Ny rapport: Somaliere føler seg ydmyket av Nav

«Forholdet mellom Nav-ansatte og somaliske brukere kan forstås som en selvforsterkende ond sirkel», heter det i Fafo-rapporten som ble offentliggjort denne uken.

Mens somaliere ønsker opplæring i språk og grunnleggende ferdigheter, er de fleste tilbudene fra NAV arbeidsrettede tiltak, som forusetter at man snakker norsk, og kan lese og skrive.

– Vi ser at mange av de somaliske brukerne er svært motiverte for særlig språkopplæring, grunnleggende kvalifisering i form av skolegang og spesifikke kurs. Men de aller fleste opplever at de ikke får tilbud om denne typen tiltak, sier forsker ved Fafo, John Horgen Friberg, til NRK.

– Kravstore og lite motiverte

Friberg har sammen med kollega Olav Elgvin laget rapporten «Når aktivering blir ydmykelse» – en studie av møtet mellom somaliske innvandrere og Nav.

I rapporten sier flere av somalierne at de opplever å bli ydmyket i Nav-systemet. Følelsen av å bli ydmyket, fører igjen til tilbaketrekning, apati og økt motvilje mot systemet.

De Nav-ansatte oppfatter somaliere som kravstore og lite motiverte, mens andre legger vekt på at de tilgjengelige virkemidlene ikke fungerer godt nok for denne gruppen.

– Mange Nav-ansatte peker på at de ikke har gode tiltak å tilby denne gruppen. Mange somaliere mangler helt grunnleggende opplæring i form av for eksempel språk, derfor opplever de at Navs mer arbeidesrettede tiltak er helt meningsløse, og de får veldig lite ut av det, sier Friberg.

Etter at den somaliske staten kollapset for mer enn 20 år siden, mangler mange somaliske innvandrere grunnleggende utdanning fra hjemlandet.

Men mange unge med somalisk bakgrunn gjør det bra innen utdanning og akademia, understreker Friberg

Friberg sier at den viktigste grunnen til at Nav ikke treffer somaliske brukere med sine virkemidler er at det er kommunene, og ikke Nav, som har ansvaret for opplæring i språk og grunnleggende ferdigheter.

Fikk fast jobb uten Nav

De fleste somalierene som har blitt intervjuet sier de har hatt en opplevelse av at ønskene deres om kurs og opplæring ikke blir imøtekommet, og at de i stedet blir pålagt aktiviteter som de selv ikke ser noen mening i.

Informantene er særlig negative til ordningen med praksisplass i bedrift. Mange opplever dette som ren utnytting, uten at det gir dem økt sjanse for jobb.

Somaliske Semsem Cederes Ali er fra Akershus og har bodd i Norge siden 1997.

– Da jeg først kom til Nav sa jeg at jeg ønsket å lære norsk, sier Semsem Cederes Ali.

Hun har gått på flere kurs og praksisplasser i regi av NAV uten å få fast jobb, og sier at det gjelder flere i det somaliske miljøet.

Hun mener ordningen med praksisplass i bedrift er en form for utnytting som ikke gjør økt sjanse til jobb.

– Jobber gratis

– Praksisplass i Nav skaper problemer. Når du er ferdig med praksis etter seks måneder, får du ikke jobb. Nav gir da enda en praksisplass-stilling. Bare praksisplass etter praksisplass gjør at vi jobber gratis. Ikke alle kan jobbe gratis. Derfor ser jeg at mange blir sinte og sure, sier hun.

Nå er hun vikarierende miljøterapeut etter selv å ha svart på en utlysning på nettet.

– Jeg trives i jobben min, sier hun.

I rapporten sier flere av de somaliske brukerne at de opplever å bli ydmyket i Nav-systemet.

– Først ga Nav meg et praksiskurs, så jobbet jeg i praksis i seks måneder, og deretter fikk jeg ikke mer jobb. Det er vanskelig å få jobb når du bare blir gitt praksisplasser, sier Cederes Ali.

– Bedre integrering

Rapporten «Når aktivering blir ydmykelse» fokuserer spesielt på somaliske innvandrere, og understreker at framtiden for den oppvoksende generasjonen med somalisk bakgrunn ser mer positiv ut. Mange unge med somalisk bakgrunn gjor det bra innen utdanning og akademia, understreker Friberg.

Tjenestedirektør i Arbeids- og velferdsdirektoratet Bjørn Gudbjørgsrud sier at på grunn av veksten i antall innvandrere til Norge, er det behov for å tenke nytt.

– Vi helt avhengige av at vi klarer å integrere innvandrerne i arbeidslivet, sier Gudbjørgsrud.

– I stedet for å basere oss på kortsiktige arbeidsmarkedstiltak, så har vi behov for mer grunnleggende opplæring. Jeg tror for eksempel at introduksjonsprogrammene blir for korte for en del av denne gruppen, og at flere har behov for tyngre språkopplæring, sier Gudbjørgsrud.