Den store stresstesten

– Det gikk så langt at jeg ville dø, sier hun.

Det er vanskelig å se for seg der hun sitter i dag. Tiril Refsum (29) er gründeren bak raw food-suksessen Oslo Raw.

Franske toner flyter ut av anlegget, og matcher det nesten irriterende insta-vennlige interiøret. Det er mars, og vårsola har begynt å bringe frem håpet i folk igjen.

For ti år siden kunne hun aldri drømt om at hun skulle være her i dag. Utfordringene startet tidlig. Allerede som ung forstår Tiril hvordan hun kan bli sett og få anerkjennelse: Ved å være flink. I idrett, på skolen. Flink til å smile.

– Jeg ville bare gjøre de rundt meg glade, ved å være glad selv, sier hun.

Gjennom ungdomstiden i Oslo foregår det en kamp på innsiden. For på stille kvelder og ferie, kjenner hun på dyp indre uro.

På sidelinjen heier de rundt på den flinke og smilende jenta. Hun tolker det som en bekreftelse på at hun er på riktig spor.

– Jeg levde for anerkjennelse. «Se meg, se meg».

Tiril lurer seg selv til å tro at alt er bra. Jobber beinhardt på videregående skole for å oppnå de beste karakterene. Målet er å ha alle muligheter i livet.

Stressa jenter

Det er hun ikke alene om. I den siste Ungdata-undersøkelsen sier 75 prosent av jentene på videregående trinn 3 at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet. Det er velferdsforskningsinstituttet NOVA som står bak undersøkelsen.

De stresser mest i avgangsåret. Før var det gjerne arbeidslivet som satte fart på voksenlivet. Nå som utdannelse har blitt viktigere, kjenner mange på hvilke konsekvenser karakterene kan få for valgfriheten videre i livet.

– Før var samfunnet mer tilgivende for ungdom som kanskje ikke hadde den formelle kompetansen i orden, forteller Ole Jacob Madsen, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

I dag krever de fleste jobber en formell utdannelse. Mange jobber har også forsvunnet på grunn av teknologi. På toppen av dette kommer billig utenlandsk arbeidskraft. Dette gjør at løpet har blitt smalere.

Unge er redde for å mislykkes og falle utenfor dette løpet, forteller Madsen.

Særlig jenter begynner tidlig det han kaller en «fremtidsdisiplinering». De investerer i fremtiden ved å være ekstremt pliktoppfyllende og fornuftige.

– Det er et ganske stort ansvar å legge på unge skuldre.

Kollapsen

Karaktersnittet på 5,8 fra videregående skole fører Tiril enkelt inn på journaliststudier i Volda. Det store smilet og de høye skuldrene blir med.

Hun vil være best på skolen, studentradioen, student-TV, arrangere revy, festival, ha treningstimer på det lokale treningssenteret. Samtidig. Ingenting kan stoppe henne. Virker det som.

Hun smiler litt når hun tenker tilbake på den absurde dagen.

Dansende, midt i en zumba-time, har den 19 år gamle kroppen fått nok. Hun kollapser. Tilbake på hybelen gråter hun for første gang på åtte år. Brått er studietiden over. Livet raser sammen.

– Det var et sort hull.

Plagede studenter

Det siste året har ekstra mange unge hatt det ekstra vanskelig på grunn av korona. I en studentundersøkelse svarte titusenvis av norske studenter at de har alvorlige psykiske plager.

Av fysiske plager er trøtthet og lite energi vanligst, ifølge Ungdata-undersøkelsen fra 2020. Tett fulgt av stress. Akkurat dette er ikke noe nytt. De siste årene har mange unge rapportert om at de plages av stress og press.

Rått eventyr

19 år gammel ligger Tiril utbrent i sengen hjemme hos foreldrene og stirrer i taket i et helt halvt år. Hun har så vondt at hun ikke vil leve. Ensomheten spiser av henne. Hun hater den hun er.

Moren sender henne etter hvert til en terapeut. Det er på tide å dykke ned i det mørke hullet. Det blir et vendepunkt. Terapeuten hjelper henne å jakte på gleden igjen.

Gradvis kommer gnisten tilbake. Tiril legger merke til at bladene på trærne plutselig ser annerledes ut. Et innfall fører henne til en raw food-festival, selv om hun ikke aner hva raw food er. Der blir hun inspirert til å utforske plantebasert og rå mat. Så smått begynner hun å bake rå kaker.

Herfra tar det ikke lang tid før det står et kjøleskap i stua, fullt av kaker. Klokkeslett blir plutselig uviktige.

