Over 6000 kvinner knyttet seg til terrorgruppa IS. ​

​ ​

Minst 11 av de som reiste til Syria har norsk tilknytning.

​ ​

Vi var bare husmødre, sier mange av kvinnene nå.​

Er det sant?

Hvilken rolle hadde IS-kvinnene egentlig?

Mor?
Kone?
Kriger?

Mor, kone, kriger

Rundt 6000 kvinner reiste til terrorgruppa IS. 11 av dem hadde norsk tilknytning. Vi var bare husmødre, sier mange av kvinnene nå. Er det sant?

I en liten bygd på Vestlandet drømte en kvinne om å reise av gårde.

Hun hadde kommet til Norge som asylsøker fra Somalia i 2013. Her gikk hun på skole og fikk arbeidspraksis.

Nå, fire år senere, hadde hun nye planer.

På den krypterte chattetjenesten Telegram hadde hun fått kontakt med en norsk fremmedkriger.

Fremmedkrigeren var i Syria. Hun ville følge etter.

a:Jeg vil hengi meg til Allah og bli emigrant.
h:Når det gjelder reisen er det mellom deg og Allah
h:Jeg har gjort min del
h:Det som gjenstår er din innsats og Allah sin vilje
h:Bilde av papirskjema – den islamske staten, innvandringskomité

* Dette er et utdrag av samtalen, oversatt av tolk.

På telefonen tikket det inn et bilde av et skjema.

Øverst sto det: «Den islamske staten – Innvandringskomité»

Med en blå penn hadde den norske fremmedkrigeren fylt inn de nødvendige opplysningene.

Alle som ville inn til IS måtte ha en slik anbefaling, og nå hadde fremmedkrigeren gått god for kvinnen.

På spørsmål om når kvinnen skulle komme til Den islamske staten, skrev fremmedkrigeren:

Hun er klar til enhver tid.

Kalifatets tiltrekningskraft

For de aller fleste er IS synonymt med terror. Gruppa er kjent for sin brutalitet og hensynsløshet.

Men for noen hadde IS en enorm tiltrekningskraft.

Rundt 50.000 utlendinger dro til Syria og Irak for å bli en del av gruppa.

Over 6000 av dem var kvinner.

De fleste IS-kvinnene kom fra Midtøsten og Nord-Afrika, ifølge estimater fra den anerkjente tenketanken ICSR ved King's College i London.
Rundt 1400 kvinner kom fra Øst-Europa.
Mens rundt 1000 kvinner kom fra Vest-Europa.
Det betyr at kvinner utgjorde mellom 13 og 16 prosent av de utenlandske fremmedkrigerne i IS.

Kvinnene var drevet av egenvilje, ideologisk overbevisning og et brennende ønske om å delta i det nyopprettede kalifatet, ifølge forskning.

Nå skaper de samme kvinnene følelsesladde debatter over hele verden.

For hva gjorde kvinnene i IS? Hvor farlige er de egentlig?

En ting er sikkert: Kvinner har aldri før vært en så sentral del av en terrororganisasjon.

Gjennom propaganda og intervjuer NRK har gjort med IS-kvinner og eksperter, skal vi se på de ulike rollene kvinner hadde i den brutale terrororganisasjonen.

En terrorgruppe på høyden

For å forstå kvinners rolle i IS må vi tilbake til terrorgruppas storhetstid.

Mellom 2013 og høsten 2014 hadde IS en voldsom militær fremgang.

Både i Syria og Irak erobret IS store landområder. På det meste kontrollerte gruppa et område som var på størrelse med Storbritannia.
Innenfor områdene som IS kontrollerte, bodde det rundt 9 millioner mennesker, ifølge estimater fra tankesmien RAND.

I juni 2014 erklærte IS at de hadde opprettet et kalifat, en islamsk stat i deler av Syria og Irak. Forbildet for den nye staten var de første muslimske samfunnene.

Kalifatet ble styrt gjennom vold og frykt, bygd på en ekstrem tolkning av islamsk lov, sharia.

Å drikke alkohol skulle straffes med 80 piskeslag. Utroskap med døden. Tyveri med å kutte av en hånd.

IS kontrollerte alt. Fra det store, som skatt og utdanning, helt ned til om samleie under menstruasjon var tillatt eller ikke.

IS produserte til og med sin egen myntenhet, i det mange karakteriserer som et PR-stunt.

