28. januar

– Dette viruset er et beist, så det er best å passe godt på.

Andy synes det lukter klor i leiligheten. Håndtak, dører, dusjkabinettet, gulvet, møbler, og ikke minst utstyr skal vaskes før hun ønsker kunder velkommen.

Hun er sexarbeider, og selger tjenester det ikke er lov å kjøpe. Likevel har Andy i en årrekke hatt mange kunder i Norge – og noen under koronapandemien.

Hun er vant til å «gi mye», sier hun. Men nå kommer helsa først.

– Å være koronavennlig betyr å være hygienisk. Å vaske før og etter besøk, og å bruke maske når det er nødvendig. Og så må vi droppe flere tjenester som er risikable, sier hun.

I mars i fjor, hadde hun selv korona. Det siste hun vil er å smitte noen andre.

Derfor har hun under pandemien fokusert mest på massasje og såkalt «dominering», forteller Andy, som mener slike tjenester gjør det lettere å holde noe avstand.

Men er det mulig å selge sex og samtidig følge koronaregelverket?

Fra grått til helsvart

I dag er det lovlig å selge sex her i landet. Da samfunnet stengte ned i mars, var reglen en annen: Det ble innført et midlertidig forbud mot sexsalg.

Et allerede grått yrke ble helsvart.

Gateprostitusjonen ble halvert, og mange sexarbeidere fjernet annonsene sine fra nett, kunne Pro senteret, som hjelper sexarbeidere i hovedstaden, fortelle.

For lønnskompensasjon er en ikke-sak for dem som selger sex og seksuelle tjenester. Heller ikke etter at Folkehelseinstituttet i en risikorapport luftet forslaget om å gi sexarbeidere økonomisk hjelp fra Nav.

Det midlertidige forbudet ble opphevet i slutten av april. Flere av Andys kunder lot likevel vente på seg. Og ikke bare på grunn av forbudet mot kjøp av sex, som har vært gjeldende siden 2009.

– Folk har familier og barn, og er redde for viruset. Så vi hadde langt mindre arbeid i fjor.

I tillegg kom det gjennom året nye innreiserestriksjoner. En utfordring for de i Andys bransje som kun oppholder seg periodevis i Norge, før de reiser hjem igjen eller videre til et annet land. Flere av dem har få alternativer og kan være i en utnyttingssituasjon, ifølge Pro sentret.

Noen av dem, har blitt sendt raskt ut igjen av politiet.

Andy hadde aldri trodd hun skulle bli en del av statistikken.

Minst 53 personer bortvist

«Sexarbeider bortvist fra Norge», står det i overskrifter 8. januar. Og hendelsen er ikke enestående:

Tall NRK har hentet inn fra samtlige politidistrikter viser at minst 53 sexarbeidere har blitt bortvist under koronapandemien. 15 personer har blitt internert på politiets utlendingsinternat på Trandum før de ble tvangsutsendt.

Bortvisningene har skjedd av hensyn til folkehelsen, ifølge politiet.

Noen av sexarbeiderne har tatt imot flere kunder når de egentlig skulle vært i karantene, mener myndighetene.

I et sakskompleks som omfatter fire kvinner i Oslo, vurderte politiet at kvinnene hadde hatt nærkontakt med over 120 kunder i uken. Konsekvensen var internering og bortvisning.

Ellen Tvedten Jorem ved advokatfirmaet Elden var prosessfullmektig da sakene gikk i Oslo tingrett. Hun mener interneringsspørsmålet var for dårlig begrunnet.

– Det er svært mange som ikke overholder smittevernreglene i Norge uten at det betyr at de ikke evner å overholde regler eller samarbeide med myndighetene generelt. Det gjelder også for disse kvinnene, sier Jorem.

Trandum er i realiteten et fengsel, mener Jorem. Bare få dager der, kan være belastende.

Tingretten kom under tvil til at vilkårene for internering var oppfylt, og Jorem mener at kjennelsene prinsipielt sett burde vært prøvd for lagmannsretten.

– Hvis man nå ser at politiet begynner å pågripe og internere flere kvinner i denne type situasjon, er det viktig at man får en overprøving fra lagmannsretten på et tidspunkt.

Sakene får også oppmerksomhet i bransjen. På et annonsenettsted NRK har undersøkt, skriver en sexarbeider at telefonen ringer sjeldnere etter at bortvisningssakene kom opp i media.

Interesseorganisasjonen for sexarbeidere raser. Pro senteret mener politiet bruker den vanskelige situasjonen særlig utsatt grupper står i, blant annet for å nå «målene for årlige utsendelser».

Politiet opplyser til NRK at de ikke kjenner seg igjen i påstandene.

Snart skal hun endre mening.

Men først: Hvem er de som kjøper seksuelle tjenester under pandemien – og som med det risikerer å bryte både sexkjøpsloven og smittevernreglene?

Færre kunder ber om hjelp

Det er ikke bare sexarbeidere som bekymrer politiet. Også kundene utgjør en risiko. Det har blitt skrevet ut over tretti bøter til kunder siden 12. mars i fjor, viser nasjonale tall.

Hvor mange som faktisk kjøper sex, er det ingen som kan svare på. Men Sex og samfunn har kontakt med noen av dem.

I 50 år har de drevet senteret for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i Oslo. Et av tilbudene deres, er rettet mot dem som kjøper sex – og som ønsker hjelp.

– Det var nesten bom stopp av folk som kom hit og ville ha vår hjelp den 13. mars i fjor, sier assisterende daglig leder Tore Holte Follestad.

