PST bekrefter russisk informasjons­operasjon mot Norge for første gang

Oslo, 10 juni. 2015: Klokken er snart 10 på formiddagen. Inn den høye tredøren i Henrik Ibsens gate 51 denne overskyede sommerdagen kommer det to ansatte som presenterer seg som representanter fra den russiske ambassaden i Oslo.

I andre etasje i Nobelinstituttet sitter den nye direktøren, Olav Njølstad, og forskningsdirektøren Asle Toje klare. De er spente på hvorfor russerne har bedt om møtet.

Det de to nobeltoppene ikke vet, er at den ene av de to russerne er i Norge under dekke av å være russisk diplomat. Egentlig er han etterretningsoffiser i den russiske utenlandsetterretningen, SVR.

– Et forfalsket brev

Oslo, januar 2017: Nobeldirektør Olav Njølstad viser NRK hvor de to russerne satt på sitt kontor under det spesielle møtet halvannet år tidligere.

I dag sier han dette om møtet, som ifølge PST var en del av en styrt russisk informasjonsoperasjon mot Norge og Nobelkomiteen:

– Jeg tror vi bare må ta inn over oss at det er mange aktører som bruker informasjon og desinformasjon som våpen. For et lite land som Norge vil det være vanskelig å beskytte seg mot dette, og finne ut hva som er falske nyheter og hva som er ekte i denne informasjonsvrimmelen.

Men hvorfor ba russerne om møtet?

To uker før møtet dukket det opp et brev på prorussiske blogger og nyhetssteder. Brevet var tilsynelatende lekket, og det hadde et eksplosivt innhold. Brevets innhold gjorde at Sputnik, som er Russlands offisielle nyhetsnettsted, presenterte overskriften: Presser Ukraina USA til å gi Nobels fredspris til Ukrainas president?

• LES OGSÅ: Mitt liv som russisk «trollmagnet»

Brevet gir seg ut for å være fra presidenten i det ukrainske parlamentet, og er rettet mot en diplomat ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Av brevet framgår det tilsynelatende at USA aktivt presser Nobelkomiteen, for å sikre at fredsprisen 2015 deles ut til Ukrainas president, Petro Porosjenko. «Det er av høyeste viktighet for herr Porosjenko å ha sikre garantier for at han vil bli tildelt prisen i 2015», går det fram av brevet.

Russiske myndigheter avviser NRKs opplysninger og kaller de «paranoide». Les hele Russlands svar lenger nede i artikkelen.

– Absurd stemning

Det er bare et problem med brevet: Det ukrainske parlamentet avviser få dager senere at de har sendt et slikt brev. USAs ambassade i Oslo sier til norske medier at de anser brevet for å være en fabrikasjon.

– Man kunne tenke seg at de som stod bak brevet ønsket å diskreditere en mulig prisvinner, det ville jo se ut som dette var en «kjøpt» pris. Eller man kunne ønske å sette Nobelkomiteen i et dårlig lys. Eller begge deler på en gang, sier Njølstad i dag.

• LES OGSÅ: Russland: – USA har drive spionasje i landet vårt

Møtet denne sommerdagen i 2015 varer en halvtime. Stemningen i rommet føles ifølge Njølstad absurd. Nobelinstituttet har allerede mistenkt at brevet er en forfalskning. Han spør russerne om de vet om brevet er falskt, men de svarer at de ikke vet. Deretter smiler de.

–Etter møtet lurte vi på om vi var utsatt for et påvirkningsforsøk, og tok kontakt med PST, forteller Njølstad til NRK.

PST fikk navnene på de to russiske gjestene, og undersøkte saken nærmere. Det viste seg at de russiske gjestene ikke hadde vært helt presise da de presenterte seg selv.

Her kan du lese hele svaret som den russiske ambassade har gitt til NRK som svar på vår reportasje:

Russlands svar på NRKs reportasje.

PST: en russisk informasjonsoperasjon

PSTs kontraetterretning har som oppgave å avdekke fiendtlig etterretningsvirksomhet mot Norge. Etter et møte med Nobelinstituttet, der PST fikk navnene på de to russiske gjestene, undersøkte kontraetterretningen saken nærmere.

– Den ene av de to som besøkte Nobelinstituttet er her i Norge under dekke av å være diplomat, men tilhører den sivile etteretningstjenesten i Russland, sier Arne Christian Haugstøyl til NRK.

Han leder kontraetterretningen i PST. Hans jobb er blant annet å avsløre spioner i Norge.

• LES OGSÅ: PST: Russland har etterretningsoffiserer i Norge

–Hvorfor var det interessant for dere?

–Det er viktig i vurderingen av hvorvidt dette var en påvirkningsoperasjon styrt av de russiske etterretningstjenestene.

–Og det er dere sikre på at det var?

–Vår vurdering var at dette var en påvirkningsoperasjon, sier Haugstøyl.

Falske nyheter

Et forfalsket brev, som fremmer russiske interesser og kort tid etterpå spres via prorussiske blogger og nettsider, etterfulgt av et plutselig besøk av russere, derav en etterretningsoffiser, på Nobelinstituttet overbeviser PST.

–I dette tilfellet ser vi bruk av falske nyheter, og et falskt brev for å diskreditere en potensiell kandidat til frerdsprisen. Det gjør denne saken alvorlig, sier Haugstøyl.

• LES OGSÅ: PST advarte representant fra Frp mot for nær kontakt med Russlands ambassade

Men hva kan ha vært motivet til Russland, med det PST kaller en påvirkningsoperasjon?

– En viktig del av etterretningstjenestenes oppgave i Norge er å påvirke beslutningstakere slik at de fatter beslutninger til fordel for Russland. I denne situasjonen mener vi at formålet har vært å sikre seg at Porosjenko ikke skulle være en aktuell kandidat til å motta fredsprisen, sier Haugstøyl.

Utelukker ikke datainnbrudd

Etter det NRK forstår mener også PST den falske nyheten om USAs forsøk på å påvirke kunne gjort det mulig for Russland å ødelegge ryktet til Norge og Nobelinstituttet, dersom Porosjenko hadde fått prisen.

Etter det NRK kjenner til vil PST heller ikke utelukke at Russland kan ha stått bak datainnbrudd hos Nobelinstituttet eller hos andre aktører i denne saken.

Falske nyheter og nettroll som i dette ekspempelet brukes for å delegitimere motstandere, sier Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole, som er ekspert på Russland og informasjonsoperasjoner.

–Ofte blandes noe som er sant, med noe som usant, og så spres det via sosiale medier og vanlige medier.

–Russland er svært profesjonelle

Ifølge vestlige eksperter på russiske hemmelige tjenester har omfanget av informasjonsoperasjoner mot vesten økt de siste årene, spesielt etter Russlands annektering av Krim og krigen i Ukraina.

–Russiske informasjonsoperasjoner har et stort omfang, og trenger omfattende koordinering fordi det er mange myndighetsorganer som står bak. En av teknikkene er å underminere politiske, økonomiske og sosiale systemer i vesten. Målet er politisk påvirkning, slik at beslutninger som fattes er i favør av Russland, sier Karlsen.

Ifølge han er spesielt de baltiske statene nå utsatt.

• LES OGSÅ: Brende: – Bekymret over spenningen mellom Russland og Ukraina

–Baltiske myndigheter mener målet er å destabilisere de baltiske landene med en serie av ikke-militære virkemidler. Å skape misnøye blant russiske minoritetene i disse landene er et av midlene, for å blande seg inn i landenes integritet og politiske stabilitet, sier Karlsen.

Det er en av grunnene til at Norge og NATO nå sender militære styrker til Baltikum.

Også Finland er utsatt

– Angrep fra nettroll fra russiske «trollfabrikker» har vært så omfattende at forsvarsministeren har gått ut med en advarsel mot det som kalles en russisk informasjonskrig mot Finland. Aggressiv trolling angriper hvert ord som ytres fra en statsråd som snakker om russiske forhold, sier Karlsen.

Ifølge ham er Sverige nå også utsatt for mye av det samme.

Hvor virkningsfulle informasjonsoperasjoner er for de russiske myndighetene, sier Karlsen. Men bekymringen i Vest-Europa er stor.

–Frykten er at Russland nå vil prøve å påvirke valg, i Tyskland og Frankrike. Målet kan være å få en sammensetning av nasjonalforsamlingene som vil oppheve sanksjonene mot Russland, sier Karlsen.

Norge er foreløpig mindre utsatt, ifølge Karlsen. Men i en krisesituasjon kan Norge bli rammet med full kraft.

–I en konflikt med Russland kan disse virkemidlene bli brukt til å skape forvirring, undergrave tilliten folket har til regjeringen, og på den måten forsinke beslutningsprosesser på norsk side, ifølge Karlsen.

–Alle sikkerhetstjenestene i Europa er enig i en ting: Russland er svært dyktige og profesjonelle når det gjelder å gjennomføre informasjonsoperasjoner, sier Karlsen.

Russland: Paranoid

NRK har i ett år utfordret PST i å være konkrete når det gjelder trusselen fra Russland mot Norge gjennom for eksempel påvirkningsoperasjoner. Historien om Nobelkomiteen, besøket fra etteretningsoffiseren og PSTs vurdering av saken, er historisk.

Ifølge PST er det første gang norske myndigheter bekrefter og forteller åpent om det de mener er en russisk informasjonsoperasjon mot Norge.

– Vi velger å gå ut med dette for å bevisstgjøre befolkningen, og politiske beslutningstakere om denne trusselen. Det er den beste forebyggingen vi kan gjøre, sier Haugstøyl i PST.

Den russiske ambassaden avviser i en mail til NRK innholdet i reportasjen. De skriver:

«Det virker underlig at NRK bruker tid og ressurser på slike konstruerte saker. I NRK må man forstå at en viktig del av det daglige arbeidet til diplomater fra ethvert land er innsamling og analyse av informasjon om innenriks- og utenrikspolitikk, utveksling av synspunkter med våre partnere, og mye mer. Møter i Nobelkomiteen, deriblant det De nevner, inngår nettopp i dette».

Og videre skriver de:

«Forsøk på å se helt vanlige, kanskje endog rutinepregede diplomataktiviteter som «russisk etterretningsvirksomhet» virker paranoid.»

– Har fått mange til å tvile

I Henrik Ibsens Gate 51 ble det aldri annonsert noen fredspris til Ukrainas president i 2015. Om han var en aktuell kandidat, får vi ikke vite før arkivene blir åpnet om 50 år.

I andre etasje på det ærverdige kontoret tl Nobelkomirteens sekretær funderer Olav Njølstad på hva vi kan lære av denne historien.

– Dette brevet var jo tilsynelatende en veldig profesjonell forfalskning. Brevhodet og underskriften var riktig. Men innholdet var veldig amatørmessig. Det beskrev en prosess som er så fjernt fra den måten Nobelkomiteen jobber på, at alle som har har litt kunnskap om komirteen vet at dette ikke kan stemme. Men så er det vel det vi ser i dag, at ønsker du å desinformere så trenger du ikke legge vekt på sånne ting, sier Njølstad, og fortsetter:

– For det er ikke menenskene som vet og som har kunnskap du ønsker å påvirke. Det er alle de der ute som ikke er istand til å bedømme kvaliteten på informasjonen, som en ønsker å nå. Og da vil veldig mange tro på dette. Den som er avsender vil iallefall ha klart å få mange til å være i tvil om hva som er sant. Og da er kanskje målet nådd, sier Nobelinstituttets direktør.