IS-penger fotografert i Syria i mars 2019
Foto: Christine Svendsen / NRK

Myntene var i gull, sølv og kobber, og var inspirert av de første islamske myntene som oppsto i datidens kalifat.

I en rekke propagandavideoer ble den nye valutaen fremsnakket, blant annet av den norske fremmedkrigeren Kim André Ryding.

Rolle 1: Moralpoliti, leger, lærere

De strenge reglene og store landområdene skapte også behov for kvinner, og nye muligheter for dem.

For det første trengte IS ektefeller til de mannlige fremmedkrigerne som strømmet til området.

For det andre var kvinner nødvendige på grunn av kravet om kjønnssegregering. Kvinner og menn som ikke var gift eller i nær slekt skulle ikke være sammen.

IS tror at denne sammenblandingen – såkalt ikhtilat – vil lede til synd, utroskap, barn utenfor ekteskap, rett og slett forfall.

Derfor ble det svært viktig for organisasjonen å hindre dette.

Det betydde at IS måtte ha kvinnelige lærere, leger og sykepleiere.

Noen kvinner fikk også plass i det beryktede moralpolitiet, som patruljerte gatene i kalifatet. Moralpolitiet skulle påse at de religiøse lovene til IS ikke ble brutt.

En av lovene dreide seg om påkledning.

Dette bildet er fra 2014, da IS hadde kontroll over den syriske byen Raqqa. Den rosa plakaten viser hvordan kvinner skulle kle seg.

Veiled women walk past a billboard that carries a verse from Koran urging women to wear a hijab in the northern province of Raqqa
Foto: STRINGER / Reuters

Kvinner kunne ikke ha for stramme eller gjennomsiktige klær. De skulle ikke være parfymerte, ha høye hæler eller snakke for høyt.

IS utstedte også en slags konstitusjon. I artikkel 11 ble det slått fast at kvinner ikke måtte gå ut unødvendig.

Og hvis hun skulle ut, måtte mannen gi tillatelse.

Avhopper fra IS
Dette skapte arbeidsplasser for kvinner som «Neda». Hun jobbet i det beryktede moralpolitiet.
IS-kvinner på gata
En dag møtte Neda en kvinne som hadde fargede sko. Det var strengt forbudt.
IS-kvinne piskes
Neda stoppet kvinnen og pisket henne som straff.
NRK møtte henne i 2015.

Rolle 2: Kone og mor

Selv om noen kvinner jobbet i statsapparatet til IS, var omfanget trolig begrenset.

Forskere synes å være enige i at den viktigste rollen IS-kvinner hadde, var som kone og mor.

To av de norske IS-kvinnene som NRK har snakket med, hevder at de knapt fikk lov til å gå ut.

Aisha snakker med barn i leiren.
Foto: Ole Dag Kvamme og Afshin Ismaeli

– Jeg gikk nesten aldri hjemmefra. Faren til min sønn var veldig streng mot meg. Han lot meg ikke gå til moskeen eller treffe andre søstre, fortalte norske Aisha Shezadi Kausar til NRK i november.

En annen norsk kvinne, 29-åringen som nylig ble hentet hjem til Norge i en kontroversiell operasjon, formulerte det slik:

Påstandene er krevende å ettergå, men en tekst fra 2015 er nyttig for å forstå IS sine tanker rundt dette.

Dokumentet er skrevet av en kvinneenhet i terrorgruppa. Den er regnet som sentral for å forstå kvinners rolle i terrororganisasjonen.

Kvinner i Den islamske staten, et manifest om kvinner av Al Khansa-brigaden
Foto: Aaron Y. Zelin / Jihadology

I dokumentet understrekes det at kvinnens «fundamentale funksjon» er i hjemmet, sammen med mannen og barna.

Kun ved «eksepsjonelle omstendigheter» kan en kvinne forlate huset.

Teksten er oversatt og analysert av tenketanken Quillam.

Tenketanken mener teksten gir et riktigere bilde av kvinners liv i terrorstaten, enn bildene av de svartkledde og bevæpnede kvinnene som ofte blir slått opp i media.

For mens teksten åpner for at kvinner kunne være både politi og i sjeldne tilfeller krigere, var slike oppgaver langt ned på lista.

Sett med vårt blikk var rollen trang og begrenset. IS mente at kvinner av natur er stillesittende og rolige, mens menn er det motsatte. Mannens natur er preget av bevegelse og stadig endring. Hvis det blir forvirring rundt disse rollene, er konsekvensene dramatiske. Hele samfunnet vil kollapse.

