Konge i krisetid – og begeistret bestefar

Kong Harald trenger ikke betenkningstid.

Han har ikke for vane å rangere opplevelsene i løpet av et år, men er ikke i tvil når han ser tilbake på året som nå snart er over.

– Myndighetsdagen til prinsesse Ingrid Alexandra. Det var et høydepunkt.

– Hvordan var det for en bestefar å se en tronarving komme frem på den måten hun gjorde?

– Det var ingen overraskelse for meg at hun klarte seg på den måten. For hun er imponerende. Virkelig.

Kong Harald nikker understrekende.

– Hva er det ved henne som imponerer kongen?

– Hun er veldig omsorgsfull, og hun tar de alvorlige ting alvorlig. Det er hyggelig.

Historisk øyeblikk

Statsrådene sto og ventet bak stolene sine rundt det lange bordet i Statsrådssalen på Slottet. Den store lysekronen med påskriften «Med lov skal landet bygges» lyste opp.

Alt var klart for det ukentlige, viktige møtet. Statsråd, der nye lover blir vedtatt og undertegnet, holdes på Slottet hver fredag klokken 11. Normalt følger det et fast mønster.

Men 21. januar i år ble det gjort et unntak.

Da de høye, hvite dørene inn til Statsrådssalen gikk opp den fredagen, ble et nytt kapittel i historien om kongeriket skrevet.

– Hun var veldig nervøs, tror jeg. Jeg hadde følelsen av det. Men det var jo ikke noe å være nervøs for. Det er alltid litt spennende første gangen. Men hun blir fort vant til det når den tid kommer, sier kong Harald.

Han – den erfarne monarken som har ledet statsråd utallige ganger siden han ble Norges konge i 1991.

Hun – barnebarnet, som en dag skal bli Norges dronning. For første gang med i statsråd på 18-årsdagen sin. Foreløpig bare for å lære og observere.

– Det var et ordentlig statsråd, men for henne var det et prøvestatsråd. For hun har egentlig ikke sete i statsråd før jeg blir borte, sier kong Harald.

Prinsesse Ingrid Alexandra la hånden mot hjertet. Hilste «god dag, statsråd» mot regjeringens medlemmer.

Femte generasjon i det norske kongehuset i statsråd.

Hun tok plass ved bordenden, ved kong Haralds venstre side. På hans høyre side satt kronprins Haakon.

For første gang var de tre sammen i statsråd.

Bak dem sto bystene av den første og den andre generasjonen, kong Haakon og kong Olav.

Bildet var historisk.

– Det viser de lange linjene. Det er kontinuiteten i det hele, i gjerningen, som kommer frem, sier kong Harald.

Han kjente på styrken i at slekt skal følge slekters gang.

– Betyr det noe for kongen at det nå er to der som kan ta over?

– Ja, for meg betyr det absolutt mye. Det gjør det, svarer han kontant.

– Også to, hvis jeg får lov til å si det, som ikke er helt objektiv, såpass bra eksemplarer også, da. Det er veldig hyggelig å se.

«Dandy»

Mens det ene barnebarnet var hovedpersonen i det store høydepunktet i år, var det et annet barnebarn som sto for den store overraskelsen.

– Jeg hadde ingen anelse, utbryter kong Harald.

For da «Dandy» måtte ta av seg masken i Maskorama, viste det seg til kongen – og bestefar – sin store overraskelse at det var barnebarnet Maud Angelica Behn som skjulte seg inni kostymet.

– Vi så faktisk på den dagen, sier kongen.

– Skjønte kongen hvem som...

– Nei, det gjorde jeg ikke. Hun synger helt annerledes nå enn hun gjorde før, for hun har jo hatt undervisning, så hun synger mye finere nå, sier han.

– Det var modig gjort! Å synge på direkten på TV, det var modig.

Han smiler.

Konge-kontoret

Kong Harald tar imot NRK på sitt kontor på Slottet like før advent for å snakke om året som snart er omme.

