Hopp til innhold

Ikke noe tull her i gården

Mor til to, kone, hus -og dyreeier, er blant annet noe Iselin Helen Hætta Lunde (26) kan titulere seg med.

Iselin med sauene

Totalt har de 27 dyr på Čorru. Her er Iselin Helen Hætta Lunde ute hos sauene.

Foto: Iselin Helen Hætta Lunde / Privat

Familien på Čorru: Iselin Helen Hætta Lunde og Kenneth Vangen Lunde hadde en allerede full timeplan og enda mer fikk de å holde på med, da de i 2014 kjøpte et gårdsbruk.

Bleieskift og hestemøkk er dagligdagse gjøremål for ekteparet på Čorru, i Kautokeino.

Sparer penger ved å produsere

Historien starter med en ung pike som får seg hest, etter å ha ønsket seg det. Iselin forelsker seg i hesten og det endte med at mesteparten av Iselins ungdomstid ble brukt i stallen.

– De fleste jentunger drømmer om egen hest, men hos meg forsvant aldri det ønsket, forteller Iselin.

Hest – er også svaret på hvorfor et ungt ektepar, med to barn, kjøper et gårdsbruk.

– Hest er et stort dyr som spiser mye og det må man betale for. Så vi fant ut at det blir billigere for oss å kjøpe et hus med stall, fjøs og jorder. Nå sparer vi penger med at vi ikke trenger å betale stalleleie til andre, i tillegg til at vi selv kan produsere rundballer.

hester

Hestene har et godt liv på Čorru.

Foto: Iselin Helen Hætta Lunde / Privat

Ikke noe tull her i gården

Iselin lever et annerledes liv enn de fleste andre 26 åringer.

Akkurat nå har hun tatt seg fri fra studiene, men utenom det så har hun to barn i barnehagealder, er kone, hus – og dyreeier. Da kan det tenkes at det er vanskelig å finne tid til stort annet.

– I 2014 kjøpte vi 4 sauer. Det viste seg at to av de var drektig, så det ble født to lam på Čorru i vår. Dermed ble fire sauer til seks. I tillegg fikk vi to sauer i bryllupsgave.

Totalt har de 27 dyr på Čorru. 8 sauer, 1 kanin, 2 katter, 4 hester, 2 hunder og 10 kyllinger.

Iselin Helen Hætta Lunde

Til Čorru har 10 små kyllinger kommet.

Foto: Malene Larsen Gaino / NRK

Da de fant ut at de hadde mye mus på gården, bestemte de seg for å ta en katt. En fjær blir til ti høns, sies det. Men må Čorru til ett dyr til flere.

– Jeg var redd den ene katten skulle kjede seg alene, så vi tok like gjerne to katter.

Så hit vil det komme flere dyr?

– Ja, med årene. Blant annet planlegger vi å utvide sauedriften.

Planen til familien Hætta Lunde er selvfølgelig å kunne få inntekt av gårdsbruket.

Fjøskatter

Musejegerne på Čorru.

Foto: Privat

– Jeg håper jeg kun trenger å ha en 50 % stilling. Ønsket er å kunne leve av gårdsbruket. Det er drømmen min. Ingenting er umulig, den drømmen skal jeg prøve å oppnå.

God hjelp fra mannen

Framtidsplanene er i gang. Flere barnehager har allerede vært på besøksgården til Kenneth, Iselin, Adriel og Emmelina.

– Vi har hatt mange barnehager på besøk, men da var de bare innom og så på dyrene. Vi har ikke hatt et ordentlig opplegg å tilby, men nå som vi har bedre tid og flere og ulike dyr, vil vi ordne et opplegg til barnehager og skoler.

Iselin ønsker at barnehager og skoler skal kunne tilbringe hele dagen på Čorru. Kose med alle dyr, gi dem mat, hjelpe til med daglig stell og ridning for dem som ønsker det.

Alene om dette ville hun ikke vært. Iselin tror ikke hjulene hadde gått rundt uten hjelp fra mannen.

