Herrenes ring

Isabelle Ringnes (33) sover dårlig for tida, hun er oppe om natta, noen ganger flere ganger hver natt. Og hjertet slår raskere enn før, selv når hun hviler.

Oura-ringen hun bærer på venstre langfinger har sensorer som plukker opp endringene, og den liker ikke det den oppfatter. Den forteller henne at noe er «litt off» med kroppen, akkurat som om hun holder på å bli syk, eller er det allerede.

– Jeg får beskjed om å slappe av, ta det med ro, restituere.

Dette til tross for at endringene hun opplever er helt naturlige, og at symptomene rammer nær halvparten av hele befolkningen i løpet av livet.

Ikke syk

For Ringnes er ikke syk, hun er gravid.

At både hjerterytmen, temperaturen og aktivitetsnivået endres burde være noe denne tech-dingsen kunne plukke opp, mener hun. Nærmere 90 prosent av alle norske kvinner vil jo tross alt få et barn i løpet av livet.

Men i den medfølgende appen som overvåker sensorene på fingeren, er det ingen innstillinger for graviditet.

– Jeg har sett, etter å ha søkt rundt på nettet, at vi er flere som deler denne frustrasjonen.

Teknologi som overser kvinner

Ringen er ikke det eneste eksempelet på teknologi som «overser» kvinnene.

– Et kjent eksempel er da de første bilene med talekommando ble lansert, og bilene ikke utførte det de kvinnelige sjåførene sa, forteller Anne Gretland, som er sjef i det norske programvareselskapet FotoWare.

Årsaken var at produktet var utviklet av menn og at de hadde brukt sine egne stemmer som basis. Stemmene til kvinnene kjente det ikke igjen.

Paradoksalt nok kan det også se ut til å påvirke kvinnestemmene Siri, utviklet av Apple – og Alexa, utviklet av Amazon, som kan stilles spørsmål og hjelpe deg i hverdagen.

Forskning har avdekket at de stemmestyrte hjelpemidlene sliter med å forstå kvinnene i større grad enn menn, av samme årsak som over.

Ansiktsgjenkjenning feiler oftere

Forsker Joy Buolamwini ved M.I.T. Media Lab i Massachusetts i USA syntes også det var påfallende at bildet av henne ikke ble gjenkjent da hun testet teknologi på ansiktsgjenkjenning brukt av en rekke ledende selskaper.

Etter å ha sett nærmere på det, fant hun ut at blant hvite menn var feilmarginen på 1 prosent, mens hos kvinner med lys hud feilet teknologien i 7 prosent av tilfellene.

Blant mørkhudede menn kjente ikke telefonen igjen ansiktene i 12 prosent av tilfellene, og blant mørkhudede kvinner fikk de feilmelding hele 35 prosent av gangene.

I hverdagen betyr dette blant annet at kvinner og mørkhudede må slå inn koden på telefonen mye oftere enn hvite menn, på telefoner innstilt for ansiktsgjenkjenning.

Programvaren er bare så smart som dataene man bruker for å lage eller lære den nye ting, skriver New York Times.

«Dersom det er mange flere hvite menn enn svarte kvinner i systemet, så blir det verre å gjenkjenne de svarte kvinnene».

Klarer ikke utvikle for et mangfold av brukere

– Det finnes mange eksempler på at utviklerteam uten mangfold ikke klarer å utvikle for et mangfold av brukere, sier forskningsleder Hilde G. Corneliussen i Vestlandsforsking.

Det er ganske enkelt egentlig, sier hun, og kommer med følgende eksempel:

– Hvis du ikke har noe problem med å løpe opp og ned trapper, så legger du knapt merke til at det er 3–4 trappetrinn opp til en inngangsdør. Men hvis du ikke har mobilitet til å gå i trapper, så vil du kjapt merke deg trappetrinnene som en barriere.

Det samme skjer, sier hun, hvis veldig enhetlige team produserer teknologi og ikke har med, eller tar høyde for, et mangfold av bakgrunner som kan stille de riktige spørsmålene: «hva hvis ...» og «hvem er brukeren» og så videre.