Tiril er helt oppslukt.

«Tenk å leve av dette.» Hun våger knapt å tenke tanken.

Likevel begynner Tiril å sykle rundt og selge kakene i Oslo. De blir raskt populære. En kafé kjøper dem inn. Ballen begynner å rulle. Plutselig skjer ting fort.

– Jeg har vært heldig som har hatt en ressurssterk familie, forteller hun.

Faren hjelper til med å finne et lokale på Adamstuen. Oslo Raw er født.

Positivt stress

Det er nå stresset tar en annen form. 12-timersdagene føles ikke lenger stressende og pressende.

– Jeg jobbet ut fra noe som var gøy.

Her kommer vi inn på noe viktig. For ikke alt stress er negativt.

Myten om at stress bare er farlig for oss har slått litt for kraftig rot, mener Per-Einar Binder, professor i psykologi ved Universitet i Bergen.

– Jeg har møtt mange unge som er stresset over at de er stresset, fordi de har hørt at stress er så skadelig, sier han.

Stress kan også være bra. Den amerikanske psykologen Kelly McGonical har skrevet en hel bok om fordelene ved stress. Hun definerer det slik: «Stress er det som skjer i hjernen og kroppen din når noe du bryr deg om står på spill». Det viktigste er at man får hvile eller koble av etterpå.

Slik funker det:

Når vi er stresset, for eksempel når det er fare på ferde, gjør kropp og sinn seg klar for innsats.

«Fight-or-flight-responsen» er en kjent fase som fra gammelt av har hjulpet oss i livsfarlige situasjoner.

Da skiller kroppen ut de viktige hormonene kortisol og adrenalin.

Dette hjelper oss egentlig, som når vi skal trene, eller prestere. Forutsetningen er at vi får hvile eller koblet av etterpå.

Kronisk stress er derimot ikke bra for hjernen. Du kan få problemer med oppmerksomheten og bli deprimert, eller bli mer utsatt for sykdom som hjerteproblemer, demens og overvekt.

Heldigvis klarer de fleste å roe ned lenge før det går så langt.

Sykeliggjøring

Det har vært mye snakk om «generasjon prestasjon» de siste årene. Det gikk så langt at psykologiprofessor Ole Jakob Madsen skrev en bok om begrepet, selv om han aller helst ikke vil at vi skal bruke det.

For når vi i mediebransjen skriver saker om at det er så mye stress og press blant unge kan det bli slags selvoppfyllende profeti.

– Det er en fare for sykeliggjøring. På den ene siden vil man at flest mulig skal få hjelp. Det er viktig å fokusere på det som er underbelyst. Men nå er stress, press og psykiske plager en del av unges språk. Det kan gå for langt, ved at stadig flere kjenner seg igjen i symptomer.

– Bør jeg egentlig ikke skrive denne saken?

Han ler.

– Jeg skjønner at det er velment, og det kan være til hjelp å få flere til å snakke om følelser. Men dette er komplekst, sier han.

Professoren ønsker mer nyansering.

– Nå er jo også livsmestring inn i skolen. Blir det da mer press på de unge, om at de må mestre det å mestre livet?

– Det er noe paradoksalt over det. Det finnes to måter å redusere stress: Utstyre elevene med bedre forutsetninger for å takle kravene, eller endre kravene. Jeg er redd for at man begynner å snakke om skolestress som en utfordring hvor de unge «bare trenger de viktige verktøyene», i stedet for å endre på kravene.

Gi mer faen

Det har også blitt mer populært å råde unge til å gi mer faen. Men kan alle det?

Madsen mener dette er enklest for unge som tilhører den øvre middelklassen. Å være flink på skolen er den sikreste veien for å komme seg opp og frem. Å gi faen fordrer kanskje foreldre eller et nettverk som støtter en fase med utforskning.

Ikke alle har den muligheten. Er du gutt fra en familie med dårlig råd er det langt større fare for at du får en psykisk lidelse. Disse guttene snakker vi mindre om.

– Vi ser det vi nesten kan definere som generasjon stagnasjon. Guttene som ikke er ressurssterke har de største plagene. Men det er mindre klikkvennlig, sier psykologiprofessoren.

Så hvorfor skriver vi så mye om jenter som Tiril? Fordi år etter år har stadig flere unge jenter rapportert om psykiske plager, viser Ungdata-undersøkelsene.

Madsen sier presset spesielt mange jenter kjenner på fører til denne økningen. Noe man også skal ta på alvor.