Vanligvis benytter rundt 40 personer seg av tilbudet månedlig. Så kom pandemien og de strengeste tiltakene i fredstid. Nå er antallet nede i ti.

På det jevne fikk også Andy flere avbestillinger og færre henvendelser fra kunder i fjor enn hun er vant til. Det siste halvåret har mobildisplayet på telefonen hennes likevel vist flere ukjente numre.

Årsaken er ensomhet, tror hun. Spesielt blant folk i trettiårene, sier hun basert på egne erfaringer.

– Det er rart for meg, for jeg er vant til å møte familiekarer. Den yngre generasjonen ser etter «kjæresteopplevelsen», noe som er ganske farlig for øyeblikket. Jeg taper en del penger på det, men jeg tenker det er bedre å være trygg og frisk enn å risikere noe for noen tusenlapper.

Men 9. februar skal det bli bråstopp for virksomheten hennes i Norge.

«UDI bortviser deg fra Norge»

Andy forteller at hun sitter på PC-en da hun blir pågrepet av politiet hjemme i leiligheten sin i Oslo.

Politiet, som ifølge Andy skal ha vært i området på en utlendingskontroll, mistenker at hun er i Norge for å selge seksuelle tjenester. Kontoen hun bruker for å annonsere, har hun deaktivert 30 minutter før de kommer på døra. Kontaktlistene hennes er blitt slettet fortløpende.

Til NRK sier hun at dette er av hensyn til kundene: Hun vil ikke utsette dem for en risiko. Til patruljen gir hun en forklaring som de ikke fester lit til, kommer det frem av politiets dokumenter.

Andy forteller dem også at hun har inntil fem kunder i uken. Patruljen mistenker at det er fler. Hun forteller at hun bruker beskyttelse under samleie, og av og til munnbind. Myndighetene mener hun ikke ivaretar tilstrekkelig smittevern.

Når hun blir tatt med til arresten på Grønland, er det snaue to uker siden Andy først ble intervjuet av NRK. 10. februar kontakter hun oss fra skjult nummer.

– Jeg blir deportert.

Med seg i bagasjen har hun et bortvisningsvedtak. Det klinger unektelig likt som vedtakene hun to uker i forveien mente fremsto som velbegrunnet. Da hun sa at de som bryter dagens regler, ikke bør være i landet.

«Etter en helhetsvurdering av omstendighetene i saken, finner UDI at du har brutt gjeldende regler for smittevern. Vi viser til at du har hatt et stort antall kunder, men hvor du har forklart at du ikke gjennomfører tiltak for å begrense smitterisiko», heter det i Andys vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Til NRK opplyser UDI på generelt grunnlag at de siden april 2020 har nedfelt praksis for å kunne bortvise utlendinger som utgjør en særskilt smitterisiko.

– Etterlevelse av smittevernreglene er et svært viktig tiltak for å forhindre og begrense videre utbredelse av covid-19 i Norge. Vi ser derfor alvorlig på personer som bevisst og grovt bryter retningslinjene, til tross for at de er kjent med disse, skriver områdeleder i oppholdsavdelingen Camilla Torgersen.

I dokumentene Andy har sendt til NRK, fremgår det at hun vurderes som en av dem.

Oppholdet hennes innebærer stor smittefare både for henne selv og hennes kunder, konkluderer UDI. Andy bortvises av hensyn til folkehelsen.

Selv mener Andy vedtaket er basert på antakelser. Hun føler på sjokk, og på skuffelse.

– De tror vi alle er like. Det spiller ingen rolle om du jobber selvstendig eller er del av organisert kriminalitet. Hvis de mener at sexarbeidere generelt utgjør en risiko, bør de gjøre det ulovlig å selge sex i en periode. Så kan i hvert fall vi selvstendige jenter finne en annen måte å tjene til livets opphold på.

– Det er råd på dette og ikke regler, så her må alle ta ansvar selv for å gjøre ting på en smittevernfaglig god måte. Det er så langt ned i detaljene vi kan komme. Så må folk selv forholde seg til det og gjøre det beste ut av smittesituasjonen som er i Norge, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad.

Det er mange ting som endrer seg i samfunnet under en pandemi, sier han. Og mye som ikke endrer seg.

Som salg av tjenester det er ulovlig å kjøpe.

På et av annonsenettstedene for sexsalg, har trafikken tatt seg opp siden samfunnet stengte første gangen. I midten av januar var det 326 annonser fra kvinnelige sexarbeidere, som tilbød tjenester over hele landet. Det var 90 flere enn i mars i fjor.

Da nye og strengere tiltak ble innført i slutten av januar, sank tallet til 293. Kanskje er det et tegn på at annonsørene tilpasser seg pandemien; eller på at kundene uteblir.

At også det grå arbeidsmarkedet rammes av koronapandemien, er ingen overraskelse. For Andy ble det et påskudd til å se etter nye muligheter. Målet var å selge den typen massasje det er lov å kjøpe: Å jobbe på spa.

Men tilbake i hjemlandet, er mulighetene for nytt arbeid færre.

Hun fikk overlevert et kredittkort til en venninne, som handlet sminke og sexleketøy for henne. Andy har ennå noen dager igjen i karantene, og lurer på om hun skal selge tjenester over nett – akkurat som da pandemien først inntraff.

Hun er ikke klar ennå.

– Jeg må komme meg etter denne opplevelsen. Det er på tide å sakke farten litt, og å tilbringe tid med familie og venner. Jeg lurer bare på hvorfor jeg ble bortvist nå, like før jeg skulle nå målene mine. Men jeg tror alt skjer av en grunn.