Monica ser politiet
rykke inn i leiligheten

Inne på badet finner de storesøsteren Anita

Hun fikk aldri vitnet mot legen

Leger i grått, del 2:

Pasienten vs legen

Elise Rønningen, journalist
Anne Kari Løberg, journalist

Monica kjapper seg inn i leiligheten etter politibetjentene. Hun er så redd for hva som kan ha skjedd med storesøsteren Anita.

Søstrene har ikke snakket sammen på over en uke. Da kranglet de.

Anita likte ikke at Monica skulle forklare seg til politiet. Om det som skjedde for ett og et halvt år siden.

Da Anita hylte i telefonen at legen skal ha onanert og sprutet sæd på henne.

Legen nekter, og mener Anita lyver. Politiet etterforsker saken.

Tidlig på 2000-tallet hevder Anita at en lege skal ha forgrepet seg på henne inne på sykehuset. Legen nekter, går gjennom flere runder i retten og blir frikjent.

Del 1 kan du lese her

Monica ser raskt inn i leiligheten til Anita. Det minner mer om et lager enn et sted der noen bor.

Ved tidligere besøk, så det ikke sånn ut. Anita likte egentlig å ha orden rundt seg.

Rotet gir Monica en uggen følelse.

Døren til badet er lukket, men hun kan høre vannet renne der inne. Da politiet åpner døren, ser hun et glimt av Anita.

Så blir hun dratt ut av leiligheten.

Et rødt hjerte

En hvit kiste dekket med røde og hvite blomster står i kapellet i den lille byen.

På kirkebenkene sitter Anitas venner fra rusmiljøet. De minnes en varm og snill dame som de kunne le og gråte med, et midtpunkt på treffstedet for rusavhengige.

Anita hjalp dem når de hadde det vanskelig, og slo fra seg hvis hun mente noe var urettferdig.

I kapellet sitter også Linn, datteren til Anita. Hun ble adoptert bort da hun var ett år, fordi Anita var rusavhengig.

Linn var en viktig grunn til at Anita var i ferd med å få livet sitt på stell etter 30 år med rusavhengighet.

Datteren husker så godt den dagen de møttes igjen for første gang siden adopsjonen. Anita var nervøs. Hun hadde sagt at det var som å møte seg selv i døren.

På en bårebukett formet som et rødt hjerte står det:

«TAKK FOR ALT. GODE MINNER.»

Den er fra Monica. Selv om søskenforholdet kunne være stormfullt, var de alltid der for hverandre når det blåste som verst.

Hun savner storesøsteren som hjalp henne gjennom en oppvekst preget av rus.

Anita skulle ikke ha dødd nå.

Datoen

Monica lurer på hva som skjedde med storesøsteren.

Rutinemessig etterforsker politiet dødsfallet som mistenkelig. De ber om obduksjon.

«(...) dødsårsaken er en forgiftning med metadon og enten morfin eller heroin, der metadon antas å ha størst betydning».

Ifølge flere av Anitas nære hadde hun tatt overdoser gjennom mange år som rusavhengig. De siste årene, etter at hun startet på metadon , var det ingen overdoser. Selv om hun av og til gikk på en sprekk med alkohol og andre rusmidler.

Politiet konkluderer med at det ikke er mistanke om at noe straffbart har skjedd.

Monica synes det mest såre er datoen for dødsfallet.

Hun døde av overdose en drøy uke før de fant henne i leiligheten.

Samme dag skulle Monica til politiet i avhør i saken mot legen.

Monica lurer på om det noen gang blir rettssak mot ham.

Blowjob i bilen

Tre år etter at Monica fikk den hysteriske telefonen fra søsteren Anita, er det fortsatt ikke tatt ut tiltale mot legen.

Men politiet har ikke lagt bort saken:

De har genseren til Anita med sæd fra legen. Han hadde fått besøksforbud etter å ha oppsøkt Anita.

I tillegg har de Anitas lydopptak fra samtalene mellom henne og legen. Der de snakker om hva de skal si til politiet.

