Motstrømsmigrantene
De levde bylivet i tett befolkede Nederland, så ble de lokket med norsk bygdelykke.
Fraflyttet og sliten. Utviklingen går i feil retning. I mange småkommuner har folketallet gått ned, og trenden ser ut til å fortsette. Det er ventet at 140 kommuner vil rammes av fraflytting i årene som kommer.
Det er dette de vil bort fra. Unge trekker mot større tettsteder og byer. For å bremse utviklingen har flere distriktskommuner aktivt forsøkt å lokke til seg nederlendere.
De frister med billige hus, jobbmuligheter, frisk luft og spektakulær natur.
En familie som har latt seg friste, er familien De Vrieze. For 11 år siden forlot Nathalie og Carolous Nederland. Med tre små barn slo de seg ned i Stordal i Møre og Romsdal hvor det bor om lag 1000 innbyggere.
– Vi vurderte flere land, men det ble Norge. Her er det rikelig med natur og frisk luft. Dessuten var det lett å finne jobb, sier Nathalie De Vrieze.
Nathalie er utdannet sosionom og har en deltidsstilling som nattevakt på et omsorgshjem. Hun kombinerer jobben med å være sauebonde på dagtid.
– Jeg kunne ingenting om sauer, men jeg har fått god hjelp fra folk i bygda. Nå elsker jeg å være sammen med dem. Sauer er ålreite dyr, sier nederlenderen.
Nathalie har om lag 90 spælsau, og satser på kjøttproduksjon. Hun lager blant annet pinnekjøtt, fenalår og kjøttdeig.
Gjeterhunden Felix har blitt en del av familien. Han har ikke helt kontroll på sauene ennå, men har blitt veldig god til å forstå nederlandsk.
Carolous jobber som elektriker to dager i uka. – Jobben er ganske lik som i Nederland, men her er det ingen køer, bedre plass og tryggere, sier han.
I Norge ville Carolous prøve noe nytt, og da Valldal safteri var til salgs, slo han til og kjøpte bedriften. Nå lager han syltetøy og saft når han ikke jobber som elektriker.
Han gjør alt selv - både sylter og safter, men når det er høysesong må Nathalie også trå til.
Flere av nederlenderne som har kommet til Norge, prøvde lykken i Stordal. Representanter fra kommunen ble sendt til tett befolkede Nederland for å rekruttere driftige innvandrere.
Ordfører i Fjord, Eva Hove (Ap), forteller at noen nederlendere ikke fant seg til rette og reiste hjem. Men fortsatt bor mange i kommunen.
– De lærte språket fort, er godt integrerte og har blitt en viktig ressurs i lokalsamfunnet, sier Hove.
Gert Rietman og Janet Roelofs kom til Norge allerede 1997. De driver et rekrutteringsfirma som hjelper småkommuner med å finne nederlendere - for i det tett befolkede landet er det mange som drømmer om større plass og kanskje et småbruk.
– Nederlenderne er på jakt etter verdier som nordmenn kanskje ikke lenger ser, sier Janet Roelofs.
De skulle ta ett år av gangen. Men ett år har blitt til 11. – Vi savner enkelte ting som nederlandsk ost og mat, slekt og venner, men vi trives.
– Det er dette som er hjemme nå. Her blir vi til vi blir gamle, sier Nathalie.