I en rekke propagandaskriv fra IS blir viktigheten av å holde seg hjemme banket inn.

Fra propagandamagasinet til IS, Dabiq.
Foto: Aaron Y. Zelin / Jihadology

I denne artikkelen i IS sitt nyhetsbrev Al Naba, blir kvinner advart mot å bruke for mye tid på markedet.

Tekst om kvinner i propagandamagasinet til IS, Al Naba
Foto: Aaron Y. Zelin / Jihadology

Der kan både menn se på henne, og djevelen påvirke henne:

«Det er mange menn der, og Satan kan påvirke henne til å tenke dårlige tanker. I tillegg er øynene til mennene, som kan se på henne, der…»

I en annen artikkel blir kvinner advart mot å spise iskrem i offentlighet. Selv fullt tildekket kunne det fremprovosere urene tanker hos menn.

Rolle 3: Pådrivere og støttespillere

At kvinner ble henvist til et liv i hjemmet, betydde ikke at de ikke støttet og fremmet gruppas ideologi.

Tvert om.

Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste var kvinnene pådrivere og støttespillere for den ekstreme volden IS sto bak.

PST baserer seg både på åpne kilder, men også på samtaler IS-kvinner har hatt på lukkede kanaler.

– Vi har sett det i kommunikasjon med andre, der kvinner oppfordrer andre til å komme til kalifatet og støtter opp om det å bruke vold, sier leder for strategisk analyse ved seksjon for kontraterror i PST, Kathrine Holden.

Et eksempel er den norske fremmedkrigeren Kristian Michelsen fra Trøndelag. Før han dro til Syria hadde han kontakt med en norsk IS-kvinne, som allerede hadde reist.

Kristian Michelsen dømt for IS-deltagelse
Foto: Privat / NRK

I lagmannsretten forklarte Michelsen at IS-kvinnen hadde oppfordret ham til å dra til IS.

«Hun tegnet et rosenrødt bilde av tilværelsen i Syria, og beskrev hvor fint det var å bo i den islamske staten», het det i dommen fra lagmannsretten.

For jesidiene i Nord-Irak var tilværelsen i IS alt annet enn rosenrødt.

I august 2014 tok IS flere tusen kvinner og barn fra jesidi-minoriteten som slaver og sexslaver.

En kvinnelig skribent i propagandamagasinet Dabiq var rask til å forsvare praksisen.

Mens kvinner og barn ble solgt som dyr på markeder og på nett, skrev hun et entusiastisk essay som het «Slave-jenter eller prostituerte».

Tekst i IS sitt propagandamagasin Dabiq, om jesidikvinner og barn som ble tatt som slaver.
Foto: Aaron Y. Zelin / Jihadology

Hun argumenterte for at slavehold var solid fundert i sharia. At IS hadde gjenopplivet praksisen var noe som ga ære og stolthet til muslimer.

Det er ikke kjent hvor mange IS-kvinner som hadde slaver i husholdet sitt, men i Tyskland er en IS-kvinne tiltalt for krigsforbrytelser.

A German woman who joined the Islamic State
Foto: Peter Kneffel / AFP

Ifølge tiltalen kjøpte hun og ektemannen en jesidikvinne og datteren hennes sommeren 2015. Den fem år gammel jenta var også slave for dem.

En dag vætet jenta senga. Som straff ble hun lenket fast utenfor huset.

Jenta døde i den stekende sola.

Kvinnen skal ikke ha gjort noe for å redde barnet.

Rolle 4: Oppfostre neste generasjon

Å oppfostre neste generasjon med jihadister, var en av de mest sentrale oppgavene til en kvinne i Den islamske staten.

IS mente meningen med kvinners tilværelse var å utføre den «hellige oppgaven som mor».

Propagandamagasinet Dabiq oppfordret kvinner til ikke å være sjalu på menn, som gikk ut i slagmarken med våpen.

For mens menn utførte jihad med angrepsrifle og selvmordsvest, skulle en kvinne utføre jihad med god oppførsel og kunnskap.

I artikkelen får IS-kvinner konkrete råd om hvordan de kan oppdra sine guttebarn til å bli soldater.

Artikkel om kvinners jihad i propagandamagasinet Dabiq
Foto: Aaron Y. Zelin / Jihadology

Mens de vantro leser godnatthistorier om Askepott og Robin Hood, blir IS-kvinner oppfordret til å fortelle historier om martyrer og krigere.