– Grupper som ikke blir diskriminert vil nemlig ofte være blind for diskriminering som andre grupper opplever, og derfor er mangfold viktig.

– Kan få tragiske utfall

Eksemplene med tale- og ansiktsgjenkjenning på telefoner eller smarthøyttalere er kanskje ikke livsviktige per i dag, men Isabelle Ringnes er likevel ikke alene om å bekymre seg for hvordan denne utviklingen fortsetter inn i framtida.

– Hva med selvkjørende biler? Det kan jo i ytterste konsekvens ha tragiske utfall for dem som ikke har blitt tatt hensyn til i utviklingen, sier hun.

Ringnes fikk for alvor øynene opp for hvordan bransjen var satt sammen da hun studerte for å ta en master i Media Management i New York i 2015.

– Det var veldig lite mangfold i bransjen, og når jeg begynte å skjønne hvordan den voldsomme påvirkningen teknologien vil ha på samfunnet vårt og på individnivå, så innså jeg at vi må jobbe for å speile samfunnet bedre.

Eneste jenta på skolen

I 2015 startet hun derfor opp teknologinettverket Tenk, som har som mål å inspirere jenter og unge kvinner til å velge teknologifag.

De driver med foredrag, skriver innlegg i media og arrangerer egne dager med bransjen for å inspire jenter og unge kvinner.

Denne uka har de hatt teknologi-camp ved Teknisk museum i Oslo, i Bergen og i Trondheim, for jenter i alderen 13–18 år.

– Nå tror jeg det er noen som driver og koder min brikke, kommer det fra fronten av klasserommet.

Den kvinnelige utvikleren fra Amazon Web Services gir instruksjoner til de unge jentene i rommet, og ennå er det litt nytt for dem alle.

– Det er litt forvirrende foreløpig, men vi prøver å forstå, ler 17 år gamle Elizabeth Searle.

Searle har lenge vært den eneste jenta som har tatt teknologifag på skolen, men på campen møter hun mange andre jenter med samme interesse. Og hit har hun kommet siden oppstarten i 2017.

– Vi har workshops hvor vi blant annet får lage nettsider, programmere spill og lage raketter.

Hun synes det er ekstra gøy å «få en PC til å gjøre akkurat det du ber den om».

«Datanerder» og «gutteromskultur»

– Kjønnsbalansen innenfor IKT startet ganske bra på 1980-tallet, når IKT først ble en studieretning.

Det forteller Vivian Anette Lagesen som er professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.

Hun forteller at IKT ble sett på som et fagfelt med potensial for bedre kjønnsbalanse, fordi det ble assosiert med liten og lett teknologi (datamaskiner) fremfor store, tunge maskiner.

På midten av 80-tallet var kvinneandelen på 20–30 prosent.

Men i løpet av 90-tallet sank andelen imidlertid drastisk til mellom 5–10 prosent.

Den vanligste forklaringen på det er utberedelsen av hjemmedatamaskinen på 80-tallet, som ofte havnet inne på gutterommet, sier Lagesen.

– Det bidro til at flere gutter fattet interesse for programmering og datamaskinen. Begrepet «hackeren», «datanerder» og «gutteromskultur» ble mer kjent og førte også til at jenter assosierte datamaskinen med asosiale datanerder, og noe de selv ikke var interessert i.

Mange studier har også vist at det var et uvelkomment miljø for jenter i datautdanning og arbeidslivet. Særlig i Silicon Valley har det vært mye fokus på dette, med blant annet seksuell- og annen trakassering, sier Lagesen.

– Det har vist seg at det har vært viktig med tiltak og jobbing for å holde kvinneandelen oppe.

Dobling i kvinnelige søkere

Nye tall fra Samordna opptak i 2022 viser nå at antall kvinnelige søkere til faget informasjonsteknologi har doblet seg de siste ti årene, fra 16 prosent i 2012 til 30 prosent i 2022.

Isabelle Ringnes i Tenk er veldig fornøyd med tallene, men legger til at jobben langt fra er over.

– En ting er jo å få dem til å søke studier, deretter har institusjonene et kjempeansvar for å få dem til å bli, lage spennende og inkluderende miljø også for jenter. Man må også sikre at det finnes kvinnelige lærere på fagene og ikke minst vise fram gode forbilder i bransjen som de unge kan se opp til og lære fra.

