Slik var de hemmelige gisselforhandlingene mellom Norge og IS

25. mars 2015: En overraskende e-post dumper ned i postkassene til en rekke adresser rundt om i Europa.

Mottakerne har en ting til felles: Året før har de klart å forhandle fri gisler fra IS. Gislene ble blant andre holdt av den beryktede Jihad John.

Nå, nesten et år senere, bruker gisseltagere den samme kanalen igjen for å varsle om at de har et norsk gissel.

NRK har fått tak i e-posten som trolig ble det første beviset norske myndigheter fikk på at Ole Johan Grimsgaard-Ofstad var tatt av IS.

I flere måneder har UD forhandlet med ukjente opprørsgrupper. Nordmannen har nemlig vært kidnappet siden januar. Men IS er noe annet. Hjertet synker i brystet på myndighetene, som forsøker å finne ut hvem i IS som holder nordmannen.

I dag kan NRK fortelle nye og ukjente detaljer fra disse forhandlingene, og hvordan lille Norge med ett ble interessant for amerikansk og britisk etterretning, som jaktet på Jihad John.

Informasjonen stammer fra kilder som enten har sittet tett på prosessen, eller som kjenner innholdet i dem.

Hemmelige forhandlinger

På tidspunktet nordmannen reiste inn i Syria, januar 2015, er faren for å bli tatt som gissel overhengende, og det tar ikke lang tid før nordmannen blir kidnappet. De første månedene blir han holdt av en eller flere ukjente opprørsgrupper.

Men når Utenriksdepartementet forstår at nordmannen er solgt til IS, skjønner de at det trolig er over.

Forhandlerne ber om bevis på at nordmannen lever, og får stille spørsmål bare Grimsgaard-Ofstad kan svare på. Gisseltagerne krever løsepenger og at Norge trekker seg ut av koalisjonen mot IS.

I strategigruppa blir det etterhvert klart: Nordmannen kommer – med stor sannsynlighet – til å bli drept.

De baserer det på egne undersøkelser og gisselhistorikken til IS. Den forteller en tydelig historie. Betaler man det IS ber om, lever gisselet. Betaler man ikke, blir gisselet drept. Norge har ikke tenkt til å betale.

Foreldrene til Ole Johan får den tunge beskjeden: Sannsynligheten er høy for at sønnen deres ikke kommer levende ut av Syria.

Så langt har IS skåret halsen over, brent, druknet og skutt gislene sine. Bare fantasien kan sette grenser for hva de vil finne på med nordmannen.

Menneskejakten

På dette tidspunktet er den britiske bøddelen Jihad John selve symbolet på ondskapen IS er i besittelse av. Det er han som vifter med kniven og fremfører propaganda, og det er han som skjærer hodet av de vestlige gislene.

Britisk og amerikansk etterretning jobber døgnet rundt for å finne og drepe Mohammed Emwazi, IS-bøddelen mediene har døpt Jihad John.

– Han ble symbolet på bestialiteten til IS. Han var en britisk statsborger, og ble et prestisjeprosjekt for britene og amerikanerne. Han seilte opp som den viktigste symbolske personen å ta ut, sier NUPI-forsker Erik Reichborn-Kjennerud.

Høsten 2014 er altså å finne og drepe Jihad John et av hovedmålene til britene og amerikanerne. Men hvor er han? En massiv, men stille, menneskejakt foregår.

De hemmelige tjenestene regner med at Jihad John befinner seg i nærheten av Raqqa. Etterretningsagenter og kilder på bakken i Syria leter med lys og lykte etter briten. Men å samle informasjon fra IS-hovedstaden skal vise seg svært vanskelig. De tar i bruk signaletterretning, ifølge den britiske avisa The Telegraph.

Det er bare USA og Storbritannia som har et slikt våpen i hende. Det britiske spionflyet RAF Rivet støvsuger Syria for telefonsamtaler og e-poster. I over ett år flyr det sikksakk over Syria og plukker opp informasjon. Det meste blir analysert på en topphemmelige lyttestasjon, ifølge samme avis.

Våren 2015 leter etterretningen fortsatt.

