Koronabølgen da flest døde

STAVANGER/TOFTE (NRK.no): Den hvite eneboligen ligger idyllisk til like ved sjøen. Oppe på en bakketopp kan man skimte islandshester gjennom store glassvegger. Stallen ble egentlig bygget som et drivhus.

Rideskolen ligger på gården til familien Tjomsland, bare noen få kilometer unna Stavanger sentrum.

Her har familie og slektninger bodd side om side, i over 150 år.

Når de har tittet ut av vinduene, har de kunnet se noe gjenta seg. Kveld etter kveld, helt siden 50-tallet.

– Far hadde en fast rutine, helt siden han giftet seg med mor og flyttet inn. Hver kveld gikk han rundt huset for å sjekke at dører var låst og at ting var i orden, forteller Sigve Tjomsland til NRK.

– Far gjorde det av omtanke for familien. For å forsikre seg om at alle hadde det bra.

Sammen med broren Kristian tar han imot NRK hjemme på gården.

Faren Mardon levde et aktivt liv, helt til han var langt opp i 80-årene.

Han jogget flere ganger i uken, men måtte pent slutte da ryggen ble for dårlig og legen sa stopp. Sammen med kona Gunvor gikk han også daglige turer, uansett vær.

Mardon likte ikke maskiner, han ville jobbe med hendene. Det var ljå, høygaffel og håndsag han trivdes best med. Brunsneglene var heller ikke trygge da Mardon skulle stelle i hagen.

Litt etter litt merket familien at det var noe som ikke stemte. Det var som om noe av Mardon forsvant, dag for dag.

Han hadde fått demens.

Til tross for sykdommen fortsatte han å gjøre det han alltid hadde gjort.

Det er ikke så ofte det snør i Stavanger. Men en kveld i februar i fjor lå det snø på bakken.

Da Mardon skulle gå ut og ta runden sin rundt huset, glemte han å ta på seg skoene og gikk ut i bare tøflene.

Så skled Mardon.

– Han brakk lårhalsen. Etter det klarte han ikke gå selv lenger og måtte på sykehjem, forklarer Sigve.

På sykehjemmet ble Mardon etter hvert dårligere og fikk flere infeksjoner. I november i fjor ble 89-åringen smittet med korona på sykehjemmet.

Etter ti dager klarte ikke lungene hans mer. Mardon døde av korona.

November 2021: Dødstallene stiger

Omtrent samtidig som Mardon Tjomsland blir smittet med koronaviruset i Stavanger, skjer det noe med koronapandemien i Norge.

Den første uken i november blir det registrert 35 dødsfall.

Dette blir starten på en ny bølge med koronarelaterte dødsfall:

• Fra 1. november 2021 til 6. mars 2022 ble det hver uke registrert mellom 26 og 80 dødsfall.
• I løpet av disse 18 ukene var det til sammen 821 koronarelaterte dødsfall, opplyser FHI til NRK.
• I hele den to år lange pandemien har det vært registrert 1746 dødsfall.
• Nesten halvparten (47 prosent) av de registrerte koronadødsfallene har skjedd i løpet av de siste fire månedene, fra 1. november 2021 til 6. mars 2022.

Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg forklarer utviklingen slik:

• Det er veldig mange flere som er smittet av korona nå enn tidligere i pandemien. Det fører til at flere dør med koronaviruset i kroppen.
• Selv om de dør med smitte, betyr det ikke nødvendigvis at de dør av korona. De kan også ha blitt innlagt på sykehus for andre ting, som en ulykke. Siden alle testes for korona, kan de også bare ha testet positivt.
• Det er viktig å se tallene for koronadødsfall i sammenheng med hvor mange som vanligvis dør – totalt, uavhengig av dødsårsak – i den samme tidsperioden. Dette kalles totaldødelighet.
• Det har ikke dødd flere personer enn normalt siden nyttår, mens det var «noe forhøyet dødelighet» i uke 43–45 og 47–51 i 2021. Før nyttår var det delta-varianten som var dominerende i Norge.

FHI bruker begrepet «covid-19 assosierte dødsfall».

Hvorvidt en person døde av eller med korona i denne vinterbølgen, kan være vanskelig å fastslå.

– Det skillet er heller ikke helt skarpt, sier Stoltenberg.

Du kan lese mer om hvordan FHI kommenterer tallene lenger ned i saken.

