Naboen
Maria Holtane-Berge så ni ungdommer bli skutt på Utøya. Alt hun tenkte var: «Jeg må hjelpe».
Idet Maria Holtane-Berge hører de første skuddene tenker hun at det må være en skytebane i nærheten.
Det er bare åtte måneder siden hun og familien flyttet til Utstranda når ungdommene på Utøya blir angrepet.
Fra stuevinduet ser hun røyk fra den lille øya. Hun løper ut.
Når hun ser ut mot pumpehuset og sydspissen av øya, ser hun dem. De unge AUF'erne. De løper mot odden. Så faller de. En etter en. Skutt.
«Jeg må hjelpe», tenker hun, og tar farvel med mannen sin.