatt to ganger.

– Da det skjedde den første gangen, så gikk det et år uten at jeg sa noe til noen. Mange sier at det er offerets egen feil, og det er mange sånne teorier når det gjelder voldtekt.

Første gang det skjedde, var Ulrika 16 år gammel. Den andre gangen skjedde for cirka et halvt år siden.

Ulrika prøvde lenge å skyve vekk virkeligheten.
– Jeg prøvde å fornekte det og tenkte at det ikke hadde skjedd. Det var liksom så uvirkelig.

– Men så.., sier hun og tar en pause. Så møter man den personen.

Ulrika Snowdon
Foto: Malene Larsen Gaino / NRK

Les mer om Ulrika Snowdon her.

– Jeg ville ikke bli sett på som stakkars

Som 16åring tok Snowdon kontakt med politiet etter voldtekten, men hun trakk tilbake anmeldelsen etter tre måneder. Den lange prosessen skremte henne.

– Det tar så lang tid når man skal anmelde. Det hadde tatt et halvt år, mer eller mindre.

Det var ikke et alternativ for Snowdon, som syntes at den tre måneder lange prosessen allerede varte for lenge.

– Man må jobbe så veldig mye med seg selv for å klare å gjennomføre det. Jeg tenkte det var best å la være fordi det ville gå mer utover meg selv enn hva det ville gjort over den andre personen.
– Ikke det at det skal gå utover noen, men jeg ville fått mer konsekvenser av det i og med at det ikke var noe bevis. Det hadde blitt ord mot ord, så jeg hadde ikke klart å komme meg så veldig mye lengre.

Tiden etter tenkte Ulrika på hvorfor hun trakk anmeldelsen.

– Jeg har tenkt på det i ettertid, men samtidig ikke. Jeg vil liksom ikke bli sett på som den stakkars personen, og så snart det kommer ut sånne store saker så får man et helt annet rykte. Derfor valgte jeg å gå den andre veien.

– Jeg nekter å se på meg selv som et offer! Jeg er et overgrepsoffer, men jeg er også en kriger. Jeg vil at folk skal forholde seg til meg som vanlig, men at de har det i bakhodet at jeg også har det veldig tøft.

Ulrika Snowdon er redd for at andre skal tenke som henne. At en lang anmeldelsesprosess ville hatt større konsekvens for offeret enn den skyldige.

– Sånn skal det ikke være, det er derfor det blir så mange svarte tall. For at mange velger å ikke anmelde og jeg vil ikke oppfordre andre til å ikke anmelde.

Vil gjøre det enklere for andre

Snowdon er leder i Kautokeino AUF og hennes hjertesak er å synliggjøre voldtekt. Hun har allerede tatt opp temaet på blant annet landsstyremøtet på Utøya.

I politikken bruker hun hennes egne opplevelser for å hjelpe andre. Hun vil gjøre det enklere for andre som opplever det samme som henne.

– Jeg vet at det ikke hjelper å ha folk man kan snakke med på skolen, hvis man ikke vil være "sladrehanken". Så det har gjort at jeg ser det innvendige perspektivet som mange andre ikke ser.

– Det er en erfaring jeg tar med meg videre, og det har gjort at jeg har blitt sterkere på mange områder.

Det er viktig å synliggjøre temaet, forklarer Ulrika som vil starte en kampanje.

– Jeg har lyst til å lage en «Nei er nei»-kampanje, som går inn for at mobbing og alt annet det måtte være. Et nei er et nei uansett hva du sier.

I tillegg til kampanjen ønsker hun at det prates om voldtekt på skolen.

– Hvis det her er noe man tar tak i tidligere og hvis det blir mer snakk om det. At det for eksempel blir et fag som handler om sånne ting, det har jo vært mye snakk om å ha et fag som går ut på psykisk helse.

– Så lærer vi mer om hva som skjer og hva det er for noe. At det blir mer snakk om det for å forberede barn og ungdom på hva konsekvensen kan være hvis de gjør ulike ting.