Martine fløy verden rundt. Nå sporer hun importsmitte.

I ni år reiste Martine Fosse Linderman (31) verden rundt. Hun overnattet i Dubai, London, Kiruna og København. Leiligheten ved Drammenselva sto tom i dagevis.

Som flyvertinne var Linderman mer borte enn hjemme. Først nesten fem år i Norwegian. Så like lenge i SAS. Alt gikk på vinger.

Hun lærte seg å analysere alle passasjerene som gikk om bord. Orientere kapteinen før avreise. Være på vakt for hvert minste avvik fra normalen. Sammen med tusenvis av andre ansatte i flybransjen fulgte Linderman rutinene til punkt og prikke – hver dag. Man tuller ikke med flysikkerhet.

Så ble flyene stående på bakken. Arbeidsledigheten skjøt i været. I mars ble Linderman permittert. Luftfartsbransjen hadde vært i vekst i årevis. Nå kollapset den.

– Jeg husker at vi fikk beskjed om at alle som var ansatt i 2015 eller senere ville bli oppsagt i første omgang. Da fikk jeg en støkk.

Hun sov urolig om nettene. Ble rastløs.

Begynte å male leiligheten i fargen «Jotun Lady 1233 Mohair»:

Først malte hun med rull, så med pensel. Måtte ha noe å henge fingrene i.

– Jeg er egentlig veldig sterk mentalt. Men jeg ble sliten. Veldig sliten.

I april sendte SAS ut oppsigelsesvarsler til 5.000 ansatte. Et av dem havnet hos Linderman. 30. juni ble hennes siste dag.

Fortsatt er det rundt 200.000 arbeidssøkere registrert hos Nav.

Ferske Nav-tall NRK har fått tilgang til, viser at det er verst i reiselivsbransjen. Der er det 35.000 arbeidssøkere på 700 ledige stillinger.

Altså: Det er 50 arbeidssøkende innenfor reiselivet for hver ledige stilling.

Men i helsesektoren er bildet annerledes. Der er det i snitt to søkere per ledige stilling.

Mormors gode råd

I sommer dro Martine Linderman på bilferie i Norge med moren. Tok båtførerprøven for å ha noe å gjøre. Løp intervaller langs elven. Dømte internasjonale cheerleader-konkurranser på nett.

Men hun kjente at nå måtte hun snart gjøre noe mer.

– Mormor hadde foreslått at jeg kunne spørre om de trengte noen til smittesporing. Det var egentlig ikke en dum ide, sier Linderman.

Årene i luftfart hadde formet henne. Hun hadde blitt et ordensmenneske med evne til å ta raske avgjørelser, følge rutiner, snakke med alle mulige mennesker, holde seg rolig i kaotiske situasjoner. Hun var effektiv, nøyaktig, systematisk og handlekraftig.

– Det finnes et ordtak som sier at man kan bruke en flyvertinne til alt. Det er sant, ler hun.

Trodde på egenskapene sine

Hun sendte en åpen søknad til kommuneoverlegen i Lier kommune. Trakk frem at hun var trent i logisk tenking, følge rutiner, systematikk. Og at hun ønsket å bidra i dugnaden.

Den var det Ingrid Bjerring som fikk.

– Den søknaden kom veldig fint timingmessig. Da var vi i en periode med stigning. Så da tok vi henne inn, ga henne en sjanse, og hun sto med glans.

Siden 21. september har Linderman vært ansatt i Lier kommune.

Først tre dager som tilkallingsvikar. Men med Norge godt inne i smittebølge nummer to, ble det fulltid fra første uke.

Så ble hun avdelingsleder for smittesporingsteamet.

I dag er de 16 stykker totalt. Seks av dem har bakgrunn fra luftfartsbransjen.

– Kommuneoverlegen visste veldig godt hvilken type menneske hun så etter. Det gikk ikke lenge før hun spurte «kjenner du noen flere flyvertinner?», sier Linderman.

Da teamet skulle utvides sto det i utlysningen at bakgrunn fra service og kommunikasjon kunne telle positivt.

– Kan helsesektoren være en vei å gå for permitterte i reiselivet?