IS hadde også egne opplæringsprogram for barn, ifølge skildringer fra foreldre og barn.

En gutt født i Norge kunne også fått denne opplæringen, hadde ikke moren betalt ham ut av det.

Gutten ble født i Norge, av en russisk mor, som hadde oppholdstillatelse her. I 2016 tok kvinnen sine tre barn inn i Syria.

Norskrussisk IS-kvinne
Foto: Christine Svendsen / NRK

Året etter ble ektemannen drept. Siden skal hun ha forsøkt å komme seg ut av IS. NRK møtte kvinnen i Al Hol-leiren i mars og juni.

I sommer fortalte hun NRK at hun betalte bestikkelser da sønnen fylte ni år. Hun ville ikke at han skulle lære seg å «skjære, skyte, at alle er vantro og må dø».

Ifølge kvinnen ble guttebarn sendt til moskeene da de fylte ni år. De først to-tre månedene hadde de undervisning, deretter hadde de fysisk trening i en måned. Så fikk barna våpen og lærte å skyte.

Foreign Policy skriver at slik trening trolig var utbredt, og FN har verifisert minst 1000 tilfeller av barn som er brukt militært av IS.

IS-barn skjærer av hode på dukke
Illustrasjon: Lotte Camilla Holst-Hansen

Rolle 5: Krigere

Den russiske kvinnen fortalte NRK at IS også hadde våpentrening for kvinner i kalifatet.

– Mange kvinner gikk på skolene, men jeg har ikke gjort det fordi jeg ikke ville vite noen ting om det.

– Hvilke skoler gikk de på?

– På en skole lærte de å skyte, på en annen lærte de Koranen, svarte hun.

En kvinne fra Storbritannia kan ha vært en av IS-kvinnene som deltok på slik trening. Hun la ut dette bildet på Twitter, og beskrev en «morsom» dag med selvforsvarstrening i Syria.

Bilde fra sosiale medier, terrortvillingene
Foto: Privat/Twitter

At kvinner skulle lære seg å håndtere våpen, er i tråd med ideologien til andre jihadistgrupper.

På 1980-tallet formulert den innflytelsesrike ideologen Abdallah Azzam flere ideer som skulle få stor betydning for den moderne jihadistbevegelsen.

En av disse ideene handlet om at muslimer i hele verden har et personlig ansvar for å reise med våpen i hånd hvis en del av den muslimske verden er under angrep.

Dette gjaldt også kvinner, selv uten tillatelse fra ektemannen.

Men Azzam var tvetydig. Han åpnet ikke døra på vidt gap for kvinner i kamp. Dette kunne føre til stor «ondskap», blant annet fordi ulovlig sammenblanding mellom kjønnene ville sted.

På samme tid la en Al Qaida-ideolog føringer som IS senere ville etterape: Hvis fienden er nær og angriper en kvinne i hennes hjem, kan hun forsvare seg selv. Derfor bør en kvinne få grunnleggende militær trening.

Vi finner igjen samme tankegods i et IS-skriv fra 2015.

Skrivet skulle klargjøre hvilken posisjon kvinner kunne ha i væpnet jihad. Dette dokumentet er også regnet som sentralt for å forstå IS sin posisjon om kvinner i kamp.

IS klargjør retningslinjer for kvinner i væpnet kamp
Foto: Charlie Winter/Twitter

Budskapet er at kvinner må støtte jihad helhjertet, for eksempel ved å sy, lage mat, og vaske.

Kun i noen spesielle tilfeller kunne hun selv slåss med våpen, eller utføre selvmordsoppdrag. Kvinner kunne for eksempel være snikskyttere, så lenge de gjorde det alene.

Kvinnene ble bedt om å forberede seg for denne eventualiteten med våpen- og eksplosivtrening.

Det ble imidlertid understreket at kvinner kun kunne få opplæring av andre kvinner, og at dette måtte skje «langt vekk» fra menn.

Etter hvert som IS ble mer presset, tyder rapporter på at IS gjorde alvor av dette, og brukte kvinner også militært.

Kart over hvor Mosul ligger.
I 2016 og 2017 var det harde kamper om Mosul, Iraks nest største by.
En irakisk kvinne som kaller seg Umm Omar i en flyktningleir i Nord-Irak.
– Jeg så kvinnene selv, fortalte en kvinne som kaller seg Umm Omar til NRK. Vi møtte henne i en flyktningleir i Nord-Irak i desember i fjor.

