Norske helsetopper: Koronasituasjonen vil vare langt inn i 2021

«Vi tar det igjen neste år», heter det i en av sommerens største slagere. Men det er én ting hva man synger om i en poplåt, og noe ganske annet hva realitetene er. NRK har snakket med tre helsetopper som har vært sentrale i arbeidet med å bekjempe og begrense koronaviruset i Norge.

Hva tenker de om festivaler, idrettsarrangementer, sydenturer, klemming, håndhilsing, vaksine og beredskap det neste året?

Vi har stilt de samme ti spørsmålene til assisterende helsedirektør Espen Nakstad, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Line Vold og helse- og omsorgsminister Bent Høie.

1) Er det vi kalte «koronasituasjonen» over i Norge nå?

Espen Nakstad: Nei, dessverre. Selv om vi har stått i dette i fem måneder så vil nok dette fortsette langt inn i 2021 for Norges vedkommende. Og for resten av verden sannsynligvis lenger enn det.
Line Vold: Nei, det er den ikke. Vi må leve med dette viruset i lang tid fremover – helt til vi kan vaksinere befolkningen. Smittetallene er økende mange steder i verden. Med letting av tiltak i Norge og dårligere etterlevelse av smittevernrådene og økende reiseaktivitet må vi være årvåkne og forberedt på at vi kan få mer smitte fremover.
Bent Høie: Nei, det er den ikke. Vi har viruset i samfunnet og vi har ikke behandling eller vaksine. Viruset er like smittsomt. Det betyr at reglene om avstand og testing ved symptomer er like viktig nå som før.

2) Hvor lenge må vi leve med de minst inngripende tiltakene som håndvask, avstand og testing?

3) Mange frykter en ny smittebølge til høsten? Kan vi risikere at det betyr at samfunnet vil måtte stenge ned på samme måte som i mars?

Espen Nakstad: Det er ikke noen naturlov at vi vil få en ny smittebølge til høsten. Men vi har en del lokale smitteutbrudd i dag og det vil vi helt sikkert fortsette å få. Og hvis folk begynner å bli litt for slappe med tiltakene, vil disse utbruddene bli ganske store.
Line Vold: Det tror jeg er lite sannsynlig – vi har lært mye om hvordan vi kan stoppe smitte med dette viruset siden det først kom til Norge og begynte å spre seg. Vi skal lære av hvert eneste utbrudd, hver dag, som det i Moss, og gå gjennom alle ledd i responsen for å bli stadig bedre.
Bent Høie: Vi kan risikere, hvis vi får en ny bølge, at vi må stenge ned igjen. Men vi har flere erfaringer og mer kunnskap enn vi hadde i mars. Forhåpentligvis vil vi derfor klare å håndtere dette på en slik måte at det blir lokale utbrudd vi kan håndtere lokalt.

Kampen for immunitet

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad forklarer hvorfor det kan ta lang tid før «koronaviruset» er et ord som tilhører historiebøkene.

– Så lenge vi ikke har immunitet i befolkningen så er det smitterisiko både innenlands og når vi beveger oss ut av landet. Og vi vil bli påvirket av hva som skjer i verden både med tilgang på smittevernutstyr, medikamenter og på veldig mange andre områder både på helse og samfunnsmaskineriet for øvrig.

Kappløpet for å få på plass en vaksine mot Covid. 19 er allerede godt i gang og de neste månedene blir avgjørende i så måte.

Men selv om vaksinen er ferdig utviklet om kort tid, kan det ta enda lengre tid før man får vaksinert store nok deler av befolkningen til at samfunnet er immunt.

Derfor er det heller ikke umiddelbart godt nytt for dem som håper på en normalsituasjon allerede neste år.

4) Kommer vi til å oppleve fulle tribuner på fotballarenaer og tusenvis av mennesker på festivaler?