Enkemann: – Kledd i smittevernutstyr kom de og hentet henne

– Jeg ble smittet, jeg også, men merket nesten ikke noe til det.

NRK møter Åge Follestad hjemme i leiligheten på Tofte, et lite tettsted på Hurumlandet ved Oslofjorden.

Kona Helen Marie Follestad døde etter at hun ble smittet av koronaviruset i november i fjor.

– Jeg vet ikke hvordan hun ble smittet. Det kan ha vært på et treff i menighetshuset, men jeg er ikke sikker.

Helen hadde en rekke underliggende sykdommer.

Både han og kona hadde fått to doser og ventet på den tredje. Men for Helen gikk det langt ifra bra.

Hun ble straks dårlig og ble sendt med ambulanse til Drammen sykehus.

– Kledd i smittevernutstyr kom de og hentet henne.

Gift i 60 år

Helen og Åge har alltid stått hverandre nær. De giftet seg da hun var 18 år og han var 21 år, og de har en stor familie.

På veggene henger bilder av alle barna og barnebarna. Der henger bilder av Helen og Åge også, både bryllupsbildet og mange bilder fra utenlandsturer. Ferieturer til Gran Canaria og andre steder.

På Drammen sykehus ble Helen innlagt på medisinsk avdeling før hun ble flyttet over til intensiven.

– Hun kunne ikke kobles til respirator. Tilstanden hennes tålte det rett og slett ikke, men hun fikk veldig god pleie, sier Åge.

Etter et par dager fikk Åge besøke Helen. Døtrene kom også på besøk, men de måtte kle seg i smittevernutstyr for ikke å pådra seg smitte selv.

Gradvis ble Helen dårligere, og etter en uke på sykehus døde hun med viruset i kroppen.

– Fikk du tatt farvel?

– Vi var der da hun døde. Barna og et par av barnebarna var der også. Hun var ikke så bevisst den siste timen, men jeg holdt henne i hånden, sier Åge.

Helen døde mandag 8. november. Hun ble 77 år gammel.

– Det var en 60 års kjærlighetsreise, fra det første kysset i portrommet til hun døde, sier Åge.

Kaffe på sengen

Samme uke som Helen døde, ble det registrert 46 andre koronarelaterte dødsfall i Norge.

– Det er klart, vi tok våre forholdsregler. Helen hadde flere alvorlige underliggende sykdommer. Blant annet hadde hun diabetes, kols og hjerteproblemer, og det la begrensninger på livet. Men hun var glad i leve, og vi hadde det veldig fint sammen, sier Åge.

Hjemme var det Åge som ordnet opp de siste årene. Det var han som sto opp først og lagde frokost, og hver dag serverte han kaffe på sengen til kona.

På soverommet drakk de kaffe og leste aviser sammen.

– Helen var opptatt av å følge med på nyhetsbildet og fulgte godt med på koronapandemien, sier Åge.

Etter kaffen fant Åge frem medisinene, og så var dagen liksom i gang.

Det var de to. Hver dag.

Mens Åge gikk sin daglige tur langs Oslofjorden, satt Helen gjerne i godstolen og strikket.

– Jeg satt ved senga til både mor og far da de døde, men dette var jo et sjokk. Jeg hadde ikke drømt om at det skulle gå sånn. Vi var så nære og var gode venner gjennom 60 år, sier Åge.

– For tidlig

Selv om de visste at Helen kunne bli svært dårlig dersom hun ble smittet, forandret faktisk pandemien ikke så mye på hverdagen til ekteparet.

– Vi reiste ikke så mye lenger og benyttet oss ikke så mye av kulturtilbud. Vi gikk i butikken og gikk tur. Ellers var det stort sett oss. Vi hadde hverandre, og så var vi sammen med barn og barnebarn, sier Åge.

De siste årene hadde Helen vært på sykehuset flere ganger på grunn av en sviktende helse.

– Da hun ble kjørt til sykehuset, var jeg forberedt på at det kunne det skje når som helst. Men vi kunne ha vært sammen litt til. Vi kunne det.

FHI: – Trusselen fra viruset er helt annerledes

Det er de med alvorlige underliggende sykdommer, og de eldste, som dør av koronasmitte nå, forklarer FHI-direktør Camilla Stoltenberg til NRK.

NRK legger frem tallene for dødsfall for koronadødsfall i vinterbølgen for Stoltenberg.

– Hvordan vil du beskrive denne vinterbølgen, med tanke på dødsfall?