Politiet tar legen inn til et nytt avhør. Han holder fast på at han ikke har forgrepet seg på Anita på sykehuset:

«Du forklarte da at du under en kveldstur i (sted) fikk se pasienten gående i gata og at hun så litt sexy ut.(...)

Dere stoppet på en parkeringsplass og hun gjorde en «blow job». Sæden kom på genseren hennes.

Du forklarte at det lå i luften at hun skulle ha betaling. Du betalte henne ikke penger, men sa at du ville kontakte henne igjen.

Du og pasienten kjente hverandre igjen under konsultasjonen en uke etterpå. Du ble redd. Pasienten begynte å presse deg for medisiner og hun ville ha betaling for «blow jobben». (...)

Du tok senere også kontakt med pasienten og traff henne 6 eller 7 ganger for å snakke om det som hadde skjedd. Du følte at dere kunne hjelpe hverandre.(...) Du forklarte videre at pasienten fikk penger for å gå til legen og politiet for å fortelle hva som hadde skjedd, altså sannheten.

Du uttalte videre at du ikke ønsket å kommentere ulovlige lydopptak. Du sa imidlertid at lydopptakene ikke gjenspeilte det dere snakket om, men bare gjengir 10 % av de samtalene dere hadde.»

Kilde: Helsetilsynets tilbakekall av autorisasjon

Tre og et halvt år etter Anitas legebesøk på sykehuset mener påtalemyndigheten de har nok bevis til å ta ut tiltale.

I Norge jobber domstolen og Helsetilsynet i utgangspunktet uavhengig av hverandre.

I en straffesak må det være bevist ut over enhver fornuftig tvil at en person har gjort noe straffbart for at vedkommende skal bli dømt. For at Helsetilsynet skal ta fra en lege autorisasjonen, må det være mer enn femti prosent sannsynlig.

Nesten samtidig fratar Helsetilsynet legen autorisasjonen.

Det blir rettssak uten Anita i vitneboksen.

Monica må være storesøsterens stemme.

Derfor skriver NRK denne saken:

Hvert år gjennomføres det millioner av konsultasjoner hos leger i Norge. Det er et forhold basert på tillit. Men hva skjer når dette tillitsforholdet blir misbrukt?

NRK har gransket leger som har blitt klagd inn til Helsetilsynet på grunn av seksuelt grenseoverskridende adferd mot pasienter, de siste 20 årene.

Vi har undersøkt hvordan sakene til disse 97 legene har blitt behandlet og vurdert av Statsforvalter, tilsynsmyndighetene, politiet og rettsvesenet.

En lege trenger ikke å ha gjort noe straffbart for å bli fratatt muligheten til å jobbe som lege. Det avgjørende er om legen er uegnet til å utøve sitt yrke.

Men hvor går grensen for hva som er innafor for en lege å gjøre mot en pasient?

Legen som er omtalt i disse artiklene er en av fem leger Helsetilsynet selv har anmeldt de siste 20 årene. Og han er en av åtte som hadde flere ulike saker mot seg. Denne legen var fratatt autorisasjonen i flere år før han fikk den tilbake. Han jobber i dag som lege.

Legen var gjennom fire runder i retten, ble frikjent og fikk autorisasjonstapet kjent ugyldig. Til tross for at Staten mente han var uegnet.

Helsetilsynet har selv opplyst til NRK at denne konkrete saken er et helt spesielt tilfelle.

Denne saken viser hva som gjøres etter at en lege blir varslet på: Helsetilsynets vurderinger, politiets håndtering, rettens vurderinger og ikke minst ivaretakelsen av pasientene underveis.

NRK mener det er av offentlig interesse, og at det er viktig for tilliten til helsevesenet, at vurderinger og avgjørelser knyttet til autorisasjonstap gjøres kjent.

Listen

Monica kjenner hjertet dunker i brystet da hun går inn i tingretten. Alt ser så formelt og stivt ut.