Tall fra NTNU viser at 48 kvinner takket ja til å begynne på bachelor i Informatikk i 2018, men når de ble uteksaminert i 2022 var det bare 30 igjen.

Ved Universitetet i Oslo startet 168 kvinner på studier ved Institutt for informatikk i 2018, ved fullført studium hadde 73 studenter falt fra.

Dette kan ha flere årsaker, men studentene ser også at de må jobbe aktivt for å holde på jentene.

– Har ikke skjønt hva det kan brukes til

Linn Emilie Kalleberg går datateknologi, eller «computer science» ved NTNU i Trondheim, og deltar i studentorganisasjonen Brain NTNU. De jobber for å spre kunnskap og øke interessen rundt kunstig intelligens blant andre studenter.

Hun sier at nettopp de kvinnelige forbildene hadde en viktig rolle i hennes valg av studier.

Der hun kommer fra, Lyngdal på Sørlandet, hadde ingen fortalt henne noe om teknologi og AI.

Men i forbindelse med en teknologiuke arrangert av NTNU, fikk hun mulighet til å reise på inspirasjonstur til Oslo.

– Jeg har alltid likt matte og naturfag, men jeg har ikke skjønt hva det kan brukes til – for det er det ingen som har fortalt meg tidligere.

På besøk hos en rekke bedrifter fikk hun med egne øyne se kvinner drive med teknologi, og det åpnet øynene hennes for hvilke muligheter hun hadde.

– Hadde det ikke vært andre kvinnelige forbilder som hadde vist meg dette, ville jeg nok ikke endt opp med å studere dette, sier Kalleberg til NRK.

Leter aktivt etter kvinner

Anne Gretland, som tidligere er trukket fram som en av Norges fremste tech-kvinner, leder det norske programvareselskapet FotoWare. De har i dag 50 prosent kvinnelige ledere ansatt, og 45 prosent kvinner totalt sett i selskapet.

– Men vi har ikke mer enn 20 prosent kvinnelige utviklere, enda.

Hun forteller at selskapet aktivt leter etter kvinner i alle ledd, ikke bare innen programmering, men også innen brukerdesign og utseende av produktet.

– Det har helt klart blitt et et mye større fokus på å sikre at produktutvikling gjøres på en slik måte at det appellerer til- og kan brukes av alle i hele befolkningen.

Mensen inn på ringen 6 år etter

Utviklerne som har laget ringen som måler helsetilstanden til Isabelle Ringnes, har programmert seg fram til data som kan gi en masse innsikt: Over hvordan man sover, hjertefrekvensen, oksygen i blodet og kroppstemperatur.

– Jeg er egentlig veldig fornøyd, men etter at jeg ble gravid så har den ingen funksjon for å gi beskjed om dette, selv om de fleste gravide vet at mange helsemål endrer seg i denne perioden.

Når vi spør finske Oura, ønsker de ikke å gå ut med hvor mange kvinner som jobber i utviklerteamet.

De skriver imidlertid i en e-post til NRK at de har satt ned et eget team, hvor majoriteten er kvinner, som har et spesifikt ansvar for utvikling av reproduktiv helse i appen.

I det ligger det blant annet at de skal jobbe for å utvikle innhold for å overvåke menstruasjon, fertilitet, «graviditetsreisen» og overgangsalder.

Ifølge selskapets talsperson jobber de aktivt for å utvikle innhold som retter seg mot kvinner og kvinners syklus. De har imidlertid ikke klarering til å kalle seg et medisinsk instrument, noe som gjør at målinger rundt helsen i en graviditet ikke er en del av appen på nåværende tidspunkt.

I oktober 2021 lanserte selskapet en egen betaversjon av en sykluskalkulator som skal kunne regne seg fram til når du får neste menstruasjon.

Ringen har imidlertid eksistert siden 2015, og Isabelle Ringnes synes dette kommer litt vel sent.

– Det er litt typisk at man må sette ned egne team med kvinner, når dette er hensyn som burde vært tatt med fra starten av.