I det lyse rommet i hvitt og lysegult foregår kongens daglige arbeid.

Audienser, møter og forberedelser.

Å starte arbeidsdagen med aviser, siste nytt fra inn- og utland, er også en viktig hverdagsrutine på kontoret.

– Det er her jeg oppholder meg mest. Det er her jeg driver med det daglige. Og hvis det er audienser, som betyr møter med folk, så er det her rundt dette bordet eller ved skrivebordet, sier han til NRKs «Året med kongefamilien» og peker mot møtebordet.

Her har han tatt imot alt fra statsoverhoder til den lille gutten på seks år, som sendte fanbrev til kongen.

Store malerier som betyr noe spesielt for kongen, pryder veggene.

Magasiner og bøker fyller hyllene.

Bibelen. En bok om Buckingham Palace. Boken «Barnas konge – kong Olav sett gjennom barneøyne», som inneholder tegninger som barn ulike steder i landet tegnet spontant da kong Olav gikk bort i januar 1991.

Vil reise rundt til hele Norge

Nå er det snart 32 år siden kong Harald «lettere livredd» overtok som Norges statsoverhode etter sin far. Den kongelige arbeidshverdagen er fortsatt travel.

450 oppdrag, enten på Slottet, Kongeskipet eller ute i felt, har den 85 år gamle monarken gjennomført i år, ifølge Slottet, til tross for flere perioder med helseproblemer.

Etter den siste sykmeldingen rakk han å bli frisk nok i tide til å komme hjem til jul.

Når året skal oppsummeres, kan kongen telle 53 besøk ulike steder i landet.

Å reise rundt og møte folk der de bor, er det viktigste kongeparet gjør, påpeker kong Harald.

– Ja, det er viktig. Det er hele vår gjerning, egentlig, det å bli kjent med hele landet.

Kongen har sagt at han har som mål å besøke alle kommunene i Norge.

Da kongeparet på sensommeren avsluttet en tre dagers rundtur på den årlige fylkesturen, som i år gikk til Møre og Romsdal, kunne kong Harald krysse av tre nye kommuner på listen.

Kongeparet fikk spørsmål om hvor lenge de kommer til å fortsette med slike turer. Kongen var ikke i tvil:

– Så lenge vi greier å røre oss, svarte han leende.

Møre og Romsdal er nå blant de fylkene hvor kongeparet har besøkt absolutt alle kommunene.

– Hvilke kriterier er det kongen har? Hva skal til for at noe skal telle som et gyldig kommunebesøk?

– Det må være et offisielt program. Det gjelder ikke om man er på fisketur, for eksempel, sier kongen.

Folkefest, kulturinnslag og lokalhistorie. En ordfører, korps og blomsterbarn.

Når vi nå snart blar over til 2023 i kalenderen, har kong Harald og dronning Sonja til sammen besøkt 331 av dagens 356 norske kommuner, ifølge Kongehusets uoffisielle liste, og mangler nå bare 25 kommuner.

– Når vi er kommet så nære, er det et poeng at vi prøver å ta resten også, sier kong Harald.

– Er det noen konkrete planer om nye kommuner neste år?

– Ja, men jeg tror ikke jeg skal si noe mer om det akkurat nå. For de som skal besøkes, vet det ikke ennå, sier kongen og ler.

– Hadde gruet meg til å tenke på det

I tillegg til å utføre sin plikter og oppdrag som Norges konge, lå kongen tidligere i år i trening frem mot deltagelse i VM i seiling i sommer.

Fem måneder etter at han fylte 85 år, deltok han og mannskapet hans om bord båten «Sira» i VM for 8-metere i Genève i Sveits.

På den store Genèvesjøen, omgitt av høye fjell, konkurrerte kongen mot 23 andre båter. Vinden var utfordrende å lese. Det endte med en 10. plass etter en sterk innspurt.

Plasseringen er ikke kongen fornøyd med, men internasjonalt ble han hyllet og oppfordret til å satse mot et nytt VM.