Norge deler informasjon

Norske myndigheter blir etter hvert 99 prosent sikre på at det norske gisselet blir holdt av gruppen som fikk kallenavnet «The Beatles» av sine tidligere gisler, ifølge NRKs kilder. Denne gruppen var Jihad John også en del av.

At gisseltagerne bruker den samme kommunikasjonskanalen som tidligere, og at de bruker samme ord og uttrykk som i andre saker, er noe av det som gjør norske myndigheter nesten sikre på at nordmannen sitter hos samme gruppe.

Utenriksdepartementet sier i dag at de aldri fikk sikker informasjon om hvem som holdt gisselet.

– Vi vet at det er ISIL. Men de som sitter med helhetsbildet er veldig tydelige på at vi ikke kan bekrefte eller gjøre det overveiende sannsynlig at Jihad John var involvert i saken, sier kommunikasjonssjef i UD, Frode Andersen. Han kaller NRKs opplysning for «overraskende».

På et tidspunkt i 2014 holdt IS 24 vestlige gisler på nesten samme sted utenfor Raqqa. Men når forhandlingene om det norske gisselet pågår, er de fleste av dem enten løslatt mot løsepenger eller drept. Det gjør den norske kontakten verdifull.

Norge blir med ett svært interessante for internasjonale etterretningspartnere, ifølge kilder tett på prosessen.

Nå skal Norge ha kontakt, direkte eller indirekte, med et av de heteste målene for USA og Storbritannia: Den sortmaskerte bøddelen fra propagandavideoene til IS. Mannen som har drept deres statsborgere foran en hel verden.

Etterretning er en vare. Informasjon byttes nasjoner imellom. Norge må ofte spørre storebror USA eller Storbritannia om å få etterretning. Vi har sjeldnere noe å gi. Men nå har Norge noe britene og amerikanerne vil ha.

Utenriksminister Børge Brende skal ha klargjort strategien: Hold Ole Johan i live så lenge som mulig.

Årsaken er ikke at de tror han kan forhandles fri, men av to grunner. Den ene er håpet om at noe uventet skal skje som kunne løse situasjonen. Det andre: Få så mye etterretning som mulig.

Det blir et mål å få og sende så mange e-poster som mulig. E-tjenesten vil ha beskjed hver gang det kommer en e-post fra gisseltakerne. Så fort som mulig. Adressen blir døgnkontinuerlig overvåket og teknisk informasjon registrert og sendt videre så fort det kommer. Det blir også avtalt når e-poster skal sendes til IS.

– Det er en påstand som kommer fra NRK. Den kan ikke jeg bekrefte eller gå inn på, sier kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet, Frode Andersen om det NRKs kilder forteller om informasjonsdeling.

Hvorfor holdt man på med å forhandle med IS når man uansett ikke ville betale løsepenger?

– Det viktigste i en gisselforhandling er jo liv og helse for gisselet. Ved å avslutte forhandlingene så ville det vært en mye vanskeligere situasjon for gisselet enn å fortsette å forhandle og håpe å finne en løsning.

Prisen går ned

Raqqa, sommeren 2015: Nordmannen sitter på en stol med bandasjerte hender. Hendene holder han på bordflaten. Hjemme i Norge vet myndighetene at han etter alle solemerker blir torturert. Historier fra tidligere gisler viser det.

Nå får de bildene som beviser torturen. I to omganger amputerer IS av fingre på hendene hans og sender bildene til Norge.

Myndighetene diskuterer: Er det etisk riktig å trekke forhandlingen ut? Hvor langt kan vi strekke strikken til det beste for fellesskapet? Å avslutte forhandlingene blir sett på som aktiv dødshjelp. De bestemmer seg for å fortsette.

UD forsøker å holde håpet oppe. Selv om de vet at en forhandlingsløsning er nærmest umulig, jobber de langs flere spor. Det blir et mål at Ole Johan ikke skal bli drept på en «spektakulær» måte.

De forsøker å finne personer som kunne påvirke gisseltagerne. Hvem kjenner Jihad John? Hvem kunne påvirke ham?