På den ene siden i salen sitter legen på tiltalebenken. Hun setter blikket i ham.

Legen er tiltalt for å ha onanert og sprutet sæd på søsteren hennes på sykehuset. Han er i tillegg tiltalt for å ha oppsøkt Anita for å få henne til å endre forklaring.

En liste fra dagboken til Anita blir lest opp i retten:

Jeg skal ha truffet han før legen sendte meg dit.
Vi skal ha hatt et forhold.
Dette skjedde utenfor kontoret (14 d. før/ jeg vasker meg aldri jeg, MÅ jeg si.)
Han spør om jeg trenger penger.
Jeg husker ikke navnet hans en gang.
Jeg syntes og synd på’n han sier han har en (...). (NRK har sladdet kjønn og alder på familiemedlemmer)
Jeg skal få så mye penger jeg vil, men ikke før etter at jeg har trukket forklaringen.

Mobilopptakene fra bilturene spilles av. Påtalemyndigheten mener dette beviser at legen påvirket Anitas forklaringer.

Ifølge legen og hans advokat er opptakene redigert og manipulerte.

Mener lydopptakene ble manipulert:

Legen skal senere hevde at lydopptakene er manipulert og redigert. NRK har valgt å anonymisere legens advokat og politidistriktet av hensyn til legens anonymitet. Hans advokat skriver i en e-post til NRK:

«Vi har dokumentert at pasienten sammen med sine venner hadde manipulert lydopptak (...)»

NRK har bedt advokaten om å utdype hvordan de dokumenterte at opptakene var manipulert. Til det svarer advokaten:

«For det første – disse samtalene og denne kontakten underbygger at det ikke dreier seg om en lege-pasient-relasjon – ikke denne kontakten etter en engangskonsultasjon.

Her har hun sittet med to telefoner og kopiert innholdet fra den ene over på den andre og trykket på av-knappen når det passer henne – dog ikke så profesjonelt gjennomført dersom man vil manipulere samtalen.»

På spørsmål om lydopptakene var manipulert svarer politiet i en e-post til NRK:

«Politiet ble ikke bedt om å gjennomgå lydopptakene av forsvarer. Lydopptakene ble gjennomgått og undersøkt av politiet på selvstendig grunnlag. Forsvarer var enig med statsadvokaten om å legge frem utskrift av opptakene for retten. Utskriftene ble foretatt av samme eksternt firma som brukes til avskrift av lydopptak etter barneavhør ved barnehusene. Det fremgår av saken at kvaliteten på opptakene var til dels av veldig dårlig kvalitet og noen ganger ikke hørbare.»

Da Monica stiller seg i vitneboksen er hun usikker på om ordbruken hun og Anita er vant med, passer. Likevel forteller hun om telefonen hun fikk fra Anita den junidagen, da søsteren skrek og sa at legen var en «jævla gris».

Det er sårt å snakke om det som skjedde for snart fire år siden.

Monica forteller at legen skal ha bedt Anita si at de var elskere og at den seksuelle omgangen hadde vært frivillig. Anita fikk både penger, kontantkort og medisiner av legen.

Da hun går ut av rettssalen, er hun utslitt, men fikk fortalt det hun ville.

Monica orker ikke følge resten av rettssaken. Hun tenker at legen aldri i verden blir dømt.

«Ville ha penger»

Mye står på spill for legen i retten. Han opprettholder forklaringen om at han møtte Anita før hun ble pasienten hans:

«Han så fornærmede (Anita) på gaten, stoppet bilen og snakket til henne med sikte på å oppnå seksuell kontakt. Han syntes hun så sexy ut. (...)

Etter hvert satte de seg inn i bilen. Der drakk fornærmede av en flaske med Jagermeister som tiltalte hadde i bilen og som hun fant. Tiltalte reagerte på hennes oppførsel, men uten å forstå at hun var narkoman. De snakket om sex og det oppsto en «seksuell stemning» mellom dem.

(...) På parkeringsplassen i bilen sugde Anita hans penis til sædavgang. Før han fikk utløsning trakk han penis ut av munnen hennes og sølte sæd på genseren hennes.

