NRK Meny
Normal

Til England for å lære spesial effekter

Eiva Marita Ørsnes Sara har valgt å flytte til Hatfield i England for å studere, der hun er første same på universitetet.

Eiva Marita Ø. Sara i England
Foto: Privat

– Jeg lærer utrolig mye. Alt fra sveising, til små elektro, lodding til farge og maling. Vi har vært innom skulptur laging, og det å kunne lage former for å støpe opp forskjellige ting som vi lager. Vi lærer også om forskjellige materialer, sier Eiva Marita.

Special effects heter linja Eiva går. Den er delt i 3, karakterlaging, modellbygging og det hun selv går, fysiske spesialeffekter. Som går også ut på å lage roboter og animatronics, til filmer, TV serier eller teater. Et godt eksempel på det kan være i Star Wars, Yoda og R2D2, som er animatronics.

Øye Mekanisme

Eiva Marita Ørsnes Sara forteller at det hun liker best å jobbe med er små elektro. Denne øyemekanikken laget de i fjor, og den følger deg når du beveger på deg.

Foto: Privat

Vil jobbe freelance

De aller fleste som tar dette studiet går inn i freelancebransjen og jobber med film etter endt studie, men det er også muligheter for å jobbe for eksempel bak scenen med musikaler eller teater. Det er også noen som tar en videreutdannelse for å jobbe med å lage proteser.

– Jeg har lyst å jobbe med TV-serier. Jeg har lyst til å gjøre så mye, så jeg må kanskje inn i en freelanceverden. Så får jeg prøve meg på alt, sier Eiva.

3 års studie

Hun har allerede gått et år i England, og dro tilbake dit igjen for noen uker siden. Universitetet hun går på ligget i Hatfield, og er en veldig stor skole. Dette året skal hun avslutte sin 3 årige bachelorgrad, som hun startet på i Oslo.

Nordisk Institutt for Scene og Studio, der hun gikk første året, har et samarbeid med University of Hatfield, som gjør at man kan fortsette på studier i England. Dette gjorde det enkelt for Eiva å velge hva hun skulle gjøre videre. Selv synes hun at det ikke er så store forskjeller på skolen i Oslo og i Hatfield.

– Det er mye større krav til egenstudier eneste. Det er veldig åpne oppgaver, som gjør at du kan velge selv hva du vil lage. Men det betyr også at man er nødt til å undersøke veldig mye selv. Men man har også mulighet til å spørre lærerne hele tiden, sier Eiva.

Selv om det er en ganske stor skole, så sier hun at det er utrolig lett å komme i kontakt med folk. Det er noen små kulturforskjeller, men ikke noen som skaper konflikter.

Eiva Marita Ø. Sara

Klassevenninne Ingeborg Robak har sminket Eiva Marita.

Foto: Privat

– Det jeg har slitt mest med er at folk bruker ‘’How are you?’’ som en hilsning. Mens jeg tenker at når man først spør om det så går man inn i en litt lengere samtale. Folk spør hvordan du har det, og går så videre på gata. Så der står jeg da, og ser ut som en idiot, flirer Eiva.

Første same på universitetet

– Det er jo ingen her som har hørt om samer her! De synes det er merkelig når jeg sier at jeg er født i Norge, men er ingen nordmann. Men jeg har ikke møtt noe annet enn nysgjerrighet. Det er nesten sånn at enkelte av lærerne er litt stolte av å ha den første samen på skolen, sier Eiva.

Man kan også se det samiske i arbeidet til Eiva, blant annet i en oppgave som hun laget i fjor.

– Da laget jeg en heksestav, der The Lord of the Rings møter samisk noaidekultur. Der brukte jeg reinhorn og både den nordsamiske og sørsamiske sola, sier hun.

Men det er ikke alltid like lett for lærerne å følge med på en kultur som de ikke vet noe om.

– I denne oppgaven ville at jeg skulle undersøke mer, og finne flere kilder på det jeg brukte. Men det er jo ikke like lett med samisk mytologi, ler Eiva.

Ikke langt unna London

Hatfield er en liten by, men ligger bare 20 minutter unna London. Og dit har selvfølgelig Eiva tatt turen.

– Man må jo nesten ta en tur inn til London, å være litt turist. Det er jo ikke til å unngå å bo i England noen år uten å se landet, ler Eiva.

Langt hjemmefra

Selv om Eiva skal være borte hjemmefra en god stund nå, så får hun ganske mye besøk av venner og familie. Men er det noe hun savner fra Norge er svaret klart:

– Reinkjøtt og multer er noe av det jeg savner aller mest hjemmefra. Reinkjøttet går fort i gryta når jeg kommer hjem, for å si det sånn, ler hun.