undefined
17. januar 1991: Norge har fått en ny konge, kong Harald V. Han er lettere livredd.
undefined
Redd for å ikke gjøre en god nok jobb for Norge - både hjemme og ute i verden.
undefined
Siden er kongeparet blitt angrepet av demonstranter og glemt av den amerikanske presidenten.
undefined
Men også hyllet som internasjonale forbilder. Alt i tjeneste for Norge.
undefined

«Team Norway»

Kongeparet: Vi er Team Norway

Kveldsmørket hadde senket seg over Slottsplassen 17. januar 1991 da de første lysene ble tent i snøen.

Først tentes ett lys. Så ett til. Så enda ett. En nasjon var i sorg etter den populære folkekongen Olavs bortgang.

Sørgende nordmenn har tent lys på Slottsplassen som danner en O med en V inni, som står for Olav V, etter kong Olavs død 17. januar 1991.

Sørgende nordmenn tente lys utenfor Slottet etter kong Olavs død. Den nye kongen, kong Harald, hadde store sko å fylle.

Foto: Lise Åserud / NTB

Samtidig, inne på Slottet, gjorde en fersk monark seg klar til å tale til sitt folk for første gang som landets konge. Kong Harald V og dronning Sonja var blitt Norges nye kongepar den januarkvelden.

– Da en av våre medarbeidere spurte hvordan jeg hadde det da vi tok over, sa jeg at jeg var lettere livredd, forteller kong Harald til NRK nå.

Han var født og oppdratt til oppgaven. Likevel var overgangen fra kronprins til konge skremmende.

– Du har ingen å rådføre deg med egentlig, sier kongen.

Han blir stille noen sekunder.

– Selv om vi har gode medarbeidere, så blir det noe annet enn å ha en far å gå til.

Dronning Sonja nikker.

Det ferske kongeparet skulle ikke bare samle nasjonen hjemme, men også være personifiseringen av Norge i møte med andre land. Ansvaret var stort.

30 år etter at den «lettere livredde» monarken så utover den lysende Slottsplassen og tvilte på om han ville klare å fylle rollen, er svaret dette:

– Kongeparet har en stor betydning for Norge, kanskje større enn mange nordmenn er klar over, sier statsminister Erna Solberg (H).

De er blitt en x-faktor for Norge i verden.

De er blitt sendt ut for å berge Norges omdømme, sikre norsk næringsliv nye markeder og kontrakter, styrke viktige politiske relasjoner for landet, og for å selge norske varer og verdier.

Det er Norges sak som gjelder. Jobben er å promotere norske myndigheters syn – uavhengig av om det samsvarer med kongeparets egne meninger eller ikke.

– Når vi er i utlandet, er det definitivt det. Da er det Norges sak. Og ingen personlige saker, sier kong Harald.

Jeg tror ikke man legger til side personlige meninger. Men det er ikke som regel de personlige meningene som kommer frem.

Kong Harald
Kong Harald står ved en sjø i i Changshu, vest for Shanghai, under statsbesøket til Kina i 2018
Foto: Heiko Junge / NTB
Foto: Heiko Junge / NTB

Snobbe-effekt i storpolitisk tjeneste

I de 30 årene som er gått siden de ble Norges kongepar, er kong Harald og dronning Sonja blitt brukt som et redskap for den til enhver tid sittende norske regjeringen.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide i samtale med journalist

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide bekrefter bruken av kongeparet som et redskap internasjonalt.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Hvor de skal sendes på vegne av Norge, bestemmes i Utenriksdepartementet.

– Vi ønsker å bruke kongeparet som et veldig viktig verktøy for å styrke det norske omdømmet, styrke vår posisjon og knytte tettere bånd med ulike land, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

For bak ordet «statsbesøk» – hvor et lands statsoverhode, en konge, dronning eller president, besøker et annet lands statsoverhode – ligger det langt fra bare gallamiddager og høflighetsfraser.

Det dreier seg om storpolitikk, handel og posisjonering. Avtaler signeres, kontakter knyttes.

Med noe så sjeldent som et kongehus i spissen, som svært få land i verden har, tiltrekker den norske delegasjonen seg oppmerksomhet og mektige personer.

– Det er Utenriksdepartementet som definerer hva vi skal gjøre på statsbesøk. Så vi er med for å prøve å hjelpe til. Det spiller litt på «snob value», sier kong Harald.