Det likte hun ikke og ble sint. Hun ville ha penger, men tiltalte ga henne ikke det.»

Kilde: Utdrag fra straffesak i tingretten

Retten mener denne forklaringen virker konstruert.

Legen blir dømt for å ha forgrepet seg på Anita på sykehuset, og for å ha prøvd å påvirke henne til å endre forklaring.

Han anker saken til lagmannsretten.

Blir trodd

Nok en gang er Monica tilbake i en rettssal. Flere vitner er innkalt til lagmannsrettens behandling.

Legen har engasjert en privatetterforsker i saken. Forsvareren mener etterforskningen til politiet er mangelfull.

Nå skjer det Monica frykter.

Politiets etterforskning:

NRK har søkt om innsyn politiets etterforskning, men fått avslag. Et avslag statsadvokaten opprettholdt. NRK har bedt politiet svare for kritikken som fremkommer i denne saken. I en e-post skriver politiet til NRK:

«Når det gjelder forsvarers engasjement av privatetterforsker kan det bemerkes at det fra forsvarets side ikke har vært kommunikasjon mellom forsvaret og påtalemyndigheten eller politiet om de «etterforskningsskritt» privatetterforskeren skulle/eller hadde gjennomført. I lagmannsrettens kjennelse som gjaldt spørsmål om godtgjøre har retten uttalt at det ikke foreligger noen konkrete opplysninger som tyder på at politiet ble bedt om å foreta slike eller lignende etterforskningsskritt.

Politiet ble ikke bedt om å gjennomgå lydopptakene av forsvarer. Lydopptakene ble gjennomgått og undersøkt av politiet på selvstendig grunnlag. Forsvarer var enig med statsadvokaten om å legge frem utskrift av opptakene for retten. Utskriftene ble foretatt av samme eksternt firma som brukes til avskrift av lydopptak etter barneavhør ved barnehusene. Det fremgår av saken at kvaliteten på opptakene var til dels av veldig dårlig kvalitet og noen ganger ikke hørbare.»

NRK har valgt å anonymisere politidistriktet av hensyn til legens anonymitet.

Legen blir frikjent.

Dommen fra lagmannsretten er en jurydom, noe som betyr at de ti jurymedlemmene skal ta stilling til skyldspørsmålene. De svarte nei på samtlige spørsmål. Det finnes bare en rettsbok , hvor avgjørelsen ikke er begrunnet.

Til NRK skriver legens advokat i en e-post:

«Vi har dokumentert at pasienten sammen med sine venner hadde manipulert lydopptak og brukte den samme taktikken tidligere (bl.a. fortalte gråtende til sin fastlege at hennes tidligere psykolog forsøkte å voldta henne – en nesten identisk fortelling som min klients tilfelle).»

Når NRK ber advokaten om å utdype hvordan de dokumenterte i lagmannsretten at Anita hadde brukt samme taktikk tidligere, svarer advokaten:

«Opplysningene om info hun ga til fastlegen kom frem under bevisførselen. Bevisførsel er alltid muntlig i en domstol og i og med at dette er en jurysak er det lite av faktum som er gjengitt i dommen.»

NRK har ikke klart å finne andre saker hvor Anita skal ha anmeldt leger eller psykologer for lignende.

Om at Anita skal ha brukt lignende taktikk:

Ifølge legens advokat kom det frem i den muntlige bevisføringen i lagmannsretten, at Anitas fastlege skal ha sagt at hun tidligere hadde hevdet at en psykolog hadde forsøkt å voldta henne.

NRK har forsøkt å finne mer dokumentasjon på denne påstanden. Fastlegen til Anita er død, men NRK snakket med ham før han døde. NRK spurte ikke fastlegen om Anita skal ha beskyldt en psykolog spesifikt, men om Anita tidligere hadde hatt lignende saker. Det sa fastlegen til NRK at han ikke kjente til. I tingrettsdommen står det referert fra fastlegens forklaring:

«Han kjente henne godt fra tidligere og det var ikke alltid at hun fortalte sannheten. (...) Hun har aldri fortalt en liknende historie til ham.»