– Klart det er mye jobb. Kenneth er grunnen til at vi har tid til alt dette. Han hjelper til med dyreholdet og han hjelper til med hestene, rir de gjerne også, sier hun og ler.

Mann på hest

Kenneth hjelper til med å ri hestene.

Foto: Iselin Helen Hætta Lunde / Privat

Hvorfor ler du når du sier at Kenneth også rir?

– Hvor ofte ser du en mann ri på hest i Kautokeino, spør Iselin spøkefullt.

Kenneth har ikke hatt noen valg, ifølge Iselin.

– Han måtte trå til med hjelp da jeg var gravid. Han sier iallfall at han liker hester og at de er fine dyr. Men jeg hadde aldri trodd jeg skulle gifte meg med en som liker å ri og jobbe med hester, like mye som det jeg selv gjør.

Viktig å inkludere barna i arbeidet

Iselin sitter ved kjøkkenbordet. Ut det store vinduet har hun oversikt over fjøset og jordene. Å sitte ved vinduet, ved kjøkkenbordet er Iselins favorittplass i huset.

– Her er det så godt å sitte. Herfra ser jeg dyrene og det gir meg en følelse av fred.

Hva er det med dyr som tiltrekker deg?

– De er så fredelige. Jeg føler at jeg får så mye når jeg jobber med de.

Men det er ikke bare seg selv Iselin tenker på. Hun håper og tror dyrene vil forme ungene deres i fremtiden.

passer på kyllingene

Barna Adriel og Emmelina liker å ha dyr rundt seg og er godt vant til det.

Foto: Iselin Helen Hætta Lunde / Privat

– De lærer hardt arbeid og at ikke alt er like lett å oppnå. De lærer hvor krevende det faktisk er å jobbe og at man må gi for å få. Det blir en annen oppdragelse, som forhåpentligvis vil føre til at de klarer seg godt, når de selv blir voksne.

Iselin synes det er viktig å inkludere barna i gårdsarbeidet.

– Det er bra for barn å lære å kjenne dyr, ved å holde og mate de. Ikke bare se på bilder av dyr i bøker.

Innerst inne håper Iselin at barna vil velge et yrke, rettet mot gårdsbruk og dyr.

Jordmor i nøden

Iselin er selv ikke oppvokst, hjemmefra, å jobbe med sau. Det har kostet henne noen hundrelapper på lærebøker.

– Jeg har lest mange bøker om sau, men det er bare morsomt. Jeg liker å lese om dyr generelt. Det er selvfølgelig nødvendig å lære seg om dyr, før man tar de til seg.

Iselin mener man aldri er ferdig opplært.

Med nye søyer som skulle lamme, var det mye nytt å lære seg. Og det var litt av en jobb for Iselin, da fødselen begynte å nærme seg. Hun hadde satt opp Babycall med kamera i fjøset for å kunne følge med, i tilfelle hun måtte steppe inn som jordmor.

– Jeg har våkt mange netter. Av og til er det slik at de ikke klarer å føde selv og da må man hjelpe til. Ellers kan det gå galt med både sau og lam.

sau

Fire sau ble plutselig til åtte.

Foto: Privat

Svært takknemlig

Ved kjøkkenbordet skuer Iselin over eiendommen.

– Jeg er fornøyd. Dessuten er det så morsomt at jeg har klart å oppnå drømmen min, å ha min egen gård. Jeg ser lyst på fremtiden.

Med tanke på at du er så ung, med to barn og alt, så må du også være litt tøff for å tørre dette?

– Klart, men man kan ikke være lat. Det er virkelig mye jobb. Du må prioritere de rette tingene. Alt må planlegges god tid i forveien.

Både ungene og dyrene krever mye. Hver ledige stund bruker Iselin ute blant dyrene.

– Jeg er ute blant dyrene minst to ganger om dagen.

Kan man kalle deg for bonde?

– Jeg vet ikke. Jeg har iallfall ikke tenkt på meg selv som bonde. Men hvis vi får flere dyr, så man kan vel kanskje det.

Hadde du noen gang trodd at du kom til å bli bonde?

– Nei, absolutt ikke, svarer Iselin og ler.