Ordfører Bjarne Sommerstad i Andebu kommune

Bjarne Sommerstad (Sp) blir Andebus siste ordfører før kommunen slår seg sammen med

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

I denne kommunen blir det aldri kvinnelig ordfører

I mer enn hver fjerde norske kommune har det aldri vært kvinnelig ordfører. Andebu ble opprettet i 1838 og er én av dem. Der blir det aldri kvinnelig ordfører i fremtiden heller.

«Det bare blei sånn»

Du har sikkert både hørt og brukt forklaringen før, men kanskje ikke på politikk eller statistikk.

I veldig mange norske kommuner har det «bare blitt sånn» også når det gjelder kvinnelige ordførere.

Faktum er at høstens lokalvalg har befestet en gammel tradisjon i norsk lokalpolitikk som ingen bevisst går inn for.

Den er der like forbannet.

309 av Norges 428 kommuner har mannlig ordfører. I 122 av «mannekommunene» har det aldri vært en kvinnelig ordfører. Det til tross for at mange av dem ble opprettet så tidlig som i 1838 og har avholdt mer enn 40 lokalvalg.

Det bare blei sånn.

Sogneprester, mannfolk og mer enn 40 valg

I kommunestyresalen i Andebu henger det bilder av alle ordførerne kommunen har hatt.

Med Bjarne Sommerstad (Sp) har det blitt 24 stykker. Alle menn.

– Vår første ordfører var sogneprest. Han satt fra 1837 til 1863 og mente at det kun var selveste sognepresten som var kompetent til å inneha et slikt verv.

Hadde han rett? Var det flere sogneprester som etterfulgte ham?

– Nei, han er den eneste sognepresten vi har hatt, sier Sommerstad.

Men kvinner har dere ikke hatt i ordførervervet?

– Nei, det har ikke falt seg slik. Dels fordi vi tidligere ikke har hatt kvinnelige ordførerkandidater, og dels fordi det har vært samarbeidskonstellasjoner som har gjort det slik at damene ikke har sluppet til på ordførerplassen.

Mer om samarbeidskonstellasjoner senere, men Andebu kommer for evig tid til å være kommunen som aldri fikk kvinnelig ordfører.

1. januar 2017 slår Andebu, Stokke og Sandefjord kommuner seg sammen til en stor-kommune. Den skal hete Sandefjord.

Andebus siste ordfører

Alle små steder i Norge med et handlesenter har en benk utenfor senteret. Der sitter det alltid noen mannfolk litt over sin første ungdom og diskuterer livet, bygda og hvor samfunnet er på vei. Sånn er det i Andebu også.

Og de sier ting rett ut.

– Det toget har gått. Jeg hadde ikke hatt noe imot å ha en kvinnelig ordfører, men nå blir det ikke noen ordfører mer i det hele tatt i Andebu.

Per Arne Kristiansen er en av kara som befolker benken utenfor Andebu Senter. Kompisen Morten Larsen utdyper:

– Det finnes kvinnelige ordførere andre steder i Vestfold, men akkurat her i Andebu har det falt seg slik at det har blitt mannfolk. Ikke at vi har manglet kvinnelige kandidater, men det har altså blitt mannfolk. Jeg hadde ikke hatt noe imot en kvinnelig ordfører, men partiene har kjørt frem sine beste kandidater, og da har det blitt som det har blitt. Vi må bøye oss for demokratiet.

Det er vanskelig å se at de skal ha samkjørt forklaringene, men når Larsen sier det med partiene og hvilke kandidater de kjører frem til toppen av valglistene, er det som å høre kommunalminister Jan Tore Sanner (H).

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gestikulerer med hendene

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) ber lokalpartiene skjerpe seg når det gjelder nominasjoner.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

– Dette er en betydelig utfordring. Det er viktig at unge mennesker har både mannlige og kvinnelige forbilder, også i politikken. Det er viktig at lokalpartiene tar sitt ansvar når de nominerer ordførerkandidater, så er det velgerne som velger partier, sier Sanner.

Hva tror du er årsaken til at bildet er så skjevt?

– Det skyldes flere ting. Noen steder kan det være kultur, andre steder kan det være tilfeldig og atter andre steder kan det skyldes arbeidsformen.

Hva mister man, hva er kvinner bedre på enn menn?

Det er her Sanner svarer så elegant.

– Kvinner er vel like forskjellige som menn, men det er ingen grunn til at så mange kommuner aldri skal ha hatt kvinnelig ordfører.