NRK har også vært i kontakt med advokaten som bisto Anita i flere saker før hun døde. Han kjenner heller ikke til at hun skal ha anklaget andre leger eller psykologer for lignende forhold.

Aktor i straffesaken svarer i en e-post til NRK at hun ikke kan huske om det kom fram i retten at Anita skal ha hevdet å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av en psykolog.

I tillegg har NRK tatt kontakt med flere av dem som var i lagmannsretten, både som vitner og i juryen. Ingen av de NRK har kontaktet kan verken avkrefte eller bekrefte at dette kom frem i retten, da de ikke husker.

I tillegg har NRK sjekket rettsavgjørelser hvor Anita har vært involvert. De viser at Anita blant annet var dømt for brudd på vegtrafikkloven, tyveri og narkotikakriminalitet. NRK fant også en dom hvor Anita var dømt for å ha forfalsket en resept. Utover dette har NRK ikke funnet rettsavgjørelser hvor dette referes til.

Opplysningen om at Anita skal ha anklaget en psykolog er heller ikke gjengitt i dokumenter NRK har fra den sivile rettssaken, der legen saksøkte staten for å få tilbake autorisasjonen.

Legens advokat er presentert med undersøkelsene NRK har gjort i forbindelse med påstanden om lignende taktitkk. Hun har ikke ønsket å kommentere saken ytterligere.

Den eneste trøsten for Monica, er at Helsetilsynet ikke vil gi legen autorisasjonen tilbake. Tilsynet mener det er stor nok sannsynlighet for at han forgrep seg på Anita på sykehuset. De kritiserer at han ved flere anledninger har oppsøkt henne for å påvirke hennes forklaring.

NRK har kartlagt legene som de siste 20 årene er anklaget for seksuelt grenseoverskridende adferd mot pasienter.

Legen til Anita var 1 av 65 leger som Helsetilsynet mente ikke var skikket til å jobbe med pasienter.

Men legen vil ha autorisasjonen tilbake, og saksøker staten.

Ubehaget

Monica er sliten. Hun har allerede vært tre ganger i retten og kjempet for storesøsteren. Det har gått fem år siden Anita døde.

Legen gått til sivilt søksmål mot staten for å få tilbake autorisasjonen. Han vil at hele saken skal bli gjort kjent ugyldig. Han tapte i tingretten, og anket til lagmannsretten.

Monica vil hindre at legen får tilbake autorisasjonen.

Det er ubehagelig å møte ham igjen. I rettssalen føler Monica at rollene er byttet. At det er han som setter blikket i henne.

Tilsynsmyndigheten står på sitt, og mener overgrepet har skjedd. De mener også at legens kontakt med Anita i ettertid var uforenlig med legeyrket.

Lagmannsretten skriver at saken er spesiell. Siden Anita er død, må de basere seg på hva andre har gjenfortalt. I dommen skriver retten:

«Både forklaringen til Anita og forklaringen til (legen) kan være riktige.

Anita fortalte fastlegen allerede dagen etter om konsultasjonen på (sted). Det kan spørres hvorfor hun gjorde dette, dersom det ikke var sant. Det foreligger enkelte holdepunkter for at en mulig forklaring kan være at Anita ønsket å utnytte forholdet til (legen) for å få penger fra ham til alkohol, røyk, medikamenter og stoff. (...)

Det virker uforståelig og lite sannsynlig at (legen) kan ha opptrådt slik under konsultasjonen som Anita har påstått. Risikoen for å bli oppdaget var stor.

(...) Det er mulig å forstå at (legen) i første omgang ikke ønsket å fortelle om sitt møte med Anita. Som han selv har forklart var episoden noe han «var lite stolt av».