Selvopptatt

For Tiril gikk det så langt at hun ble syk av det. Hun føler seg privilegert som fikk tid til å jobbe gjennom utfordringene sine med familien som støttespillere.

– For min del har det vært grunnleggende å ha dem. Uten dem hadde det blitt en annen historie. Men det kunne gått vel så bra.

Hun innrømmer at man fort kan bli litt selvopptatt. Derfor ble det viktig å skape noe som kunne ha en betydning for flere. Den meningen fant hun i å bygge opp kafékjeden. Skape en arbeidsplass for folk. Spre kunnskap om helse og livsstil.

– Man blir ikke lykkelig av å bare fylle sine egne behov.

Oslo Raw ble en suksess på rekordtid. Det tok ikke lang tid før forlaget Gyldendal sto på døra og ville gi ut bok. Nå har det blitt to bøker.

Lenge så alt så ut til å kun gå én vei: oppover. For både henne og bedriften. Partneren Christoffer ble en del av businessen, hun ble gravid.

Så kommer januar 2020.

Samme måned som lille Molly blir født opplyser kinesiske myndigheter om at et nytt koronavirus er påvist.

Tilværelsen som nybakt mor er krevende. Tiril vil helst bare nyte bobla. Nyhetssendingene på TV tvinger henne ut av den.

Plutselig har smitten nådd Norge for alvor og nedstengingen blir et faktum.

«Fuck», tenker hun.

For Tiril har også en annen baby å passe på. Oslo Raw.

Året blir fylt av kontraster. Permitterte ansatte. Lange arbeidsdager. Innimellom slagene prøver hun å nyte livet med datteren.

Kafékjeden er en forlengelse av henne. Hun gir alt. Det koster.

– Å permittere mange gjorde vondt. Vi er et lite foretak hvor de fleste kjenner hverandre godt, og det er jo levebrødet til folk.

Det holder på å gå helt galt igjen.

På et tidspunkt sitter hun og ammer datteren hos mentoren. Kroppen har gått inn i sjokkmodus. Hun forstår ikke hvordan hun skal holde motet oppe for de ansatte.

– Jeg ville knekke.

Oppvasken

Koronakrisen hadde ført til konstant uro og kronisk stress. Hun kom seg ikke ut av «fight or flight»-modusen. Det gikk så langt at Tiril fikk store fysiske plager med mage og tarm.

– Det var etterslep etter et jævlig tøft år. Jeg forsto at det var alvorlig. Jeg kunne ikke lenger bare løpe etter krise på krise.

Alle varsellampene blinket rødt. Men hun hadde vært der før. Denne gangen visste hun hva som måtte til.

– Det å ha vært helt nede på bunnen setter ting i perspektiv, og nå har jeg vært nede to ganger. Løsningen var å be om hjelp raskere.

Pandemien har ikke bare tvunget Tiril til å ta grep om egen hverdag. Det ble også en tid for å rydde opp i bedriften.

– Jo mer vi ryddet, jo mer fant vi. Nå er vi i gang med en fullstendig omstrukturering.

De første par årene surfet hun på en ja-bølge.

– I gode tider lener man seg tilbake, koser seg med Instagram og sånt, men det siste året har jeg konfrontert meg selv som leder hver dag, og tatt en del harde avgjørelser. Det viktigste for meg er å gjøre det rette for planeten, de ansatte og kundene.

Det har ikke bare vært enkelt. Noen har også gått.

– Vi er dypt takknemlige for alle som har vært med på reisen så langt. Det har vært litt av en prosess. Vi tar med oss det som er bra videre.

Motstandsdyktig

Tiril trodde man måtte ha utdanning for å gjøre det bra i livet. Nå har hun klart å bygge opp den største plantebaserte kafékjeden i Skandinavia.

Nedstengingen ble tøff, men da landet åpnet igjen sto kundene og ventet. For det takker hun teamet hun har i ryggen.

– De har levert og levert. Kriser fører også med seg gode ting, forteller hun.

– Hvordan unngår du å bli utbrent på nytt?

– Jeg er glad jeg gikk på smellen da jeg var 19 år. Det har hjulpet meg takle korona. Men jeg hadde aldri klart det uten hjelp fra alle rundt.

Frykten for nye nedturer er ikke like stor.

– Jeg har blitt motstandsdyktig mot mørket. Jeg håper de som leser dette blir motivert til å fortsette, selv om det er tøft.

Er du en av dem som føler på mye stress i hverdagen? Her er noen gode tips: