Norske forskere kan ha løst cellegiftproblem

– Når det er så mange som overlever brystkreften sin, er det dumt at det er hjertet som skal føre til at du får redusert livskvalitet og livslengde, sier Geeta Gulati, lege i spesialisering i hjertemedisin ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Foran henne på sykesengen sitter Mai-Britt Sevaldsen (59) fra Enebakk.

– Uten cellegiften hadde jeg jo kanskje ikke vært her i dag, så den måtte jeg jo ta, sier Sevaldsen.

Etterkontroller har vist at operasjonen og cellegiftbehandlingen Sevaldsen har vært igjennom, har hatt god effekt. De to kreftsvulstene som ble oppdaget på mammografi i 2013, er borte.

Men i tillegg til at hun skal kontrolleres for tilbakeslag i ti år, er hun bekymret for bivirkningene av behandlingen.

Fare for hjertesvikt

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i verden. Tall fra kreftregisteret viser at 1 av 12 norske kvinner får brystkreft i løpet av livet, rundt 3000 i året.

Behandlingen vi har i dag er svært effektiv. 9 av 10 blir enten blir helt friske, eller lever med sykdommen fem år etter de ble syke, viser tall fra Kreftregisteret.

Men behandlingen kan føre til at hjertet blir permanent skadet, og i verste fall er dette dødelig.

Dette kan norske forskere ha funnet en måte å forhindre.

• Les også: Eksplosiv økning i antall krefttilfeller

Oppsiktsvekkende funn av norske forskere

Mai-Britt Sevaldsen har ikke bare gått gjennom en alvorlig kreftbehandling, hun har også vært en av Geeta Gulatis 130 testpersoner i PRADA-studien.

– Jeg var aldri i tvil om at jeg ville være med i studien, dette kan hjelpe andre, sier Sevaldsen.

Forhåndsstudien kan vise seg å være et gjennombrudd for brystkreftbehandling.

– Vi har tydelige funn på at hjertemedisinen candesartan forebygger forverring av hjertefunksjonene, sier Gulati.

Gulati forteller det enda gjenstår å se hvordan hjertemedisinene virker forebyggende på lang sikt.

– Det trengs en større studie og en studie over lengre tid før vi kan implementere dette i kreftbehandlingen. Men funnene vi gjort på korttidseffekten, er sikre, sier Gulati.

Cellegift kan skade hjertet permanent

Den vanligste cellegiften som brukes mot brystkreft, heter antrasyklin.

Etter å ha blitt brukt i store doser i over 50 år, har mengden blitt kraftig redusert de siste årene. Dette er blant annet fordi man fant ut at det kunne skade hjertet.

I nyere tid er også kreftmiddelet trastuzumab blitt tatt i bruk i brystkreftbehandlingen. Dette middelet har også negative bivirkninger for hjertet.

– I dag gir man hjertemedisiner i etterkant til de som får kroniske skader av behandlingen. Det vi ønsket å finne ut, var om hjertemedisiner under behandlingen kunne forebygge at hjertet blir skadet, sier Gulati.

Opptil 20 prosent av alle brystkreftpasienter blir behandlet med begge midlene som har hjerteskade som mulig bivirkning.

– En tredjedel av disse får en hjerteskade, forteller Gulati.

Dette betyr at rundt 200 av de 3000 norske kvinnene som rammes hvert år, vil få en hjerteskade som følge av behandlingen.

– Hjertesvikt er alvorlig. Pasienter kan i teorien dø av dette innen kort tid, men i Norge følges de så tett opp at dette ikke er realiteten. De må gå på hjertemedisiner resten av livet, og får livskvaliteten og livslengden redusert, sier Gulati.

• Les også: Ida frontet kreftkampanje - fikk alvorlig spredning

Internasjonal oppmerksomhet for Ahus

Studien er den største av sitt slag som er gjennomført i verden, og den har allerede fått internasjonal oppmerksomhet.

I november rettet hjerteforskere fra hele verden øynene mot Lørenskog. Da var forhåndsstudien blant de spesielt utvalgte som ble presentert under verdens største hjertekongress, American Heart.

– Det viser at dette temaet er aktuelt og viktig, og det var utrolig stas å få presentere funnene her, sier Gulati, som blant annet har blitt sitert i medisinske artikler i USA og Russland.

– Artiklene om studien har fått over 2,1 millioner visninger på nett, sier Gulati.

Også andre norske forskere har fulgt nøye med på studien. Professor Bjørn Naume ved Universitetet i Oslo, mener funnene er interessante. Men han mener også det må forskes mer på langtidseffektene av brystkreftbehandlingen i seg selv.

– Det er fortsatt mye usikkerhet rundt hvor mye dagens behandling påvirker hjertet på lang sikt. I dag avslutter vi behandlingen når vi ser at hjertekapasiteten har blitt påvirket for mye, og starter igjen når det er forsvarlig. Det kan være at hjertet klarer å ta seg opp igjen av seg selv også på lang sikt, sier professor Bjørn Naume.

Han jobber i avdelingen for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus og sitter i Norsk brystkreftgruppe.

– Funnene viser at dette bør forskes videre på. Det er en viktig studie, og nå blir langtidsresultatene interessante, sier Naume.

Når ettårskontrollene er over i mai, er det egentlig også sluttpunktet for PRADA-studien. Men Geeta Gulati forteller at de håper på å kunne bygge ut studien på tvers av flere sykehus, og også følge opp de 130 testpersonene i flere år videre.

Dette avhenger først og fremst på om de får videre finansiering.

Mai-Britt havnet i «feil» testgruppe

Forhåndsstudien er utført slik at 130 brystkreftpasienter fikk utdelt to pakker medisiner. Disse pakkene inneholdt enten:

• En pakke med hjertemedisinen candesartan, en pakke med hjertemedisinen metoprolol.
• En pakke med candesartan, en med placebopiller, altså «narrepiller».
• En pakke med metoprolol, en med narrepiller.
• To pakker med narrepiller.

Etter å ha analysert resultatene, har forskerne sett at medisinen candesartan gjorde at hjertet holdt seg stabilt, mens hjertemedisinen metoprolol ikke hadde noen forebyggende effekt.

Mai Britt Sevaldsen fra Enebakk fikk utdelt metoprolol og narrepiller. Hun fikk dermed ikke medisinen som hadde positiv effekt.

Nå ligger Sevaldsen på sykesengen, mens Gulati undersøker hjertet hennes med ultralyd.

– Du har en skade på den ene hjerteklaffen, men jeg må se om du hadde denne også før du startet på cellegift. Ellers ser det fint ut, sier Gulati.

De tidligere resultatene til Sevaldsen, har vist at hjertekapasiteten ikke ble påvirket av kreftbehandlingen.

– Det er jo godt å høre. Jeg fikk heller ikke den kraftigste cellegiftbehandlingen, så da er jeg heldigvis ikke i den største faresonen for hjerteskade, sier Sevaldsen.

– Jeg er stolt av å ha vært med på denne undersøkelsen, selv om jeg ikke fikk medisinen som hadde effekt. Dette kan bety mye for brystkreftpasienter over hele verden, legger hun til.

• Les også: Mange brystkreftpasienter behandles unødvendig
• Les også: Ny mammografi-metode kan gi færre dødsfall