– Hva sa du?

Dronning Sonja ser spørrende bort på kongen.

– Snob value. Når det gjelder å åpne dører. Det er litt lettere å få mennesker til å komme på visse ting hvis vi er med, tror jeg. De bruker oss mye til det, sier kong Harald.

Møter med all verdens statsledere, fra paven til den kinesiske presidenten.

Kong Harald går sammen med Xi Jinping i Beijing
Foto: Heiko Junge / NTB
Foto: Heiko Junge / NTB

50 statsbesøk på 30 år. Seks verdensdeler. Ett kongepar på reise for Norge under til sammen sju regjeringer.

Kong Harald og dronning Sonja har lagt ned krans i Beijing
Foto: Heiko Junge / NTB
Foto: Heiko Junge / NTB

Stappfulle ringpermer på Slottet og små notatblokker til å ha på innerlommen, vitner om omfattende og detaljerte forberedelser for et kongepar på en nærmest evig verdensturné for Norge.

Alt fra dynastier, historie, politiske forhold og kultur i landet de skal besøke, til biografier på enkeltmennesker de skal møte, pugges.

Flere NRK har snakket med, peker på dronningens detaljkunnskap og kongens lune humor som svært viktige faktorer i møte med verdens statsledere.

– Jeg synes det er morsomt med litt mer detaljer. Men sånn er vi forskjellige, og vi får lov til å være på forskjellige vis. Det viktigste er at vi har følelsen av at vi mestrer situasjonen, sier dronning Sonja og vender seg mot kongen.

– At du mestrer din, og jeg på min måte, så har vi det bra.

Og så blir dere «Team Norway»?

– Absolutt. Team Norway, sier dronningen.

– Det er jo hovedsaken med statsbesøk. At det skal være Team Norway, og at vi jobber for Norge i utlandet, legger kong Harald til.

Glemt av USAs president

Statsbesøk planlegges ned til den minste detalj. Hvert skritt gås opp på forhånd. Likevel er det ikke alltid det går som planlagt, og ting må løses spontant.

Men at selve vertskapet uteblir, er høyst uvanlig.

Det var det som fikk overskriftene da suksessen etter OL på Lillehammer i 1994 skulle melkes, og kongeparet ble sendt på en tre uker lang rundreise i USA året etter.

Dronning Sonja gestikulerer og ler sammen med Bill og Hillary Clinton og kong Harald i Det hvite hus

Da Clinton-paret til slutt dukket opp, var tonen svært god mellom det amerikanske presidentparet og det norske kongeparet.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Hahaha!

Kong Harald og dronning Sonja ler når de ser tilbake på det som skjedde utenfor Det hvite hus i 1995.

Da de steg ut av den sorte bilen foran Det hvite hus, var det ingen der til å ta imot dem. Kongen og dronningen kikket litt forundret rundt seg. Vertskapet, USAs daværende president Bill Clinton og førstedame Hillary, var ikke å se noe sted.

Det var brudd på all protokoll og uhørt av en president som skulle ta imot til statsbesøk.

De kongelige gjestene ble stående og vente alene foran de fremmøtte journalistene, med kameralinsene vendt mot seg. Pinlig, meldte amerikanske medier.

Minuttene gikk før den amerikanske presidenten endelig dukket opp. Clinton ga senere uttrykk for at han fryktet forsentkommingen ble oppfattet som en fornærmelse mot kongeparet og dermed mot Norge.

Kongen parerte det imidlertid med et smil – og en spontan kommentar.

– De kom løpende, andpustne og fæle. Og så glapp det ut av meg når jeg hilste på dem, og jeg sa: «Velkommen til Det hvite hus!» Det var ikke bra.

Kongeparet bryter ut i latter.

– Det er sånt som glipper ut av meg av og til. Men de tok det veldig pent. Det ble en såkalt lettet stemning etterpå, sier kong Harald og ler.

Helt feil var kanskje ikke kongens kommentar. Da hans mor, kronprinsesse Märtha, tok med seg barna og flyktet til USA under 2. verdenskrig, etter invitasjon fra den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt, bodde de en periode i Det hvite hus.

Angrepet av demonstranter

Når kongeparet er Team Norway, er de Norge.

Da rasende demonstranter under kongeparets besøk i Chile i 2019 protesterte mot norsk oppdrettsnæring i området, var det Norges ansikt utad de angrep.