Ansatte i UD, på ambassadene og i E-tjenesten blir bedt om å tenke på alle sine kilder.

De forsøker også å senke verdien til Grimsgaard-Ofstad. De prøver med budskapet: Dere har tatt feil mann. Det norske folket bryr seg ikke. Regjeringen bryr seg ikke.

Men IS biter ikke på. Uansett hva myndighetene forsøker på, er svarene i samme tone. E-postene er korte og konsise: Det spiller ingen rolle hva dere sier. Betal, ellers dreper vi ham.

UD forsøker likevel å forhandle ned prisen på Grimsgaard-Ofstad - noe de lykkes med. Det første pengekravet, fra juni 2015, er på 10 millioner euro, rundt 88 millioner kroner, viser dokumenter NRK har fått tilgang til.

I tidligere forhandlinger om vestlige gisler har ikke IS veket en tomme på utgangsprisen. Men i slutten av august senker IS kravet betydelig.

De vil ha tre millioner euro, rundt 26 millioner kroner, for nordmannens liv. Samtidig truer de med at de vil publisere henrettelsen av gisselet dersom Norge ikke betaler.

Gjemmer seg for droner

Den samme sommeren har en rekke droneangrep satt en støkk i IS. De blir mer paranoide og nøye på hvordan de kommuniserer med omverdenen.

Etter at den første britiske IS-krigeren blir drept av en drone, skriver en av hans kamerater i Syria en guide for hvordan IS-medlemmer kan unngå samme skjebne. Der uttrykker kameraten irritasjon over «brødre som er for avslappede» og dermed setter andre i dronefare.

I rask rekkefølge tar dronene ut britiske IS-medlemmer. En i juni og to i august.

Jihad John er åpenbart klar over faren fra himmelen. Ved et tilfelle skal han ha løpt til en fotballbane og blandet seg med spillerne for å unnslippe det han trodde var et nærstående angrep, ifølge den britiske avisa Daily Mail.

Men i løpet av sommeren eller tidlig høst klarer han ikke å skjule seg mer, ifølge britiske medier. Britisk etterretning har funnet ut hvor Jihad John er. Nå vil de ikke slippe ham ut av syne.

Han er intetanende om at droner og spionfly følger med fra lufta, og at spioner på bakken følger med.

Nå er det bare å vente på det rette øyeblikket.

En annonse i et propagandablad

12. november 2015: Øyeblikket kommer en sen kveld i november. Klokken 23:40 får droneoperatørene beskjed om å «ta ut» Jihad John. Bilen han sitter i, er på vei mot klokketårnet i IS-hovedstaden Raqqa, stedet der terrorgruppa har gjennomført en rekke henrettelser.

Det går så fort at han ikke kan ha skjønt hva som var i ferd med å skje. Hellfire-raketten sørger for at han bare er en «våt flekk på bakken», som Pentagon skal ordlegge seg senere.

– Dette er betydningsfullt fordi han var en slags IS-kjendis, ansiktet til organisasjonen, sier Steve Warren, en talsmann for Pentagon, dagen etter.

Det norske gisselet er fortsatt i live, men ikke lenge. Eksakt tidspunkt er ikke kjent, men få dager senere blir Ole Johan Grimsgaard-Ofstad henrettet.

Bildet blir publisert i Dabiq, propagandamagasinet til IS. Ingen video, ingen brenning, ingenting spektakulært. Et bilde av en død mann i gul drakt på nest sist side.

Utenriksdepartementets kommunikasjonssjef sier myndighetene gjorde alt de kunne for å redde Grimsgaard-Ofstad.

– Det var en veldig vanskelig sak. Vi hadde en stor mengde mennesker som satt i krisestab og jobbet med denne saken i nesten 11 måneder. Når det tragiske utfallet kom, så er det noe som er tungt for alle som var involvert. Vi hadde håpet at vi skulle klare å løse det, det klarte vi ikke. Når det er sagt så er det ene og alene ISIL som ansvaret ligger på. Det var de som drepte Ole Johan, og de som utførte de mest grufulle handlingene før drapet. Det ansvaret vil aldri kunne ligge noe annet sted, sier Frode Andersen.