Hopp til innhold

– Det tok bare helt av!

Hvem har vel ikke drømt om å tjene penger av hobbyen sin? Vel, «M1kkis» er en av de heldige som kan kalle hobbyen sin for jobb.

Michael "M1kkis" Sokki

Michael 'M1kkis' Sokki (25) spiller Counter-Strike opptil 40 timer i uka. Det er en tung psykisk utfordring, forteller han.

Foto: Anja Sofie Hansen / NRK

Å tjene penger ved å gjøre det man elsker. Det er en saftig drøm mange har, men som kanskje få får oppfylt.

Michael Sokki (25) er en av de heldige.

Det var på 2000-tallet at Tromsøværingen kom over skytespillet Counter-Strike (CS). Michaels nye nabo og klassevenn hadde datamaskin med CS installert på den.

– Det var vel det at jeg var på besøk hos han, så begynte vi å spille litt. Derfra så tok det bare helt av, mimrer han.

Viktig med et bra community

Seksten år etter spiller han sammen med BX3 eSports club. Sammen konkurrerer de på Telenorligaen.

– Telenorligaen er Norges flagship for å samle hele scenen. Det er veldig viktig for alle land at man har et bra community, en bra scene, innad i sitt miljø. Telenorligaen er et verktøy for å skape denne koblingen mellom lagene, at vi hver uke har en kamp mot et annet norskt lag. Det gjør at folk har noe å se på, man kan heie på noen, man har sine favoritter og de lagene man ikke liker.

M1kkis spiller CS

Michael spiller Counter-Strike

Foto: Anja Sofie Hansen / NRK

– Det viktigste Telenorligaen tilbyr er den sammensetningen av alle spillerne i et og samme system.Telenorligaen blir på en måte tippeligaen for Counter-Strike.

Økt pengepremie

Michael Sokkis engasjement for CS førte han inn i gamingmiljøet, og nå kan han kalle det for jobben sin.

– På mange måter kan man si at det er en jobb, forteller Sokki som er bedre kjent som «M1kkis» i CS-verden.

– Vi får ikke den faste timelønna. De pengene vi får inn er hovedsakelig de pengene vi får inn ved å vinne turneringer. Selve turneringen får vi sponset og dekket av organisasjonen vi spiller for, så da er det opp til oss om å gjøre det så bra som mulig når vi deltar på turneringer.

De siste ti årene har premiepotten økt betraktelig.

– Når vi kjørte på for 10 år siden, så var det kanskje 20 000 dollar i første premie. Pengepremien i år, ved den største turneringen som har vært, Major League Gaming (MLG) som ble arrangert i Colombus i USA, var på 500 000 dollar til første plass. Så man kan si at når du har muligheten til å tjene så mye penger på det, så trekker det jo selvfølgelig flere spillere og flere tilskuere.

– Prispengene har vokst enormt de siste ti årene, forteller han og fortsetter. Det er veldig mange som ser muligheten til å faktisk tjene penger på det her og det er veldig morsomt.

Sammenligner man eSport med annen type sport, så sier Michael at det er mer psykisk utfordrende.

– Det er et tidsfordiv du kan holde på med i svært lange perioder uten å kjenne at du må gi deg. Det er jo ikke fysisk trening. Sånn som en langrennsutøver må hvile etter et tungt renn, mens elektronisk sport er mer psykisk utfordrende. Så lenge du klarer det psykiske, så kan du sitte i veldig mange timer.

"M1kkis" spiller en runde CS

Se M1kkis i CS-action

Utfordrende å spille 40 timer i uka

Gaming er ikke hans eneste inntektskilde, han har også deltidsjobb på sykehuset.

– Jeg jobbet fast før, men når det blir så mye spilling som nå, så måtte jeg gå ned til deltidsstilling. De periodene vi virkelig kjører på, så er det ikke mye fritid. Da er det som regel jobb første halvdel av dagen, så spilling den resterende delen.

I løpet av én uke kan de spille opptil 40 timer.

– Det er en tung psykisk utfordring og sitte så mange timer som man gjør. Man blir selvfølgelig lei når man sitter 10 dager i strekk og spiller 6-8 timer om dagen, da kjenner man at det skal bli godt med et par dagers pause, forteller Sokki før han gliser lurt.

– Men det tar ikke lang tid før det kribler i fingrene og jeg må sette meg ned for å spille mer, ler han.

Selv om M1kkis bruker store deler av dagen foran PC-skjermen, så har venner og familien akseptert det.

– I starten var det ikke så veldig populært å sitte foran en dataskjerm dag inn og dag ut. Etter at tiden gikk og de fikk litt mer innblikk i hva det faktisk dreide seg om, så har de vel mer og mer akseptert det jeg driver med.