– Ba meg spionere på moren min

– De slo meg, men jeg visste ikke hvorfor. Hvorfor slo de meg, hvorfor var jeg der? Jeg visste ingenting, forteller Mahsa Tehrani til NRK.

Arrestasjonen skjedde sommeren 2014, og slik beskriver hun sine opplevelser:

Plassert på en stol opp mot et hjørne i et avhørsrom i et av de mest beryktede fengslene i Iran. Med bind for øynene og ryggen mot avhørerne ble hun slått igjen og igjen.

– Det var spesielt når jeg ble spurt om ting jeg virkelig ikke visste noe om at de slo meg, forteller hun.

Hun forteller at hun ble slått i nakken, skuldrene, bakhodet og på sidene av hodet.

Hun fikk ikke vite hvem mennene var, og hun så dem aldri.

– Jeg drømmer fortsatt om det som skjedde med meg i fengslet, drømmer om at jeg ble slått og mishandlet, sier Mahsa Tehrani.

Den iranske ambassaden har ikke respondert på NRKs gjentatte henvendelser om denne saken.

Mahsa Tehrani skulle egentlig vært hele turen foruten. Turen som bare skulle være noen ukers ferie i landet hun har røtter i, men som endte så dramatisk.

Advarte datteren

Mahsa kom til Norge sammen med moren sin midt på mørkeste vinteren i 2005. Da var hun et barn, 14 år gammel.

Moren Mehri Hozhabri rømte fra Iran fordi hun fryktet regimet på grunn av en novellesamling om iranske kvinners hverdagsliv hun hadde jobbet med. Boken som aldri ble utgitt – ble ansett som regimekritikk. I Norge har hun en rekke ganger deltatt i demonstrasjoner mot det sittende regimet i Iran, og hun har vært engasjert i en omstridt eksilgruppe kalt People's Mujahedin of Iran.

Selv om datteren ikke var involvert i dette på noen som helst måte, likte ikke moren at Mahsa våren 2014 begynte å tenke på å reise til Iran på ferie.

– Jeg advarte henne, og hadde mye diskusjoner med henne. Jeg sa til henne at det er veldig, veldig farlig å reise til Iran, sier Mehri Hozhabri til NRK.

Vi møter mor og datter ved kjøkkenbordet hjemme i Oslo. Moren forteller at hun var bekymret. Hun hadde lest hvordan myndighetene i Iran hadde presset og forfulgt både personer med dobbelt statsborgerskap, som datteren, og hvordan familien til kritikere i eksil var utsatt.

Det var opphetede diskusjoner mellom mor og datter.

Men datteren ville ikke høre. Hun skulle til Iran, og så ikke helt problemet siden hun selv ikke var politisk aktiv.

– Jeg hadde selv lest på nettet hva som skjedde med politiske aktivister, men jeg visste ikke at det skulle være så ille for meg siden jeg kom til Norge som barn, sier Mahsa Tehrani.

Hun var da 23 år, hadde fullført videregående i Norge, hadde norske venner, var student og ville bli oljeingeniør.

– Jeg tenkte «moren min er aktivist, men det har ikke noe med meg å gjøre – for jeg er jo ikke selv involvert i det», forteller hun.

Den siste tekstmeldingen

Til tross for rådene fra moren, reiste Mahsa Tehrani likevel til Iran.

Planen var å være i Iran, besøke slekt og familie og så returnere etter noen uker. I Norge ventet venner og videre studier.

Reisen gikk fint, men moren var likevel bekymret. Beskjeden var at datteren skulle rapportere fortløpende per SMS hjem.

Så på reisens siste dag, sendte derfor datteren ei melding, som ganske mange foreldre vil kjenne igjen:

Moren lovte å hente henne på Gardermoen, men hadde ikke helt lagt fra seg bekymringene. Hun ba Mahsa om å sende ei siste melding når hun var forbi passkontrollen på flyplassen i Teheran.

Ikke lenge etter kom meldingen:

Da Mahsa sendte meldingen tenkte hun:

– Jeg tenkte: Nå er det trygt.

Det skulle vise seg å være helt feil.

