Skandinavia strammer inn

– Du mener kappløpet mot bunnen? Alle er i ferd med å nå bunnen, sier grenseforsker Gerd Battrup ved Syddansk universitet.

Danmark, som lenge var strengest i klassen, har nylig innført enda strengere regler. Sverige, som har mottatt desidert flest flyktninger, har gjort en helomvending fra liberal til restriktiv. Også Norge har hastevedtatt innstramminger for å få kontroll over situasjonen ved Storskog.

For norske myndigheter er det et uttalt mål at Norge ikke skal framstå som mer attraktivt enn andre land.

Men hva skjer når alle strammer inn samtidig? Og kan man slå fast hvilket land som er strengest? Vil innstrammingene føre til færre asylsøkere? Hjelper det med grensekontroll?

Før vi forsøker å gi svar på noen av spørsmålene som melder seg, må vi først se på hvilke innstramminger de skandinaviske landene gjør og hvorfor det skjer.

Norge: Grensekontroll og hastevedtak

• 21 946 har søkt asyl i løpet av årets ti første måneder

«Norge får Europas strengeste asylpolitikk» kunngjorde Frp sist uke.

Samme dag som lovendringene ble hastevedtatt, samlet et betydelig stortingsflertall seg bak 18 tiltak for å møte flyktningkrisen. Forliket åpner blant annet for svakere trygderettigheter for flyktninger, mer bruk av midlertidig opphold og strengere regler for familiegjenforening.

• Dokument: Dette er asylforliket

Situasjonen ved grensa til Russland gjør at de norske tiltakene skiller seg ut skandinavisk sammenheng. Så langt i år har rundt 5000 asylsøkere kommet over grensa ved Storskog i Finnmark. Siden mange av dem har hatt lovlig opphold i Russland, endres loven slik at denne gruppen nå skal sendes tilbake.

Fra nå av skal også afghanere og irakere som kommer over grensa fra Russland automatisk regnes som «åpenbart grunnløse» og bli hurtigbehandlet selv om de mangler oppholdspapirer fra Russland.

Tirsdag kunngjorde også regjeringen at det innføres grensekontroll på ferger fra Danmark, Sverige og Tyskland, samt ved populære innfartsveier.

Danmark: Strammer ytterligere inn

• Ca 13 000 har søkt asyl i løpet av årets ti første måneder

Mange husker bildene av syriske flyktninger som gikk til fots gjennom Danmark mot Sverige fordi de heller ville søke asyl i der. Danmarks stenge asylregler fikk delvis «æren» for at mange tilsynelatende kviet seg for å bli i Danmark.

Men fra august til september økte antall asylsøkere i Danmark med nesten tusen, fra 1825 til 2761. I oktober kom opp mot 3500, og TV2.dk rapporterer om rekordstore ankomster også i november.

Asylveksten setter mindretallsregjeringen til Lars Løkke Rasmussen (V) under press.

Innstrammingene de innførte da de kom til makten har så langt ikke hatt ønsket effekt, og regjeringen frykter å framstå som løftebrytere dersom de ikke får antall asylsøkere ned.

Med støtte fra blant andre Socialdemokratiet har de nylig vedtatt 13 hastetiltak (se faktaboks).

Blant de mest omstridte forslagene er privat maktutøvelse mot asylsøkere, og mindre makt til domstolene når det kommer til frihetsberøvelse av utlendinger.

Tross kraftige protester fra menneskerettighetsorganisasjoner forhandler partiene nå om ytterligere innstramminger.

• Dokument: Dette er danskenes 34 innstrammingsforslag

Regjeringen ønsker for eksempel langt strengere krav for permanent oppholdstillatelse og familiegjenforening. Danske Røde Kors advarer i Politiken mot en «veldig, veldig, veldig stor humanitær katastrofe» dersom forslagene blir vedtatt.

Sverige: Presset til innstramminger

• 112 264 har søkt asyl i løpet av årets ti første måneder

Den svenske visestatsministeren Åsa Romson fra Miljøpartiet kjempet mot tårene da hun presenterte Sveriges innstramminger tirsdag.

– Dette er ikke en avgjørelse vi vil fatte, dette er en avgjørelse vi er tvunget til å fatte, sa hun på pressekonferansen.

Sverige er landet i Europa som tar imot flest asylsøkere sammenlignet med folketallet. Fra 1. januar til 1. november har over 112 000 mennesker søkt asyl i landet, og mottakssystemet har fullstendig kollapset. Myndighetene slår alarm om at de ikke kan tilby bolig til alle som kommer.