– De utenlandske kvinnene gikk fullt tildekket, med våpen og håndgranater. De kjempet bak sine ektemenn, fortalte Umm Omar.

Manal Younis bodde i den samme flyktningleiren. Hun er gift med en utenlandske fremmedkriger. I Mosul så hun at kvinnelige fremmedkrigere var snikskyttere.

– De hadde vakt i byen om nettene, helt frem til soloppgang.

– Hadde kvinner lov til å delta i selvmordsaksjoner?

– Ja, kvinner kjørte biler og sprengte seg selv, fortalte kvinnen.

Under fredagsbønner i Mosul skal IS ha sagt at kvinnelige selvmordsbombere var tillatt.

Kvinne i flyktningleir mellom Mosul og Erbil i Nord-Irak.
Foto: Christine Svendsen / NRK

Historiene til kvinnene fra Mosul sammenfaller i tid med en endring i IS-propagandaen.

Nyhetsbrevet Al Naba, som tidligere hadde fokusert på iskrem-spising og viktigheten av raske handleturer, dreide nå fokus.

I flere artikler skrev de om betydningen av at kvinner også deltok i såkalt defensiv jihad. En artikkel fra oktober 2017 fikk tittelen «Kvinners plikt til jihad mot fienden».

Kvinners plikt - artikkel i Al Naba
Foto: Aaron Y. Zelin / Jihadology

Begrunnelsen for at kvinner nå måtte trå til, var presset gruppa var under.

Noen måneder senere tok IS skrittet fullt ut.

For første gang publiserte de en video med svartkledde, bevæpnede kvinner ved frontlinjen.

Rolle 6: Internasjonal terror

Mens kampene herjet i både Irak og Syria, fortsatte praten mellom den norske fremmedkrigeren og kvinnen på Vestlandet.

Den norske fremmedkrigeren skrev at han var i den syriske byen Mayadeen. Dette var i mai 2017.

I en samtale diskuterer de hva som gir høyeste belønning av Gud. Å emigrere til den islamske staten, eller å utføre terror i Europa.

mann:Jeg fikk ikke sove ordentlig i går kveld. Byen har blitt bombardert skikkelig av de vantroende.
mann:Har du bestemt deg for saken fra i går kveld?
kvinne:Ja. Bror. Hvis ikke jeg kan reise så må jeg utføre en operasjon.
mann:Hvis du sier at du skal utføre noe, søster, så er det ikke noe lek. Fra vår side i Den islamske staten så ser vi på det gjøremålet som det ypperste en person kan gjøre.
mann:Hvis jeg er helt ærlig med deg, så skulle jeg gjerne ha drept de vantro fordi jeg lever blant deres bombardering. Men jeg vet at det er et vanskelig gjøremål som krever en stor tro og overbevisning.
kvinne:Jeg er enig. Angående operasjonen er det kun en betemt person som kan gjennomføre det.
mann:Jeg tenkte ikke slik når jeg var der borte. Da trodde jeg ikke at jeg kunne utføre en selvmordsoperasjon, men etter alt det jeg har sett og opplevd så higer jeg etter å returnere til Europa nå.
mann:Jeg skulle gjerne ha drept disse jævlige vantroende.

* Dette er et utdrag av samtalen, oversatt av tolk.

De to diskuterte også et terrorplott i Danmark, der en tenåringsjente ble arrestert. Tenåringen ble senere dømt til åtte års fengsel for å ha planlagt to bombeangrep.

mann:Du har to valg som er å emigrere eller utføre operasjon, men du vet selv hvilken som er mest verdsatt.
kvinne:Du må sette meg i kontakt med en som kan hjelpe meg med gjøremålet. Hør, jeg vet det, Allah vet det og alle vet at det er mer verdt å utrydde vantroende her framfor å emigrere.

* Dette er et utdrag av samtalen, oversatt av tolk.

På dette tidspunktet var Europa midt i en terrorbølge, forårsaket av IS.

Terrorforsker Petter Nesser kjenner disse angrepene bedre enn de fleste. Sjefsforskeren ved Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) og førsteamunensisen ved BI er en av de fremste forskere på islamistisk terror i Europa.

For NRK har han gått gjennom FFIs database som viser jihadistisk angrepsaktivitet i Vest-Europa fra 90-tallet frem til i dag.

