Hopp til innhold

Yara signerer kjempeavtale med «Langskip»

Enorme utslipp i Nederland skal sendes til lagring under havbunnen i Nordsjøen – mot klekkelig betaling. Avtalen beskrives som verdens første i sitt slag.

Yaras anlegg i Sluiskil, Nederland

Ved Yaras anlegg i Sluiskil brukes gass i produksjonen av ammoniakk, noe som medfører betydelige utslipp. Fra 2025 skal klimagassen CO₂ fraktes til Norge og lagres ved Northern Lights' lager i Nordsjøen.

Foto: Izak van Maldegem / Sky Pictures/Yara

CO₂ i atmosfæren
417.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

– Vi ser mer og mer alarmerende klimarapporter fra FN. Det er utrolig viktig at vi beveger oss fra prat og ambisjoner til konkret handling, sier konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara til NRK.

Avtalen beskrives som unik: To selskap i to forskjellige land inngår en kommersiell avtale, uten statlig støtte, om at den ene skal lagre den andres klimagassutslipp.

Avsender av utslipp er Yaras anlegg i Sluiskil i Nederland. Mottaker er lagringsselskapet Northern Lights.

Sistnevnte er lager-delen av milliardprosjektet «Langskip» som Solberg-regjeringen lanserte i 2020. «Langskip» er et nytt forsøk på karbonfagst og -lagring etter at «månelandingen på Mongstad» ble lagt ned i 2013.

Fra før har Northern Lights to avtaler gjennom Langskip-prosjektet, men disse er tungt finansiert av staten. Yara blir dermed Northern Lights' første «ekte kunde».

– Dette er en utrolig viktig avtale for oss. Den er den første i sitt slag, den viser hva som er mulig, og den viser vei for andre, sier administrerende direktør Børre Jacobsen i Northern Lights til NRK.

Svein Tore Holsether i Yara og Børre Jacobsen i Northern Lights

Svein Tore Holsether i Yara og Børre Jacobsen i Northern Lights.

Foto: Lise Marit Kalstad / NRK

Store mengder CO₂

Fabrikken i Nederland skal etter planen levere opp mot 800.000 tonn CO₂ i året fra 2025. Dette tilsvarer godt over de årlige utslippene fra biltrafikken i Oslo.

Faktisk er det like mye som de to fangstanleggene i «Langskip» skal levere til sammen: Sementfabrikken Norcem i Brevik og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo skal levere rundt 400.000 tonn i året hver.

Den store forskjellen er likevel at mens staten tar brorparten av regningen i Brevik og på Klemetsrud, betaler Yara selv.

Dette er en stor dag, skriver seniorrådgiver Olav Øye i Bellona i en epost til NRK.

Miljøorganisasjonen har lenge vært en varm tilhenger av karbonfangst som klimaløsning.

– Avtalen mellom Northern Lights og Yara viser hvor viktig det er å gi industrien infrastruktur som gir flere teknologialternativer for å kutte utslipp, skriver Øye

Rent fysisk vil CO₂ leveres til Northern Lights' terminal i Øygarden utenfor Bergen. Derfra vil klimagassen pumpes i rør ned 2600 meter under havbunnen og lagres der.

Målet er at dette skal starte tidlig i 2025.

– Dette er et viktig steg på veien for å redusere utslippene våre, understreker Holsether i Yara.

Northern Lights anlegg i Øygarden utenfor Bergen.

Northern Lights har mottaksterminal i Øygarden utenfor Bergen. Herfra vil CO2 pumpes ned i rør som går ut i Nordsjøen og deretter ned i bergformasjoner under havbunnen.

Foto: Northern Lights

Northern Lights eies av Equinor, Shell og Total. Konsernsjef Anders Opedal i Equinor mener avtalen mellom Yara og Northern Lights er svært viktig.

Konsernsjef Anders Opedal i Equinor

Konsernsjef Anders Opedal i Equinor.

Foto: Lise Marit Kalstad / NRK

– Man fanger CO₂ i ett land, bringer det til et annet og sikrer at det blir lagret trygt i undergrunnen i Nordsjøen. Karbonfangst- og lagring har nå blitt en kommersiell tjeneste, sier han.

Equinor har selv som mål å i framtida tilby CO₂-lagring i langt større skala enn det Northern Lights er dimensjonert for.

Les også: Milliardsprekk for «Langskip»

Sementprodusenten Norcem i Brevik. Norges eneste produsent av sement.
Sementprodusenten Norcem i Brevik. Norges eneste produsent av sement.

Vil ikke ut med prisen

Verken Yara eller Northern Lights vil si hvor mye Yara skal betale for lagringen.

– Det får vi komme tilbake til senere. Avtalen legger ikke opp til at vi skal annonsere prisene i media akkurat nå. Men det er bare å se på tallene, det er snakk om 800.000 tonn CO₂. Så det blir store beløp hvert år, sier Holsether i Yara.

For Northern Lights er det taktisk å holde pris-kortene tett til brystet med tanke på forhandlingen med framtidige kunder.

– Vi går ikke ut med priser og kommersielle detaljer. Det er konfidensielle diskusjoner mellom Yara og oss. Men vi snakker om investeringer i milliardklassen, sier Jacobsen i Northern Lights.

Les også: Hun vil være en del av klimaløsningen – jobber på stort CO₂-lagringsprosjekt

Lærling Susanne Seglem ved Aker Solutions Egersund
Lærling Susanne Seglem ved Aker Solutions Egersund

Men det ligger i kortene at Yara mener CO₂-lagring er økonomisk i forhold til alternativet: Å betale for utslipp gjennom å kjøpe klimakvoter.

– Det er usikkert hva utslippskvotene blir og hva de koster. Men vår innstilling har vært at det er viktigere å få bort utslippene, enn at vi betaler for å slippe ut, sier Holsether.

Kvoteprisen i EU ligger i skrivende stund på rundt 900 kroner tonnet.

Viktig klimateknologi

Avtalen er en fjær i hatten både for Langskip som prosjekt og for karbonfangst og -lagring (CCS) som teknologi.

CCS har blitt trukket fram av FNs klimapanel som svært viktig for å nå verdens klimamål.

For selv med raske utslippskutt innen transport, energi og industri, vil det fortsatt være en del utslipp fra blant annet industri som vanskelig lar seg kutte direkte.

En alternativ løsning er derfor å fange utslippene og lagre dem et sted der de ikke slipper ut i atmosfæren.

Teknologien ved CCS har vært kjent i mange tiår. Spørsmålet har hele tiden vært om man ville klare å få det til i stor nok skala til en pris næringslivet kan leve med.

Avtalen mellom Yara og Northern Lights tyder på at man har kommet et stykke på vei.

– Karbonfangst- og lagring er en avgjørende teknologi for å nå «netto null» innen 2050. Men det har vært vanskelig å få lønnsomhet og å få kostnadene ned. Nå kan vi skalere opp teknologien og ta kostnadene ytterligere ned, sier Opedal i Equinor.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