De enorme ankomsttallene har tvunget regjeringen til å innføre det som med svenske øyne er drastiske tiltak. Midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere og null familiegjenforening for krigsflyktninger satt langt inne for Miljøpartiet å gå med på.

Hvordan påvirker nabolandene hverandre?

Allerede samme dag som Sverige varslet om kraftige innstramminger, krevde Dansk Folkeparti enda flere restriktive tiltak i Danmark.

– Hvis svenskene kommer opp på nivå med oss, må vi stramme ytterligere til i forhold til det som nå ligger på bordet, sier innvandringspolitisk talsmann Martin Henriksen til Jyllands-Posten.

Også i Norge følger politikerne nøye med på hva som skjer i andre land.

– Utgangspunktet vårt er at vi skal være strengest i Europa, og at vi skal ha en streng innvandringspolitikk. Dette har vi kjempet for i 30 år, sa lederen i kommunal- og forvaltningskomiteen, Helge André Njåstad fra Frp, til NRK sist uke.

I internasjonal presse brukes det engelske begrepet «Beggar thy neighbour» for å beskrive det som nå skjer i Skandinavia og Europa.

Uttrykket brukes normalt når ett land forsøker å bøte på sine økonomiske problemer gjennom tiltak som forverrer de økonomiske problemene i andre land. I denne sammenhengen betyr det at landene bevisst forsøker å vende strømmen av asylsøkere vekk fra seg selv og mot andre land.

Vil innstrammingene føre til færre asylsøkere?

Ifølge postdoktor ved «Centre for advanced migration studies» ved Universitetet i København, Martin Lemberg-Pedersen, blir ikke resultatet færre flyktninger til Europa, men at de som kommer ender opp som internt fordrevne også her.

– Vi er vitne til en historisk krise. Rundt 10 millioner syrere har flyktet, mange er internt fordrevet, mens andre oppholder seg i nabolandene. Strengere regler vil ikke avskrekke dem fra å komme til Europa, fordi det de flykter fra er så mye verre, sier Lemberg-Pedersen til NRK.

Fra april 2011 til oktober 2014 har over 680 000 syrere søkt asyl i Europa, viser en oversikt fra UNHCR. Ankomstene har vokst kraftig den siste tiden, men fortsatt har bare ti prosent av dem som har flyktet fra Syria søkt tilflukt i Europa.

Er det mulig å si hvem som er strengest?

Tidligere kunne man gå ut fra at Danmark hadde den strengeste politikken, Sverige den mest liberale, mens Norge lå et sted midt imellom.

Mens Sverige for eksempel fra 2013 ga alle syrere permanent oppholdstillatelse med rett til familiegjenforening, gikk Danmarks da sosialdemokratiske regjering inn for at flyktninger fra land i borgerkrig som ikke er individuelt forfulgte kun skal få midlertidig oppholdstillatelse i ett år.

Men nå står lignende forslag på trappene i Sverige.

Ingen av migrasjonsforskerne NRK har vært i kontakt med mener de kan svare på hvem som har den strengeste asylpolitikken i Skandinavia nå.

– Det er ikke store forskjeller, og bildet endrer seg raskt, sier Joakim Ruist, som forsker på internasjonal migrasjon ved Handelshøyskolen ved Göteborgs universitet.

Lovverket er komplekst, og mange tiltak er ennå ikke satt ut i livet eller endelig vedtatt i nasjonalforsamlingene.

– Det blir som å sammenligne hypotetiske scenarioer, sier Lemberg-Pedersen i København.

Hva skjer når alle strammer inn samtidig?

I prinsippet kan strengere regler i ett land føre til at færre søker seg akkurat dit, mener migrasjonsekspert Jørgen Carling ved PRIO. Men det avhenger av at landene rundt ikke gjør de samme innstrammingene.

– I teorien kan norske myndigheter begrense ankomstene til Norge og få andre land til å framstå som mer attraktive. Dersom Norge framstår som et land der et er ille å være asylsøker og vanskelig å få opphold, kan det tenkes at asylsøkerne heller velger Danmark eller Sverige. Men den effekten forsvinner jo hvis andre land tar samme grep, sier Carling.

– Men kan det ikke føre til at færre grunnløse asylsøkere kommer?

– Det er vanskelig å si. Noen kan man klart si på forhånd at er grunnløse. Men mange er i en gråsone. Ofte er det norske politiske hensyn, og ikke bare forholdene i landet som asylsøkeren kommer fra, som avgjør om vedkommende blir vurdert å ha beskyttelsesbehov, sier Carling og viser til at norsk returpolitikk påvirkes av returpolitikken til våre naboland.

