Svenske forskere bruker millioner på norske koraller, men norske myndigheter har ikke råd

– Nå skal de fôres!

Forsker Susanna Strömberg heller en suppe av frysetørket kreps ned i et kar med kaldt vann, der eksemplarer av korallen Lophelia pertusa er stilt opp på rekke.

De får den samme retten tre ganger i uka.

Korallforskningen skjer på Tjärnö marine laboratorium, som ligger helt i sjøkanten i Strömstad kommune, og er en del av Göteborgs universitet.

– Det var forskere herfra som på 1990-tallet oppdaget korallrevet på Hvaler, sier prosjektleder Ann Larsson.

De forsker på hvordan korallene reproduserer seg, for å forsøke å bygge opp igjen døde korallrev på svensk side.

Her ligger Kosterhavets nasjonalpark, som ble opprettet samtidig med Ytre Hvaler nasjonalpark i Norge. Tilstanden til korallrevene her er dårligere enn på Hvalersiden.

De svenske forskerne får lov til å hente fem kilo koraller i året fra Tislerrevet, som ligger rett utenfor Kirkøy og Skjærhalden i Hvaler kommune. Her er det store mengder levende koraller, men også mange døde.

Larsson forklarer at de har fått 30 millioner svenske kroner fra EU Life-programmet og den svenske Havs och Vattenmyndigheten til å forske på koraller, og rundt en million brukes årlig på norsk side.

Satte klare mål på norsk side

I 2009 ble Tislerrevet en del av Ytre Hvaler Nasjonalpark, som i all hovedsak befinner seg i havet og under havoverflaten.

Da ble det satt noen klare mål for bevaringen av det som er definert som verdens største kjente innenskjærs kaldtvannskorallrev, 1200 meter langt og 200 meter bredt, beliggende på 70 til 130 meters dybde.

I bevaringsplanen står det at i 2021 skulle det være like mye levende koraller som i 2009, og helst flere.

Men det har vist seg at penger til å følge opp og kontrollere om det går riktig vei sitter langt inne i Miljødirektoratet.

Monika Olsen er nasjonalparkforvalter i Ytre Hvaler Nasjonalpark. Hun sier at hun egentlig ikke vet hvordan det står til der nede.

– Nei, vi kartla jo revet da nasjonalparken ble opprettet. Og det er gjort noen spredte undersøkelser siden. Men vi foretar ingen systematisk overvåking av helsetilstanden til revet. Det får vi ikke penger til, sier hun.

Men noe har skjedd, og skjer. Flere ganger i året er svenske forskere nede og kikker, og en sjelden gang kommer det noen fra Havforskningsinstituttet og undersøker revet.

Det er den systematiske overvåkingen av helsetilstanden til Tislerrevet Olsen etterlyser.

– Vi trenger ikke gjøre det hvert år, men vi må ha en jevnere overvåking av revet for å kunne si om det går i riktig retning, sier hun.

Klimaendringer og fiske

Korallrev ønsker seg stabile, kjølige temperaturer i havet og gjennomstrømning av rent vann for å trives. Begge deler er under press.

– Bunnslam fra utløpet av Glomma er en trussel mot korallene. Så er det situasjonen med økt havtemperatur og forsuring, som er de største truslene, forklarer Olsen.

Det sårbare revet ligger like ved hovedfarleden til Fredrikstad, der det også er planer for å mudre og utvide leden for at større skip skal kunne anløpe Borg havn, en av Norges største.

Men dette er også et område med rekefiske med trål, og dette har i tidligere tider påført korallrevet betydelige skader.

Det er innført trålforbud i de mest sårbare korallområdene i nasjonalparken, og det diskuteres å utvide dette.

Leder i Østfold fiskerlag, Frank Askeli, mener det ikke lenger er riktig at reketråling går hardt ut over korallene.

– Nei, det påstår vi. Og vi har bedt om å få undersøkt de områdene vi tråler i, og hvordan det ser ut der i dag i forhold til for noen måneder siden. Da ville man fått en større forståelse for om vår bunntråling er skadelig.

Askeli sier rekefiskerne i dag bruker trålredskaper som går oppå bunnen og i vannet over bunnen.

– I dag har vi teknologi og utstyr som gjør at vi er bedre kjent på havbunnen enn i Fredrikstad sentrum.

Mangler midler

Det er kostbart å overvåke korallrev som ligger dype nede i havet. Langt dyrere enn å sjekke naturtilstanden i nasjonalparkene på land.

Dette har svenske miljømyndigheter innsett og prioritert, men det skjer ikke på norsk side, der vi har langt flere korallrev en i Sverige.

Norge har fire marine nasjonalparker, Ytre Hvaler nasjonalpark har vi tre

Miljødirektoratet svarer dette på spørsmål om det stemmer at det ikke settes av nok midler til en kontinuerlig overvåking av korallrevene.

– Miljødirektoratet er enige i at det er behov for bedre kunnskap om status og utvikling i verneområder generelt, ikke minst i lys av klimaendringer. Behovet er større enn det vi i dag har mulighet til å finansiere fra Miljødirektoratets side, skriver seksjonsleder Knut Fossum til NRK.

Fra 2022 er det likevel mulighet for å tildele midler til kartlegging av marine verneområder, og flere slike områder har fått tildelt midler i 2022.