Hopp til innhold

30.000 strå med sperm i fryseboks — 30.000 strå med sæd ligger i hver frysetank i Cryos International i Århus i Danmark. 60.000 barn har blitt til med sæd herfra.
Foto: Ellen Omland / NRK

Her ligger mulige barn for millioner av kroner

30.000 tynne plaststrå med sæd ligger i hver frysetank, klar til å sendes verden rundt. Spermbanken er redd de ikke klarer å holde donorer anonyme, og vil bare love at de ikke gir identiteten videre.

– Det er materiale til tusenvis av barn i hver tank.

Han peker på de store metalltankene plassert i laboratoriet i Århus i Danmark. Det er frysebokser fylt med 30.000–40.000 plaststrå med sæd i hver. Oppbevart på minus 196 grader, slik at all biologisk aktivitet stopper.

Ole Shcou fra Århus i Danmark har laget en karriere av å selge sæd.

– Det er sæd for mange millioner kroner oppi her, sier han.

– Vikingsæd til hele verden

Italia, Hellas, Kambodsja. Bokser med tørris og flasker fylt med karbon, for å holde strå med sæd nedfryst sendes verden rundt.

For 30 år siden startet Ole Schou Cryos International. I dag er det verdens største sædbank.

60.000 barn har de gitt opphav til siden starten. Og det skal bli flere.

Som NRK fortalte i går, leter norske kvinner etter halvsøsken til sine donorbarn. Rundt 2500 norske kvinner har blitt gravid med donorsæd herfra opp gjennom årene.

I det lille rommet gjør de alt, tester sæden, fryser ned, fyller kasser med sæd klar til inseminasjon, og sender ut.

De små tankene fylt med karbon holder i en uke før det tiner. De store i tre uker. Hvis en eske skal sendes til et europeisk land, sendes de i en isoporboks fylt med tørris. Den holder i tre dager.

– Så spres vikingsæden ut over hele verden, litt som for 1000 år siden, men bare litt mer sivilisert, sier Schou humoristisk.

Han synes det er flott at man kan gjøre forretning ut av det. Men verden forandrer seg. Og det gjør at også de må tenke over om de klarer å holde donorer anonyme.

Donorer

Sæddonasjon, eller spermdonasjon, er en form for assistert befruktning hvor en mann donerer sperm til en spesiell klinikk, kalt sædbank, for at den skal brukes til å produsere et barn.
Sæddonasjon foregår ved at mannen donerer sæd som fryses ned, og deretter kan injiseres inn i en kvinnes kjønnsorganer. Ofte har kvinnen har i forkant blitt stimulert med hormoner for å sikre eggløsning, slik at sjansene for vellykket behandling økes
I Norge er det ikke tillatt med anonym sæddonasjon. Dette innebærer ikke at foreldrene har noen som helst plikt til å opplyse barnet om dets opphav, men at det har krav på å få vite identiteten til donor etter fylte 18 år dersom dette er ønskelig fra barnets side.
Det er bare barnet som kan be om å få donors identitet.
I Norge ble åpen donor påbudt i 2005, før den tid var det lukket donor.
I Danmark kan kvinner velge mellom lukket og åpen donor. En lukket donor skal for alltid være anonym, en åpen donor kan bli kontaktet av barnet etter at det har fylt 18 år.
Tidligere pleide man ikke å fryse ned sæden, men bruke den fersk, noe man i dag unngår for å kunne teste den for hiv og andre kjønnssykdommer.
I Norge kan bare heterofile og lesbiske som lever i et parforhold få sæddonasjon. 1.januar blir dette også tilatt for enslige.
Tall NRK har hentet inn viser at fra de to sædbankene i Danmark har nesten 4000 norske kvinne blitt gravid med sæddonasjon. Dette gjelder inseminasjon på klinikker i Danmark og ved klinikker i Norge.

Kan ikke love anonymitet lenger

– Vi har skrevet i kontrakten med donor og de som kjøper sæden at de ikke må ta kontakt med hverandre. Hvis de gjør det og en av partene ikke ønsker kontakt, kan de risikerer et erstatningsansvar, sier Schou.

Flere kvinner som har blitt gravid med donorsæd søker etter halvsøsken til sine barn. Noen for å få en utvidet familie, andre fordi barnet har fått påvist en arvelig genetisk sykdom.

Men det gjør det vanskelig for sædbanker å love anonymitet for lukkede donorer.

– Vi har begynt å si til donorer at vi ikke kan sikre fullstendig anonymitet, blant annet på grunn av DNA-testing, sier Schou.