Espen Nakstad: Jeg tror det er lite sannsynlig før vi har en vaksine. Så får vi bare håpe at vi får den vaksinen så raskt som mulig og får god immunitet i befolkningen og da vil man kunne gjenoppta mange av den typen aktiviteter i fullt monn.
Line Vold: Det tror jeg ikke. Det kan hende det åpnes for at vi kan være noe flere sammen enn i dag, med tiltak som reduserer risiko for smitte.
Bent Høie: Vi kan finne løsninger, hvis smittesituasjonen er under kontroll, som gjør at vi kan ha noe større arrangementer enn det vi har nå med 200. Men fotballtribuner og festivaler som vi husker det før korona vil ikke være aktuelt, tror jeg, før vi har en beskyttelse gjennom en vaksine.

5) Blir sommeren 2021 «normal», slik at vi kan «ta igjen det tapte» neste år?

Espen Nakstad: Det er et håp om at sommeren 2021 vil bli mer normal enn hva denne sommeren har vært for Norges vedkommende. Men ute i den store verden tror jeg ikke det vil bli en normal sommer slik det ser ut nå.
Line Vold: Jeg tror ikke neste sommer kommer til å bli sånn som sommerene før korona. Jeg tror vi fortsatt kommer til å leve med viruset, og det er nok dessverre ikke veldig sannsynlig at vi har en trygg og effektiv vaksine så kjapt. Det betyr at neste sommer kan bli litt som denne.
Bent Høie: Det er veldig avhengig av blant annet spørsmålet om vaksine. Jeg tør ikke i dag spå om hvordan sommeren 2021 blir. Lykkes vi med rask utvikling og tar i bruk vaksine vil neste sommer bli mer som vanlig, men det er for tidlig å si noe om nå.

En utstrakt hånd ...?

Et av de mer humoristiske øyeblikkene som har oppstått under koronasituasjonen i Norge var da helsetoppene og statsminister Erna Solberg hadde fortalt hele nasjonen om de svært inngripende tiltakene mot koronaviruset.

Blant annet at vi ikke må klemme hverandre. Og ikke håndhilse.

Så gikk det nesten galt for Erna Solberg og Folkehelseinstituttets direktør, Camilla Stoltenberg da førstnevnte kom med en utstrakt hånd ... Men helseminister Bent Høye avverget den lille fadesen. Solberg har senere sagt at hun «ble litt flau» av forglemmelsen. Så da må vi spørre:

6) Kan vi håndhilse og klemme før vi har en vaksine?

Avdelingsdirektør Line Vold håper vi kan ha en vaksine allerede neste år, men det er mange usikkerhetsmomenter her.

– Det er flere mulige utfordringer. For eksempel kan det bli krevende å få kjøpt vaksine til Norge i stor nok mengde. Videre kan vi ikke regne med at vaksinen beskytter fullstendig, og det er heller ikke sikkert alle kan ta vaksinen. Så det vil fortsatt være noe risiko for smitte blant de som ikke er beskyttet. Og så må vi følge med på hvor lenge beskyttelsen varer. Kanskje må vi vaksinere oss på nytt flere ganger i løpet av livet.

– Hvor lang tid kan det ta til vi har en vaksine?

– En god vaksine og tilgang på den for alle ligger mest sannsynlig et godt stykke frem i tid. Kanskje et år eller to, sier Vold og forklarer at virusets utvikling også vil ha noe å si for smittespredningen.

– Virus kan endre seg, mutere, slik at de får andre egenskaper. Så langt ser dette viruset ut til å være ganske stabilt, men en endring til en farligere og mer smittsom variant ville kunne gjøre situasjonen enda alvorligere, mens dersom viruset skulle mutere til en mindre smittsom og mindre sykdomsfremkallende variant ville det kunne gjøre pandemien mindre alvorlig, sier hun.

Virusets utvikling er noe av det de overvåker hos FHI.

Ut i verden eller hjemme i Norge?

Sakte, men sikkert har nordmenn fra 15. juni kunne reise litt mer rundt i Norden og Europa, og utlendinger har også kunne kommet til oss uten å havne i karantene.

Først ute var Danmark, Island og Finland. Senere åpnet store deler av Europa, mens mesteparten av Sverige fortsatt var ansett som «rødt» for nordmenn. Rødt i denne sammenhengen betyr at reisende fra disse landene må i ti dagers karantene ved ankomst til Norge.