Kongeparet hørte lyden av demonstrantenes taktfaste rop allerede på flyplassen.

Da det kongelige følget skulle kjøre videre, ble det ubehagelig nært. Demonstrantene omringet kongeparets bil og hamret løs. Lyden av hender og stenger mot bilen. Mennesker helt inntil bilrutene, ikledd gensere med slagord mot den norske laksenæringen.

Urbefolkningen fryktet for fremtiden, for at lakseoppdrett skulle ødelegge fisket, livsgrunnlaget deres.

Var det vanskelig å skulle representere det landet som blir identifisert med lakseoppdrett når dere møter urfolk som er redde for fremtiden sin?

– Ikke vanskelig, men kanskje litt ubehagelig, svarer dronning Sonja.

Kongen nikker.

– Litt ubehagelig. Men vi representerer Norge. Det er ikke vi som bestemmer hvor vi skal, og vi prøver å representere Norge på best mulig måte.

Demonstrantene dukket opp flere ganger. Kongeparet skulle krysse et torg i den lille, chilenske byen Punta Arenas da demonstrantene ropte slagord og trengte seg på fra alle kanter.

Kong Harald og dronning Sonja er omringet av demonstranter i Chile

Kongeparet gikk demonstrantene i Chile i møtet og lyttet til dem.

Foto: Heiko Junge / NTB

«Team Norway» svarte spontant med å gå dem i møte og stoppe opp. Lytte til hva de hadde på hjertet.

– Man blir jo glad!, utbryter Amnesty-leder John Peder Egenæs.

– Et kongepar som er på reise og møter motdemonstranter, har 10.000 grunner til ikke å gå og snakke med dem. Noe så enkelt som personlig sikkerhet kunne jo ha gjort at «nei, det gjør vi ikke». Det kan jo være en eller annen der som ikke bare nøyer seg med å rope. Så det står det stor, stor respekt av. Norge representert på den beste måten.

Kongelig likestillingskamp – lei av «dameprogram»

Kong Harald og dronning Sonjas første statsbesøk gikk til Danmark i 1991, samme år som de var blitt konge og dronning. Det 50. og foreløpig siste i rekken, gikk til Jordan i mars i fjor.

Et kongepar langt over den vanlige pensjonsalderen gjennomførte da det første statsbesøket til Midtøsten. Sa det var godt å være tilbake i jobb etter en krevende og sorgtung vinter etter at Ari Behn tok livet sitt.

Kong Harald støtter seg til dronning Sonja mens de går i Petra i Jordan

I fjor var kongeparet på sitt 50. statsbesøk. Reisen gikk til Jordan.

Foto: Heiko Junge / NTB

Kledd i caps og solbriller støttet de hverandre gjennom oldtidsbyen Petra.

Også i Jordan hadde kongeparet en jobb å gjøre for Norge. De fremmet både norske varer og verdier. Koblet norske sjømatprodusenter med jordanske importører.

Da den politisk og verdimessig viktige talen skulle holdes fra Norge til de jordanske tilhørerne, var det dronning Sonja som gikk på talerstolen. I et land hvor få kvinner er i jobb, snakket dronningen om hvor stor betydning norske kvinners yrkesaktivitet har for Norges økonomi.

Selv har «Team Norway» måttet ta egne kamper for å få være et likestilt lag.

– Det har vært selvsagt for oss. Allerede da vi giftet oss, var vi enige om at vi skulle bli et team og gjøre dette sammen. Men det er ikke alle steder det blir like godt mottatt, sier kong Harald.

Statsbesøkene var lenge preget av at arbeidsoppgavene var svært tradisjonelt fordelt. Kongen var med på politiske diskusjoner med presidenter og utenriksministre og deltok på handelskonferanser. Dronningen ble tatt med på moteoppvisning eller besøk til eldrehjem og sykehus.

Frustrasjonen økte, og under en pressekonferanse i USA i 1995, sa dronningen ifra.

– Som dere kanskje har lagt merke til, er det business for min mann og mer på den kulturelle siden for meg. Noen ganger kunne jeg ønske vi kunne gjøre motsatt, sa dronningen.

Nå utdyper hun.

– Før i tiden skulle det jo alltid være et separat dameprogram. Man var jo aldri med på noe av det som virkelig skjedde for kongen. Ja, det er flott noe av det, men det er mest interessant å være med hvor det virkelig blir tatt opp viktige ting. Og det har jeg fått lov til i noen land nå.