Han forteller at i virkeligheten kan ingen føle seg sikre.

– Vi har et ansvar om å opplyse folk om at anonymitet ikke finnes, men bare at vi ikke leverer ut identiteten, sier Schou.

Han sier de var bekymret for at donorene ville forsvinne når internett og DNA-testing har gjort det lettere å finne hverandre. Men det har ikke skjedd.

Donerer før skolen

Han står ved skranken og holder en pappbakk med en liten plastbeholder i. Der ligger det han nettopp har donert.

Noen dråper sæd som skal hjelpe kvinner som ønsker seg et barn. For det får Jonathan Holt noen hundrelapper.

Sæden er fersk, han har nettopp kommet ut av ett av tre donorkabiner. Tre meter unna laboratoriet ligger tre små rom på rad. Det er i størrelse med et lite toalett. Langs den ene kortveggen står en benk, en håndvask og TV hengt opp på veggen. Her kan mennene velge pornofilm å se på.

En søtlig eim henger tungt i lufta. Rommet har blitt flittig brukt i dag.

– Det er en lett måte å hjelpe folk på, sier Holt.

Det er tredje gang han er her. Han liker at alt foregår i et åpent landskap.

– Jeg liker at de går rundt her med kopper med sæd og analyserer. Det er vitenskap, sier Holt.

Han vil hjelpe. Siden han allerede var blodgiver, var det lett å begynne å donere sæd også. Han har tenkt litt på hvor mange barn det kan bli. Han er lukket donor, som betyr at de ikke får kontakt.

– Folk flest får ett eller to barn, å tenke at det kan komme 100 barn ut av dette er litt rart, sier Holt.

Han tenker ikke at dette er hans egne barn. En far er en som er til stede under oppveksten, mener han. Men en dag ønsker han selv barn. Fortsatt er han ung.

Det er alt han har tid til. Han stakk innom sædbanken på vei til skolen. Nå er han sent ute og må løpe.

– Jeg håper på å få egne barn en dag, men ikke 10 eller 50, sier Holt.

Vasking

Plastkoppen fra Jonathan Holt står på benken.

I åpne, lyse lokaler kan teknikere og donorer møte hverandre. Ofte snakker de sammen. Donasjon er en naturlig prosess. Straks etter at donasjonen er gitt blir den gitt videre til laboratorieleder, Iben Rasmussen.

– Man tenker at man er med på å hjelpe mange mennesker, sier hun om det å jobbe på spermbanken.

Hun er den som vasker sæden. Det vil si at hun renser den slik at den blir mest mulig konsentrert. Rasmussen forteller om donorer som er veldig snakkesalige når de kommer. I starten kan de være litt tilbakeholdne, men så blir det helt normalt.

– Jeg tenker ikke over at det har foregått en prosess kort tid i forveien, sier Rasmussen.

Åpner pandoras eske

Donorene her gir opphav til mellom 10 og 15 barn, noen over 25, og noen ganske få over 100 barn.

De har til enhver tid 800 donorer som gir sæd. 60.000 barn har det blitt.

Det er regler for hvor mange barn som kan komme fra en donor i hvert enkelt land. I Norge kan en donor gi åtte barn i seks familier.

Det betyr at det vokser opp barn som har alt fra 10 til 15 til 25 og opptil 100 halvsøsken rundt om i verden. Ole Schou tenker ikke så mye på barna, men mer på donorene.

– Jeg er mer interessert i hva donorene tenker om det. 70 prosent har det fint med det og sier de ønsker 100 barn, sier Schou.

Han tror grunnen kan være at mange menn har en positiv holdning til å spre sine gener. Det er ikke altruistisk, men egoistisk, mener han.

– Noen vil mene at det er for mange barn per donor fordi det er mange halvsøsken?

– Det er det dessverre mange politikere som blander seg opp i, sier Schou, og viser til argumenter om innavl.

Han mener det ikke er spørsmål om antall, men om spredningen. To barn i en liten bygd utgjør en større risiko enn 100 donorbarn i en by som Oslo, tenker han.

Schou sier det fint kunne vært 50 barn fra samme donor i Norge uten at det hadde vært et problem. Derfor er det ikke satt noen begrensninger, utover landenes egen lov om dette.

– Du mener det er større risiko for tilfeldig innavl i Norge enn at donorbarn møtes?

– Ja tusen ganger større, sier Schou.

Les også: Norske kvinner leter etter donor-halvsøsken til sine barn