– Ja det tenker jeg absolutt. Det er jo mye press på helsesektoren. Akkurat nå er vi jo også i en periode med ny stigning. Så da kan det hende at det dukker opp flere sånne jobber, sier kommuneoverlege Bjerring.

Beskjeden fra Erna

Noen måneder etter at Linderman selv søkte på en jobb i en helt annen bransje, bestemte hun seg for at hun ville utvikle seg faglig. Nå ønsker hun å videreutdanne seg innen helseledelse og teknologi.

Allerede i oktober ba NAV-direktør Hans Christian Holte permitterte om å søke seg til nye bransjer.

6. januar i år fulgte statsminister Erna Solberg opp med samme klare beskjed:

– Alle som er permittert bør også se om det er andre jobber, sa statsministeren, og advarte:

Mange reagerte på Solbergs budskap. Det er mange søkere, og få jobber. For hver innstramming fra myndighetene får ledighetstallene en ny bølgetopp. Mange søker, uten napp.

Martine Fosse Linderman tror ikke statsministeren mener at alle arbeidsledige skal gå bort fra det de har jobbet med i mange år.

– Jeg tenker at det er ment som et godt råd. Men folk må kjenne på det selv. Det handler også om hvordan situasjonen ligger an der de har jobbet.

Hun har likevel en klar oppfordring til personer på jobbjakt:

“

– Folk må være åpne for å se etter jobb på andre arenaer, og spille på de personlige egenskapene de kan bidra med inn i det nye feltet. Ikke vær redd for å prøve ut et nytt fagfelt, det kan være positivt.

Nav-direktør Hans Christian Holte sier til NRK at de som blir hardest rammet av krisen er dem som var mest utsatt fra før. Som unge under 30 år, som kanskje ikke har så mye arbeidserfaring å vise til, eller utdanning.

Han håper unge arbeidsledige vil flytte på seg for å finne en jobb.

– Det handler om å søke bredere, både når det gjelder hvilke jobber man søker, og hvor man søker, sier Holte.

Sjekkliste-svaret

Likhetene mellom smittesporingsarbeidet og flysikkerhetsarbeidet er overraskende mange. Bruken av sjekklister er essensiell. Etter noen katastrofale ulykker i starten av luftfartens historie, er luftfartsbransjen blitt verdensledende på sikkerhet.

Faktisk er luftfartsbransjen så dreven på automatisering av sikkerhet at det inspirerte boken «The Checklist Manifesto» av Harvard-kirurgen Atul Gawande. Da han fikk i oppdrag fra Verdens helseorganisasjon å få redusere komplikasjonene ved operasjoner i utviklingsland kom løsningen – en sjekkliste – fra luftbransjen. Når sjekklistene ble innført, gikk operasjonsfeilene drastisk ned.

– Man blir ganske formet av systemene. Når tusenvis av andre går på jobb og tenker på akkurat de samme tingene som deg, blir du preget av det. Du blir et ordensmenneske, sier Linderman.

I kamp mot den tredje bølgen

Ved starten av 2021 ble tiltakene strammet inn enda en gang. Stans i alkoholservering og besøksforbud skulle stanse en mulig tredje bølge.

Nå har selv smittesporingsteamet hjemmekontor. Det innebærer lange dager alene foran skjerm og i telefonen for Linderman. Morgenmøtene med smitteteamet og kommunehelsetjenesten starter 8:15. Det blir ikke særlig mye tid til rydding eller andre ting.

– Men jeg går en skitur hver dag. Man må få litt bevegelse, sier Linderman.

Hun jobber på engasjement, med kontrakt frem til sommeren. Fordi hun er villig til å jobbe med det meste, håper hun likevel kommtunen har en jobb til henne, også når smittesporingsarbeidet en dag kan trappes ned.

Jobb-byttet ville aldri skjedd om det ikke var for pandemien. Nå er hun takknemlig for å få bruke ferdighetene sine i noe helt nytt.

– Det er litt sånn at forandring fryder, sier hun.

Hun tenker seg om, nøler litt. Så legger hun til:

– For veldig mange var 2020 et tøft år. Men for meg var det egentlig en solskinnshistorie.