Kort tid etter ble Mahsa Tehrani arrestert i avgangshallen, og alle eiendelene beslaglagt.

– Det var den siste meldingen jeg fikk før hun ble arrestert. Etter det hørte jeg ingenting, forteller moren.

Avhørt om eksilmiljø

Avgangshallen på flyplassen i Teheran var ikke en trygg sone slik hun hadde trodd.

– Rett etter at jeg hadde sendt meldingen kom en gammel mann med hvitt skjegg og tok meg på skulderen. Miss, vi må prate med deg sa han, forteller hun til NRK.

Først fikk hun ikke vite noen ting som helst om hvorfor hun ble tatt med på et bakrom. Tiden gikk mens de gjennomgikk tingene hennes og mobilen, og snart ville hun ikke rekke flyet.

Da hun spurte om hun ikke skulle få komme seg ut til flyet ble hun forklart at det var noe galt med passet, forteller hun.

– Jeg spurte hva som var problemet med passet. For det fikk jeg jo fra den iranske ambassaden i Oslo, sier Mahsa Tehrani.

Da hun reiste til Iran hadde hun dobbelt statsborgerskap – både norsk og iransk. Etter at hun begynte å stille spørsmål ved passproblemet skjedde det noe som gjorde henne enda mer redd.

– De begynte å filme meg med et kamera på stativ. Da tenkte jeg, dette er ikke normalt. Det var rett og slett ganske grusomt, sier hun i dag.

Etter en stund ble hun ført ut i en varebil med tildekkede vinduer, og påsatt håndjern. Turen gikk til Evin-fengsel, og Mahsa Tehrani var påført bind for øynene. Evin-fengslet er kjent for å bli brukt av etterretningen til politiske fanger.

Hun forteller at hun måtte gjennom mange avhør i fengselet.

– Jeg satt i en stol i et hjørne slik at jeg ikke kunne se de som var bak meg, eller hvor jeg var. Alt jeg så var hjørnet. I tillegg hadde jeg bind for øynene, men jeg kunne se gulvet og hjørnet, forteller hun.

Tehrani forteller at de var opptatt av å få vite ting om moren hennes. De trodde at moren kunne være med på turen til Iran og ville vite hvor hun var.

Hun forteller at de også var opptatt av hvilke opposisjonelle aktiviteter moren drev med hjemme i Norge.

– Hver gang jeg fortalte at mamma levde et helt normalt liv, slo de meg og kalte meg stygge ord: «du forstår hva vi spør om – svar konkret på det og ikke andre ting»

De spurte også om gruppen People's Mujahedin of Iran, men hun visste ingenting om den og kunne heller ikke svare på disse spørsmålene. Mahsa hadde aldri involvert seg i politikken rundt det moren drev med.

På NRKs henvendelse har familien lagt fram dokumenter som viser at Mahsa Tehrani ble arrestert i Iran sommeren 2014. NRK har gjennomgått dokumentene og de inkluderer: beslagsliste datert samme dato som hjemreisen med info om at hun ble arrestert, dokument med informasjon om kausjon knyttet til eiendom i Iran, innkalling til et rettsmøte og et dokument om at hun var mistenkt for å skade Irans innenriks og utenriks sikkerhet. NRK kan ikke bevise ektheten av dokumentene.

Hva som var tema i avhørene og hendelsene i avhørsrommet fremgår ikke av dokumentene. NRK understreker at det som skal ha skjedd inne i fengselet, har vi bare Mahsa Tehranis versjon av.

NRK vet at datteren flere ganger har vært i kontakt med PST etter at hun kom tilbake til Norge.

Moren forteller at hun tok kontakt med både Utenriksdepartementet og politiet da datteren ikke kom hjem. NRK vet at norske myndigheter prøvde å hjelpe datteren i fengselet, men ble avvist av iranske myndigheter.

– Jeg mistet konsentrasjonen helt, men jeg tenkte at jeg måtte gjøre noe for datteren min. Jeg tok kontakt med politiet i Oslo, forteller Mehri Hozhabri.