– Jeg vil beskrive dette som en vinterbølge som har gitt få dødsfall, sier Stoltenberg.

– Det er mye smitte i samfunnet. Og så er dødeligheten totalt, og det er det aller viktigste målet, normal i Norge nå og har vært det siden nyttår.

– Så når man ser denne grafen fra mars 2020 til mars 2022. Hva er forskjellen?

– For det første må vi aldri se på en slik graf uten å se på totaldødeligheten. For det andre så bør vi se på forskjellen mellom Norge og andre land i Europa.

– Vi har nesten hatt normal dødelighet i befolkningen. Det er det store forskjellen. Og vi har hatt en utbredt smitte som har bidratt til en samlet immunitet.

– Men likevel, i absolutte tall, så har det nå i vinter vært i gjennomsnitt rundt 40 som har dødd med smitte i uken. Det tallet har ikke vært så høyt før i tidligere bølger. Hvordan vil du kommentere det?

– Nei, det er helt riktig, og grunnen til det er at det er mye smitte i befolkningen. Og så er det lite av andre luftveisinfeksjoner som for eksempel influensa, som i vanlige vintre, eller tidligere, før vi fikk korona, har vært en viktig medvirkende årsak, men også direkte årsak til at folk har dødd i sykehjem, for eksempel.

– At skrøpelige, eldre mennesker har blitt så syke at de har dødd.

Hun sier «trusselen fra viruset er helt annerledes» enn i starten av pandemien.

– Viruset er helt annerledes. Befolkningen er også helt annerledes, siden flere er vaksinert, sier Stoltenberg.

FHI skriver i sin siste ukerapport om covid-19 assosierte dødsfall: Det arbeides med en omlegging av overvåkingen slik at dødsfall uten laboratoriebekreftet prøve i MSIS (nasjonalt overvåkingssystem for smittsomme sykdommer) blir inkludert. Det forventes en oppjustering av tallene neste uke.

Mardon, som alltid ville hjelpe

– Det er egentlig ganske illustrerende for historien om far at det var på den daglige runden sin rundt huset at han falt. Han stilte alltid opp og ville alltid hjelpe andre, forteller Sigve Tjomsland til NRK.

I menigheten i Stavanger hjalp Mardon til med å gjøre klar pakker med menighetsblader som skulle deles ut i nabolaget. Det holdt han på med i 60 år, helt gratis.

Som pedagog brukte han også fritiden til å hjelpe innvandrere med å lære seg norsk.

Viljen til å hjelpe andre endret seg ikke da han havnet på sykehjem, selv om fallet gjorde at han ikke kunne gå selv lenger.

– Far fikk lov til å hjelpe de ansatte med å brette kluter og håndklær mens han satt i rullestolen. Det satte han utrolig pris på. Det å få bidra til fellesskapet, det betød så mye for han, sier Sigve.

89-åringen deltok til og med i et verdensmesterskap i sykling for eldre, der også sykehjemsbeboere deltar. Da sykler de samtidig som de ser på en skjerm, slik at de får følelsen av å sykle utendørs. De som sykler lengst, vinner.

Hele 260 lag fra 11 land var med, og sykehjemmet til Mardon kom på niende plass.

Familien roser sykehjemmet og sier de er svært fornøyd med behandlingen Mardon fikk.

Men infeksjonene kom tilbake, gang etter gang. Etter hver infeksjon ble han dårligere. I perioder sluttet Mardon å spise.

Sønnen Kristian sier faren var sårbar den siste tiden.

– Jeg tror egentlig det kunne blitt samme resultat om det var vanlig influensa han hadde fått. Han var ganske svak etter hvert. Jeg tror det var litt tilfeldig hvilken sykdom det var.

Heldigvis hadde Mardon familien rundt seg, bare noen hundre meter unna. Sykehjemmet ligger faktisk på det som var gårdens tomt i gamle dager, forklarer Sigve.

Det var vondt for familien å se Mardon bli dårligere på slutten. Men det er også et ønske om å hjelpe andre med å bearbeide sorg, som gjør at de har valgt å dele historien om Mardon med NRK.

– Moren min sa noe klokt som jeg har tenkt på mange ganger, forteller Sigve, og siterer moren Gunvor:

– Det er jo veldig trist at han døde. Men samtidig var han jo så syk på slutten, at jeg er glad for at han døde. Det var best for ham.