Men, som NRK fortalte før julehelgen, har kongen nå bestemt seg: VM i Genève ble hans siste internasjonale konkurranse, «seilerkongen» legger opp.

– Nå er jeg 85 år, nå får det holde, sier kong Harald, som tidligere har vunnet både VM og EM og har deltatt i OL tre ganger.

– Jeg gruet meg veldig til å tenke på det, men når jeg først hadde bestemt meg, så gikk det egentlig greit. Alt har sin tid.

– Helt absurd

Utenfor kontorvinduet faller store snøflak ned mot Slottsplassen og legger et hvitt vinterteppe over hovedstaden. Gatene nærmest gløder av trær og fasader dekket av julebelysning.

For mange nordmenn har førjulstiden vært mørk. Økte levekostnader. Dyrere mat og strøm. Flere sliter med å få endene til å møtes.

– Jeg vet at det er folk som har det tøft nå, og det er trist, sier kong Harald.

– Vi må tenke på at det er folk som har det veldig vanskelig, og som må velge mellom å betale strømregningen eller å betale for maten sin. Det er en helt forferdelig situasjon å være i.

Kongen maner til samhold og omtanke.

Den store gulvklokken ved siden av kontordørene slår. Kongen stopper opp litt.

Gjennom disse dørene har gjester kommet på over 160 besøk til kongen i år.

Blant dem er utenriksministeren, som jevnlig møter kong Harald på hans kontor for å gi monarken oppdateringer om norsk utenrikspolitikk.

Slik har det vært i mange år. I år fikk rapportene en dramatisk vending i februar.

– Det er jo helt absurd at vi har en krig i Europa i 2022, sier kong Harald nå.

– Det var det siste jeg tenkte at kunne skje. Jeg trodde vi hadde lært, men det har vi tydeligvis ikke. Det er veldig trist at det foregår i Europa, det må jeg si.

– Ble kongen overrasket?

– Jeg ble veldig overrasket.

Da Norges naboland Russland invaderte Ukraina 24. februar, var hele kongefamilien på privat vinterferie.

Kronprinsparet avbrøt familieferien samme dag, slik at kronprinsen kunne komme hjem og ivareta sine plikter som statsoverhode som kronprinsregent.

Det gikk ikke mange dager før også kongen avbrøt ferien på grunn av krigsutbruddet. Monarken reiste hjem og var klar til å lede statsråd i den dramatiske situasjonen som hadde oppstått.

Få uker etter at krigen brøt ut, besøkte kong Harald og kronprins Haakon en akuttinnkvartering for ukrainske flyktninger som nettopp hadde kommet til Norge.

Kongen beskrev situasjonen som helt forferdelig.

Han vet noe om hva de ukrainske barna han møtte, gikk gjennom. Selv var han tre år da han i 1940 måtte flykte fra krig sammen med moren og storesøstrene – uten faren.

– Det er klart at det var ille å være så lenge borte fra hjemmet, så lenge borte fra fedrelandet, sa kong Harald.

– Alle sammen vil jo hjem. Det er bare spørsmål om når de kommer hjem.

– Ta vare på hverandre

Som landets statsoverhode, er kong Harald personifiseringen av Norge i møte med andre land. Han har tatt imot utallige statsledere på sitt kontor på Slottet.

I 2010 vaiet norske og russiske flagg side om side på Slottsplassen da kongen tok imot den daværende russiske presidenten Dmitrij Medvedev, som var på statsbesøk til Norge.

Også president Vladimir Putin og den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov er blitt tatt imot på Slottet i tider da godt naboskap skulle bygges.

Nå står de samme lederne i spissen for et Russland som har gått til krig.

– Hva kan en konge gjøre i tider som dette?

– Jeg kan ikke gjøre noe med situasjonen. Men man kan kanskje si til folk at nå må vi ta vare på hverandre. Hvis det er folk som er redde, må vi ta vare på dem, passe på at de har det bra. Det tror jeg er det viktigste.