Det har egentlig ikke noe med saken å gjøre, men Sanners hjemkommune Bærum har kvinnelig ordfører fra hans eget parti.

Og blant kommunestyrerepresentantene i Bærum sitter datteren.

Samarbeidskonstellasjoner og barnepass

Tilbake til samarbeidskonstellasjonene og tilfeldighetene.

Ved høstens valg lå det faktisk an til at Andebu skulle få sin første og siste kvinnelige ordfører.

Hilde Hoff Håkensen (Ap) så den ene meningsmålingen etter den andre med 40 prosent eller mer i oppslutning i oppkjøringen til valget. Under stemmetellingen endte hun og Ap på 33 prosent av stemmene.

Det er slikt som tenner håpet om endring. Folk hun snakket med hadde sågar gjort et poeng av at det aldri har vært kvinnelig ordfører i kommunen.

– De sa det var på tide. Valgnatta så jeg at vi hadde fått en tredel av stemmene. Det var en fremgang på fem prosentpoeng fra forrige valg og jeg var optimistisk. Samtidig så jeg at det lå an til harde forhandlinger. Sittende ordfører Bjarne Sommerstad hadde nemlig også gjort godt valg.

På spørsmålet om hva som gjør at ordførertallene ser ut som de gjør, sier Håkonsen at veien opp for kvinner kan føles lenger enn for menn.

Av flere grunner.

– Burde ikke du være hjemme hos ungene?

For hun har fått sin dose av kommentarer og bemerkninger.

– Jeg møter stadig kommentarer som «skulle ikke du vært hjemme med ungene dine», og «har du tid til dette du, da, som har fire barn» og mange spørsmål rundt hvorfor jeg ønsker å være ordførerkandidat som jeg tenker menn aldri får og som de aldri må forholde seg til. Det er en del av det maktspillet man må forholde seg til, og som man som kvinne må tåle hvis man skal drive i politikken.

Hilde Hoff Håkonsen (Ap)

Hilde Hoff Håkonsen (Ap) sier veien frem til posisjoner krever mer av kvinner enn av menn.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Så setter hun det i perspektiv. For det er selvfølgelig veldig få, om noen, som faktisk mener at kvinner ikke har noe i politikken eller ordførervervet å gjøre.

Det er ikke det.

Det er bare det at det hjertet er fullt av, det renner munnen over med.

– Jeg tror ikke det er vondt ment, og noen ganger ligger det genuin omtanke bak nettopp fordi jeg har fire barn og folk ser at det er travelt. Jeg er ikke noe offer her, men dette er dynamikken mange kvinner må forholde seg til. Jeg har vært i nominasjonsprosesser der man har stilt eldre kvinner som motkandidater fordi man tenker at jeg er så ung at jeg burde slippe og heller være hjemme hos barna mine. Det er andre som påtar seg rollen med å ta mine valg på vegne av meg. Jeg tenker heller at jeg gjør det fordi det jeg gjør er viktig, og fordi det er viktig å vise mine egne barn at det går an.

Tror du det du har snakket om er årsaken til at mange kommuner ikke har hatt kvinnelige ordførere?

– Det, i noen tilfeller gamle maktstrukturer, at menn stort sett støtter menn, og at mange kvinner ikke orker å stå i situasjonen lenge nok til å få posisjoner som gjør dem til topp-kandidater. Å stå i det presset. Det krever forståelse fra familien, lyst til å gyve løs og ikke minst en snill mann hjemme. Den kombinasjonen gjør at mange kvinner kanskje heller velger å gjøre noe annet.

Etter valget hadde Håkonsen med seg sine beste forhandlere for å endre historiens gang.

Og hun ville ha jobben.

– Jeg var klar. Jeg har tenkt at det ville være gøy å få en kvinnelig ordfører i ellevte time før kommunen slås sammen med Sandefjord og Stokke. Jeg var klar for oppgaven og hadde tatt den hvis jeg hadde fått den, og uten å gå i detalj i forhandlingene var det veldig nære.

Men det skjedde ikke.

Sommerstad trakk det lengste strået og sikret således at Andebu går inn i historien som kommunen som aldri fikk en kvinnelig ordfører.

– Nå er jo jeg ordfører, så for meg var det et heldig utfall. Men jeg tenker at en kvinne kan klare denne jobben vel så bra som en mann, sier Sommerstad.

Det bare blei sånn.