Om det er riktig å reise i disse tider er et spørsmål som har delt befolkningen. Mange holdt ferien i Norge og har ikke tenkt seg utenlands i år. Andre var tidlig ute med både spaniatur og svenskehandel.

Så ble Spania «rødt» etter oppblomstring av smittetilfeller og mange ferierende nordmenn deltok i nærmest et kappløp for å nå hjem i tide og unngå karantene.

7) Er det farligere, smittevernmessing, å reise til utlandet enn i Norge?

8) Hvordan bør vi oppføre oss på reiser i fremtiden for at det skal være tryggest mulig?

Espen Nakstad: Først og fremst bør vi ikke reise hvis vi er syke. Og hvis vi velger å reise så bør vi følge de samme smittevernreglene som vi har lært oss alle sammen og i tillegg følge reglene som gjelder i det landet vi reiser til inkludert bruk av munnbind og den type ting.
Line Vold: Både nå og fremover bør vi følge samme smittevernregler i utlandet som her hjemme. Det vil si holde oss for oss selv dersom vi blir syke, sørge for god håndhygiene og holde minst en meter avstand til andre enn våre nærmeste. Det er råd som vil forebygge også når du er i utlandet.
Bent Høie: Det man bør gjøre på reise er nettopp å følge rådene om å holde avstand, vaske hendene ofte, unngå trengsel og områder med masse folk. Også må man kjenne og følge de lokale anbefalingene og rådene I tillegg er det viktig at man er ekstra oppmerksom hvis en får symptomer i etterkant.

9) Flere land innfører bruk av munnbind på offentlig sted, særlig innendørs. Når gjør vi det i Norge?

Espen Nakstad: Bruk av munnbind kan ha noe for seg hvis vi får mer smitte i samfunnet. Ikke minst der hvor folk er mange på samme sted og ikke minst også for risikogrupper. Så dette er et tiltak som vil kunne bli aktuelt i Norge i tiden fremover, men akkurat nå er ikke dette et tiltak vi ville anbefalt alle her til lands slik situasjonen er i dag.
Line Vold: Vi vet ikke når vi gjør det i Norge. Men vi vurdere om vi skal gjøre det. Det kan være aktuelt hvis smittesituasjonen endrer seg, som et alternativ eller supplement til de smittevernreglene vi allerede har. Vi ser hen til den kunnskapen som genereres i andre land, og registrerer at det brukes munnbind i ganske stor utstrekning i mange land. Vi vil høste erfaring fra det.
Bent Høie: Bruk av munnbind i Norge er ikke noe vi sier ikke kommer til å skje, men sånn som smittesituasjonen er nå, så har ikke våre helsemyndigheter vurdert det som et hensiktsmessig virkemiddel generelt sett. Det viktigste er å holde de reglene om avstand og håndvask vi har nå – og som man vet virker.

Helseminister Bent Høie ber folk slutte med å påføre hverandre skam og dårlig samvittighet dersom noen har vært utenlands, eller blitt smittet. Han frykter det kan gjøre at terskelen for å teste seg blir høyere.

– Jeg er bekymret for at hvis vi påfører folk skam og dårlig samvittighet så vil det være en barriere for å gjøre det som er utrolig viktig, nemlig gå i karantene og la seg teste hvis man har symptomer. Så det hjelper ingen å påføre hverandre skam og dårlig samvittighet. Det kan tvert imot forverre situasjonen.

Til slutt lot vi de tre helsetoppene se inn i krystallkulen. For selv om man har lært mye om koronaviruset de siste månedene, så er det ingen som har fasiten. Hvordan ser verden ut om ett år? Er det som før, eller må vi lære oss å leve med at viruset er rundt oss?

Er de eneste våpnene håndvask, avstand, karantene, testing og isolering også når vi skriver august 2021?

10) Hva er det beste og verste som kan skje videre i denne pandemien det kommende året?

Så blir det kanskje ikke sånn at vi kan «ta det igjen neste år». Ikke året etter der heller. Det er det ingen som vet. Men muligens må vi rett og slett lære oss å leve så normalt som vi kan, uten noensinne å glemme tiltakene for å begrense smitte. Uansett hva vi gjør og hvor vi er.