Petter Nesser, forsker, FFI
Foto: Stig Jaarvik / NRK

Før 2014 var kvinner aktive i to prosent av terrorangrep og terrorplott i Vest-Europa.

Etter 2014 har tallet gått opp til åtte prosent. Det utgjør åtte til ni hendelser der kvinner er involvert.

Terrorforskeren mener tallene tyder på at kvinner har fått en viktigere rolle etter at IS ble etablert.

– Det er små tall, men det er basis for å si at det er en tydelig endring, sier Nesser.

Han forklarer det slik: Til tross for at organisasjoner som IS virker rigide, er de relativt pragmatiske.

Og da gruppa kom under sterkt press, måtte de ty til alle tenkelige midler – også kvinner.

– Et mål var å slå til mot vesten. De vil straffe og hevne seg. Menn ble først og fremst brukt til internasjonal terror, men når det ble vanskeligere ville organisasjonen også utnytte kvinnelige medlemmer og sympatisører, sier Nesser.

– Hvor farlige er IS-kvinner sammenlignet med menn?

– De er mindre farlige enn menn fordi de opptrer sjeldnere i angrepsaktivitet. Men hvis de går under radaren kan de være like farlige som menn.

Del av et maskineri

For å analysere om noen er en terrortrussel, ser man gjerne på to faktorer. Intensjon og kapasitet.

Mens intensjon er lysten til å gjøre noe, er kapasitet evnen til å få det til.

En grunn til at fremmedkrigere blir sett på som en trussel, er at de kan ha fått økt vilje og kapasitet i Syria. De kan ha lært seg å bruke våpen og eksplosiver. De kan ha kriget og torturert.

Det er fortsatt et åpent spørsmål om hvor stor kapasitet IS-kvinnene har fått i Syria. Det finnes ikke tall på hvor mange kvinner som har fått våpentrening eller deltatt ved fronten.

Trolig har det militære bidraget fra kvinner vært ubetydelig, ifølge professor ved Universitetet i Oslo, Brynjar Lia.

Så langt er det ikke kjent om noen av de norske kvinnene har vært medlemmer av det religiøse politiet, fått våpentrening, hatt jesidier som slaver eller deltatt i militære operasjoner.

Men PSTs Kathrine Holden sier det slik:

– I en terrororganisasjon er man avhengig av ulike roller. Noen må lage mat, noen må kjempe, noen må ta seg av logistikk og finansiering. Man er en del av samme prosjekt og alle er viktige for å opprettholde gruppen.

Stoppet og dømt

Høsten 2017 hadde kvinnen fra Vestlandet startet reisen mot IS-kontrollerte områder i Syria. Med seg hadde hun penger og et falskt pass.

I september ankom hun Wien. Der ventet først østerriksk politi, så italiensk. Kvinnen ble så utlevert til Norge.

Oslo tingrett dømte kvinnen til fengsel i to år og ni måneder for å ha deltatt i IS og gitt penger til flere fremmedkrigere.

Kvinnen har avvist alle anklagene. Hun anket ikke dommen.

Dommen mot henne er den første i sitt slag i Norge.

Kvinne fra Vestlandet dømt for deltagelse i en terrororganisasjon.

Spaningsbilde av kvinnen tatt av politiet i Østerrike.

Foto: Østerriksk politi

Kilder

Samtalen mellom den norske fremmedkrigeren og den dømte kvinnen er utdrag av oversatte meldinger og lydfiler lagt frem i straffesaken mot kvinnen i Oslo tingrett. Retten var overbevist om at samtalen var mellom den dømte kvinnen og den norske fremmedkrigeren.

IS-propagandaen er hentet fra nettsiden Jihadology, drevet av Aaron Y. Zelin.

Brynjar Lia: Muhajirat-fenomenet: Hvordan ble kvinner fra Europa rekruttert til ISIL, og hva var deres rolle i Kalifatet?

Charlie Winter: Women in the Islamic State: A manifesto on women by the Al-Khanssaa Brigade

Charlie Winter: ISIS, Women and Jihad: Breaking with convention

Europol Specialist Reporting: Women in Islamic State propaganda, Roles and incentives

Aymenn Jawad Al Tamimi: ISIS' Female Suicide Bombers Are No Myht

Nelly Lahoud: The Neglected Sex: The jihadis’ exclusion of women from jihad