Hjelper det å innføre grensekontroll?

11. november innførte Sverige grensekontroll ved Øresundbroen og ved fergeleiene i Skåne. Tirsdag denne uken utvidet Sverige ID-kontrollen til busser og tog.

Samme kveld kunngjorde den norske regjeringen at også Norge innfører grensekontroll på ferger og populære innfartsveier.

– Jeg forstår godt at Sverige har innført grensekontroll, men jeg synes ikke den norske regjeringen har klart å forklare det godt nok innenfor rammene av Schengen. Det er ikke en like stor krise i Norge som i Sverige, sier Gerd Battrup, førsteamanuensis ved Institutt for Grenseregionsforskning ved Syddansk universitet.

Justisdepartementet viser til artikkel 25 i Schengen som åpner for en tidsbegrenset grensekontroll «når en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet i en medlemsstat krever øyeblikkelig handling».

Men tiltaket følger først og fremst føre-var-prinsippet. Når Sverige strammer inn, er norske myndigheter bekymret for at asylsøkere som før hadde «söta bror» som førstevalg, nå setter kursen mot Norge.

Den danske regjeringen har en annen holdning. Ifølge Lemberg-Pedersen ønsker den danske regjeringen heller at asylsøkerne bruker Danmark som transitt på vei til Norge og Sverige.

– Når man har grensekontroll, så må man også skille mellom de som har et legitimt beskyttelsesbehov, og dem som ikke har det. Hvis man lar dem passere, så slipper man det, sier han til NRK.

Hvorfor er Dublin-avtalen under press?

Danskene er ikke alene om å la flyktninger og migranter krysse grensene på vei mot andre, mer attraktive land.

Men dersom asylsøkerne kan reise fritt uten å bli registrert, rakner grunnlaget for Dublin-avtalen som slår fast at søknaden skal behandles i det første landet asylsøkeren kommer til.

Her hjemme er statsminister Erna Solberg mektig lei av slapp registrering i andre land. Hun åpner for å avvise asylsøkere dersom EU ikke får kontroll over situasjonen.

Samtidig har land som Hellas og Italia, som er ankomstland til de mange tusen som tar den farlige sjøveien til Europa, gjort det klart at de ikke makter å ta ansvar for alle som kommer.

Hva gjør EU med saken?

Ett spor er å hjelpe landene asylsøkerne kommer fra, slik at færre søker en ny framtid i Europa. På et toppmøte på Malta i midten av november ble det klart at EU skal gi minst 1,8 milliarder euro til økonomisk vekst og sysselsetting i Afrika. En lignende avtale med Tyrkia, som huser rundt to millioner syriske flyktninger, er også på trappene.

Det er altfor tidlig å si om EU lykkes i å «kjøpe seg ut» av situasjonen. I mellomtiden fortsetter migranter og flyktninger å komme til Europa.

Så langt har EU hatt store problemer med å finne felles løsninger som hindrer skjevfordeling og sikrer asylsøkerne en rettssikker behandling.

Nå ser det også ut til å rakne for ett av de få punktene de har blitt enige om: Kvotefordeling. I starten av september ble de enige om å fordele 120 000 asylsøkere mellom medlemslandene.

Men to måneder senere var bare 135 fordelt. Ifølge NTB skyldes tregheten delvis at de nye registreringssentre ved grensene, såkalte hotspots, ikke fungerer ennå.

Samtidig stritter landene i Øst-Europa mot hele ordningen. Nylig har også den danske statsministeren varslet at Danmark går bort fra løftet om å ta imot 1000 flyktninger.

Hva skjer når samarbeidet rakner?

Resultatet av et handlingslammet EU er at landene selv gjeninnfører grensekontroll og strammer inn asylpolitikken.

– Da står man til slutt igjen med et Schengen-system som har brutt sammen, og ingen fri ferdsel over Schengens grenser. Alle vet hvordan det vil ramme Sveriges og kontinentets økonomi. Det vil bli så smertefullt at man må ta tak i problemet, sier Joakim Ruist ved Handelshøyskolen ved Göteborgs universitet.

Først når EUs fire friheter, med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer, dør, tror han at samarbeidsånden vekkes til live.

– Hvis hvert land skal løse dette isolert, med egne innstramminger, vil det ikke gå. Da får vi ikke mye EU igjen, med fri ferdsel mellom landene, sier Ruist.