Da NRK spurte om kontakten med UD og politiet hentet moren fram notatbøkene fra tiden da datteren var savnet i Iran. I notatbøkene ser NRK kontaktinformasjon til politiets fagfolk i savnetsaker, UDs avdeling for konsulær bistand og flere konkrete personer i UD som jobbet ved UDs operative senter i Oslo og ambassaden i Teheran.

NRK har forelagt opplysninger og anklager i saken for den iranske ambassaden i Norge. Ambassade har til nå ikke gitt kommentarer til saken.

«Vi har full kontroll også i Norge»

Mahsa Tehrani forteller at avhørene først handlet mest om hvor moren kunne være i Iran.

Etter hvert dreide de seg mer og mer over på eksilmiljøet i Norge og morens aktiviteter.

– De viste meg bilder av moren min i demonstrasjoner i Oslo. De hadde også et bilde av meg i russeklær, mens jeg holdt det flagget Iran brukte før dagens regime tok over landet, forteller hun.

Ifølge mor og datter var dette bilder som aldri var lagt ut på nettet før. Så de tror ikke at politi eller etterretning kunne ha hentet dem der.

– Hvorfor ville de vise det bildet tror du?

– De ville vise hvor bra kontroll de har – selv om vi bor i Norge. At de kunne overvåke oss også her, sier Mahsa Tehrani.

Hun forteller at hun også ble vist bilder av andre eksiliranere i Norge, og at de spurte om hun visste hvem de var, hva de gjorde og hvem de samarbeidet med.

Så etter rundt ti dager ble hun sluppet ut av fengslet mot kausjon. Da hun gikk ut av porten kjente hun igjen fasaden til det beryktede Evin-fengslet, forteller hun.

Folk fra myndighetene hjalp henne med ny flybillett hjem til Norge, men like før hun skulle reise måtte hun stille til et møte.

I dette møtet kom det helt spesielle krav for at hun skulle få reise hjem, ifølge Mahsa Tehrani.

– De sa: Vi vil at du skal reise tilbake til Norge, men da må du samarbeide med oss. Du må være ærlig med oss, for vi liker ikke folk som ikke er ærlige med oss, forteller Tehrani.

– Hva var det de ba deg om?

– De ba meg overvåke moren min. Jeg skulle involvere meg mer i hennes aktiviteter, bli med på møter og stille flere spørsmål om hvem hun samarbeidet med. De sa: Vi sender deg, og du skal samle informasjon fra folk vi forteller deg om.

Bak dette kravet skal det også ha vært en beskjed om at det var et ris bak speilet.

– Selv om vi sender deg tilbake har vi full kontroll. Så bare pass på at du er ærlig med oss, og gjør som vi ber deg om, var det de sa til meg, sier Mahsa Tehrani.

NRK har lagt fram historien Mahsa Tehrani forteller, om hvordan hun ble forsøkt truet til å spionere for Iran i Norge, for den iranske ambassaden. Ambassaden har ikke kommet tilbake med noen kommentar.

PST: – Iran presser familier og forsøker å rekruttere agenter

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier de ikke kan kommentere enkeltsaker, som den Mahsa Tehrani forteller.

Samtidig har PST allerede pekt på utfordringen med iransk etterretning i Norge i sin åpne trusselvurdering for 2017:

– Vi er bekymret for er at de skal begrense ytringsfriheten til personer i Norge, som å true dem til taushet. Det er en utfordring for det norske demokratiet, sier leder av seksjon for statlige aktører Hanne Blomberg i PST til NRK.

– Hva ser dere av metoder fra iransk etterretning?

– Det er vanskelig for meg å gå inn på enkeltmetoder, men på generelt grunnlag kan vi si at det kan være press. Press mot familie i hjemlandet eller forsøk på press mot personer her i Norge når de er i hjemlandet, sier Blomberg i PST.

Blomberg og PST sier at erfaringene de har med Iran gir grunnlag for at norskiranere bør gjøre nøye vurderinger før de reiser til landet.

– Iran er ett av flere land som er aktive i Norge med å kartlegge regimekritikere her. Personer i nær familie med opposisjonelle bør derfor vurdere eventuelle reiser dit nøye, sier PST-seksjonslederen.