Han var ett år gammel da familien bestemte seg å flytte til Kautokeino. Selv om familien er fra Vestlandet, kaller han Kautokeino for sin hjemplass og stedet han føler tilhørighet til.

Det er lite som tilsier at Ingemund Skålnes (26) ikke er samisk. Når han skal definere sin bakgrunn kan det derfor være vanskelig.

– Jeg ser på meg selv som norsk, men det betyr ikke at jeg ikke har samisk identitet. Selv om jeg ikke er same så er jeg jo vokst opp i et samisk samfunn.
– Jeg snakker språket og kjenner godt til den samiske kulturen. Det er en stor del av identiteten min, forklarer Skålnes.

Anonym

Ingemund Skålnes bor nå i Oslo. I en storby hvor man ofte kan føle seg "usynlig" blant tusenvis av andre mennesker er det viktig å viktig å markere sin bakgrunn.

– I Kautokeino vet alle hvem man er og hva man gjør. I Oslo er man mer anonym. Det gjør det viktigere å møte andre med samme bakgrunn som meg.
– I Kautokeino er det så vanlig at man ikke tenker på det engang, forklarer han.

Oslo har et eget samisk hus hvor samer på Østlandet og andre som er interessert i samisk kultur og språk kan møtes.

– I Oslo fokuserer vi mer på å treffe andre fra Kautokeino og samer. Vi møtes ofte i "Samisk hus Oslo".

> Les også Stiftet idrettslag for hovedstadssamene

Spørsmål

Å bo i Oslo, snakke samisk og bruke kofte har bydd på mange spørsmål som den 26 år gamle Kautokeinoværingen må forklare.

– Når jeg forteller at jeg er fra Kautokeino så får jeg ofte spørsmål om jeg kan snakke samisk, om jeg har kofte og om jeg er same. «Hvorfor snakker du samisk og bruker kofte om du ikke er samisk?» spør de ofte.
– Da må jeg forklare at man lærer samisk på skolen selv om man ikke er same. For de virker det rart, men for finnmarkinger virker det normalt at en "dáža" snakker samisk.

Skålnes forklarer nærmere med et annet eksempel.

– Tenk deg at en utlending kommer til Norge og kjøper bunad. Det tror jeg folk vil like.
– Det er viktig å være en del av kulturen der man bor, avslutter Ingemund Skålnes.