(...) Etter en samlet vurdering er lagmannsretten under tvil kommet til at det ikke kan anses tilstrekkelig sannsynliggjort at (legen) opptrådte slik under legekonsultasjonen på (sted) som Anita har forklart seg om.»

Kilde: Utdrag lagmannsrettsdom sivilsak

Lagmannsretten konkluderer med at legen får tilbake autorisasjonen. Da har det gått seks og et halvt år siden saken ble meldt inn. Vedtaket om tilbakekall blir gjort kjent ugyldig.

Legen vinner frem i fjerde runde i retten.

NRK ser ikke at oppsøkingen av Anita eller at legen betalte henne, blir drøftet i lagmannsrettsdommen.

Legen får ikke erstatning. Retten påpeker at han selv kan klandres for tvisten ved at han endret forklaring først etter DNA-funnet.

Legens svar på anklagene fra Anita:

I en e-post til NRK skriver legens advokat:

«Opplysningene er svært stigmatiserende; det siteres fra tingrettsdommen som for lengst er opphevet av begge lagmannsrettene i både straffesak og sivilsak.

Det dreier seg om narkoman pasient som utnyttet det faktum at min klient kjente henne fra før og presset ham for narkotiske midler (resepter). Hennes versjon som siteres er tilbakevist av lagmannsretten. Vi har dokumentert at pasienten sammen med sine venner hadde manipulert lydopptak og brukte den samme taktikken tidligere (bl.a. fortalte gråtende til sin fastlege at hennes tidligere psykolog forsøkte å voldta henne – en nesten identisk fortelling som i min klients tilfelle). Min klients frifinnelse er endelig. Han har også vunnet i retten mot Staten som tilbakekalte hans autorisasjon på feil grunnlag.»

Når NRK ber advokaten om å utdype hvordan de dokumenterte i lagmannsretten at Anita hadde brukt samme taktikk tidligere, svarer advokaten:

Tapte kampen

I en skråning ned mot sjøen står Monica ved gravsteinen til Anita. Hun håper ingen andre får oppleve det marerittet søsteren gikk gjennom.

Monica føler kampen for storesøster er tapt. Det kjennes urettferdig.

– Det var rått parti. En narkoman mot en lege.

NRKs gjennomgang av legene som er anklaget for seksuelt grenseoverskridende adferd, viser at Anitas lege er én av to leger som har fått tilbake autorisasjonen sin etter å ha saksøkt staten.

Etter hvert får han seg jobb som lege i en annen by.

Så dukker opp det opp en ny sak mot den samme legen.

Les videre i neste del

Leger i grått:

Slik har NRK jobbet med denne saken:

Denne historien er basert på dokumenter fra blant annet Helsetilsynet, Statsforvaltere, Statens helsepersonellnemnd og domstolene.

NRK har snakket med pårørende, venner av Anita, hennes tidligere advokat, fastlegen og andre som kjente til henne.

De nærmeste pårørende, søster og datter, har gitt tillatelse til å bruke Anitas bilder, notater og tegninger. De mener omtale av saken er noe Anita hadde ønsket.

NRK har valgt å gi den ene kvinnen, «Nora», fiktivt navn, men NRK kjenner til identiteten til kvinnen og har intervjuet henne. For henne oppleves det som en belastning å stå frem med sin historie. I tillegg har NRK intervjuet han som omtales i saken som ektemannen.

NRK har snakket to ganger med legen som blir omtalt i denne saken. Han har ikke ønsket å stille til intervju, og viser til dokumentene i saken og frifinnelsen i retten. Hans advokat svarer i en e-post til NRK, og ber blant annet om at pressen forholder seg til rettskraftige dommer.

NRK har valgt å anonymisere legen av hensyn til ham og belastningen en omtale ville gitt, og det faktum at han er frikjent. Derfor har NRK også anonymisert hans advokat.

Tips oss

Har du tips, andre opplysninger eller har du en lignende historie? Da kan du ta kontakt med NRKs journalister på e-post eller via en kryptert melding på Signal eller Whatsapp.

Tlf: 97 46 52 52

Send oss en e-post