Dronning Sonja snakker mens hun og kong Harald blir intervjuet på Slottet

Kongeparet har gitt klar beskjed om at de er et likestilt lag, og så seg leie på «dameprogram» for dronningen på statsbesøk.

Foto: Vilde Helljesen / NRK

I noen land. For ikke alle land har forståelse for like oppgaver for en konge og en dronning.

– Nei. Vi strever litt med det, sier dronning Sonja.

– Vi har gjort det klart for den norske delegasjonen at det er sånn vi ønsker å ha det. Og det blir da lagt frem for vårt vertskap hvis vi er i utlandet. Det er ikke alle land som tar det til etterretning. Men de fleste, sier kongen.

Landet kontrakt etter kongebesøk

Eksemplene på bruken av den norske kongefaktoren – rex-faktoren – er mange.

Som da skjellsordene haglet mot Norge på 90-tallet, og norske produkter ble boikottet verden over.

Protester

Den norske hvalfangsten satte sinnene i kok i en rekke land. I en tid der Norge var i en internasjonal omdømmekrise, ble kongeparets markedsføring viktig.

Demonstranter protesterer mot norsk hvalfangst i Seattle under kongeparets besøk i USA
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Foto: Terje Bendiksby / NTB

Kongeparet møtte internasjonal presse og forsvarte den norske hvalfangsten. I samme periode ble de sendt på statsbesøk til viktige handelspartnere for Norge, som Storbritannia og Tyskland.

Norge trengte ny omtale for å bedre omdømmet – og fikk det gjennom statsbesøk. Oppmerksomheten som kongeparet gir Norge på et slikt besøk, «kaster mer av seg enn 100 annonsekampanjer», beskrev daværende utenriksminister Bjørn Tore Godal (Ap) den gangen.

For en eksportrettet økonomi som den norske, har det også vært viktig å være på offensiven og posisjonere seg i nyåpnede markeder før konkurrentene.

Kongeparet besøkte både Russland og land i Øst-Europa som oppsto etter Sovjetunionens fall, før 90-tallet var omme.

I Myanmar var demokratireformene ferske da kong Harald og dronning Sonja dro på statsbesøk dit i 2014. Norge ville gi støtte til demokratiutviklingen. Og åpne dører for norsk næringsliv i et land som nettopp hadde åpnet opp for utenlandske investeringer.

Kong Harald og Myanmars president Thein Sein følger med når daværende utenriksminister Børge Brende og økonomi- og planleggingsminister Kan Zaw signerte bilaterale intensjonsavtaler under statsbesøket i Myanmar.

Kong Harald og president Thein Sein fulgte med når daværende utenriksminister Børge Brende og økonomi- og planleggingsminister Kan Zaw signerte bilaterale intensjonsavtaler i presidentpalasset under statsbesøket i Myanmar i 2014.

Foto: Heiko Junge / NTB

Store delegasjoner fra norsk næringsliv er med på statsbesøkene. I det norske følget er både små og store bedrifter. For noen blir det rojale besøket startskuddet for en internasjonal etablering – eller muligheten til å ta et steg videre.

Som i oktober 2003. Kongeparet var på statsbesøk i Brasil. Med i den norske næringslivsdelegasjonen var Eivind Reiten, daværende konsernsjef i Hydro.

Brasil-besøket kom på et viktig tidspunkt for det norske selskapet. Hydro var allerede etablert i Brasil, men ville ta større steg. Vokse og øke investeringene. Kongelig drahjelp ble svært nyttig.

Det er klart du får drahjelp når kongen tar deg med inn i de innerste rommene, når du får møte presidenten.

Eivind Reiten, tidl. konsernsjef i Hydro
Eivind Reiten utenfor NRKs lokaler på Marienlyst i Oslo
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

I samtale med Brasils daværende president Luiz Inacio Lula da Silva nærmest intervjuet kong Harald Reiten. Spurte om Hydros langsiktige planer. Om hvorfor det var viktig å gjøre de ønskede investeringene akkurat i Brasil. Tonen var uformell, stemningen god.

Da Reiten bare noen uker senere skulle forsøke å lande en avtale for Hydro i Brasil, var veien til presidenten kort.

– Jeg tror det er riktig å si at uten at jeg hadde hatt den gode samtalen med kongen, hadde det i hvert fall vært en større oppoverbakke å få tilgang til ham enn det var da. Og nå kunne vi starte ganske rett på sak, sier Reiten.

Brukte kongen i FN-valgkamp

At også norske politikere vet å bruke den kongelige faktoren som gjør at lille Norge skiller seg ut og gjør seg bemerket på verdensscenen, er det flere eksempler på.

Da Norge ble valgt inn i FNs sikkerhetsråd i 2000 etter flere års valgkamp, takket norske myndigheter kongeparet spesielt for å ha bidratt til det.

Da kampen om å sikre seg en plass i Sikkerhetsrådet gikk inn i den avgjørende sluttfasen høsten 2000, stilte Norge med kong Harald i fremste rekke. Han holdt Norges viktige innlegg under FNs tusenårstoppmøte, hvor flere stats- og regjeringssjefer enn noen gang var samlet i ett rom.

Norsk presse spurte kongen om han hadde begynt å drive med politikk.

– Jeg vil ikke kalle det politikk. Lobbyvirksomhet er vel heller det riktige ordet, svarte han.

– Jeg liker ikke å bruke ordet lobbyist om kongen, ler daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) når NRK snakker med ham nå.

– Men han er en god talsmann for Norge, han er en som åpner dører for oss. Da kongen og jeg var sammen i FN, husker jeg at vi gikk fra møte til møte – det var en slags speeddating der borte i FN. Han var med å mange av de møtene, argumenterte for og bidro til å øke oppmerksomheten om Norge. Til slutt vant vi kampen og ble valgt inn i Sikkerhetsrådet. Så det hjelper å ha en konge i mange sammenhenger, også når man driver kampanje for å bli valgt til Sikkerhetsrådet.

Stoltenberg tror det er lite som kan måle seg med kongelige som kronen på det norske PR-verket.

– Jeg har stor respekt for statsministre og politisk valgte ledere, men i veldig mange land i verden er det en egen magi rundt kongelige som gjør at de får enda større oppmerksomhet, og enda mer tid blir gitt oss når kongen er med, sier Stoltenberg.

Kong Harald taler i FN under tusenårstoppmøtet

– Sammen skal vi lykkes, sa kong Harald og lovet at Norge ville gjøre sitt for å styrke FN da han talte under det viktige tusenårstoppmøtet i FN i 2000.

Foto: Pontus Höök / NTB

Hyllet internasjonalt

At kongelige ord betyr noe, ble også tydelig sensommeren i 2016. For kongeparets oppdrag får ikke bare internasjonal oppmerksomhet når de er ute i verden. Noen ganger dannes den internasjonale scenen på hjemmebane.

For kongens tale under hagefesten i Slottsparken i anledning kongeparets 25 år på tronen, skulle nå langt utenfor Norges grenser.

Han minnet om at Norge ikke bare er fjell og dype fjorder, men fremfor alt mennesker.

«Jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting,» sa kongen.

Kongen ønsket velkommen til hagefest i Dronningparken ved å minne alle på at Norge ikke bare er fjell og dype fjorder, men fremfor alt mennesker.

Kongen ønsket velkommen til hagefest i Dronningparken ved å minne alle på at Norge ikke bare er fjell og dype fjorder, men fremfor alt mennesker.

Talen ble sett av millioner og delt og omtalt verden over. Kong Harald ble hyllet og internasjonalt kjent som den inkluderende kongen.

«I en verden dominert av Donald Trump og Vladimir Putin, er det sørgelig sjelden man hører en politiker eller monark si noe så motiverende og inspirerende at du får tårer i øynene, skrev det britiske magasinet Marie Claire.

– Jeg fikk masse reaksjoner. Den flotte talen tok jo av internasjonalt også. Mange sa «for en flott konge dere har» og «for et flott land dere er». Så jeg var jo stolt, jeg var ute og reiste og fikk de kommentarene, sier Børge Brende, som var utenriksminister da.

Når kalenderen nå viser 2021, og kongeparet snart fyller 84 år, er de klare for nye oppdrag for Norge i verden. Når pandemien tillater det.

– Vi håper vi snart kan få reise. Det vil jo fremtiden vise da. Vi håper det.

  • Se kongeparet dele sine egne minner og refleksjoner i dokumentarserien «Rex-faktor – kongeparets reiser for Noreg» på NRK1 på søndag kl. 20.15 eller i NRK TV.