Koronatesting i telt Aker sykehus
Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

Norske helsetopper: Koronasituasjonen vil vare langt inn i 2021

For dem som tror neste sommer blir «korona-fri», at vi snart kan klemme og håndhilse og dra på store konserter og fulle fotballstadioner, har norske helsetopper en tydelig melding: Korona-situasjonen vil forfølge oss langt inn i 2021. Minst.

«Ingen sommerflørt, sommer'n den er kjørt
Det bli'kke noe ferie, vi få'kke lov
Men vi tar det igjen neste år»

Postgirobygget og Kuselofte i sangen "Vi tar det igjen neste år"

«Vi tar det igjen neste år», heter det i en av sommerens største slagere. Men det er én ting hva man synger om i en poplåt, og noe ganske annet hva realitetene er. NRK har snakket med tre helsetopper som har vært sentrale i arbeidet med å bekjempe og begrense koronaviruset i Norge.

Hva tenker de om festivaler, idrettsarrangementer, sydenturer, klemming, håndhilsing, vaksine og beredskap det neste året?

Bent Høie, Espen Rostrup Nakstad og Line Vold

Helseminister Bent Høie, assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Line Vold fikk de samme spørsmålene om deres tanker rundt hva som vil skje med koronaviruset fremover.

Foto: NTB Scanpix/NRK

Vi har stilt de samme ti spørsmålene til assisterende helsedirektør Espen Nakstad, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Line Vold og helse- og omsorgsminister Bent Høie.

1) Er det vi kalte «koronasituasjonen» over i Norge nå?

Espen Nakstad: Nei, dessverre. Selv om vi har stått i dette i fem måneder så vil nok dette fortsette langt inn i 2021 for Norges vedkommende. Og for resten av verden sannsynligvis lenger enn det.
Line Vold: Nei, det er den ikke. Vi må leve med dette viruset i lang tid fremover – helt til vi kan vaksinere befolkningen. Smittetallene er økende mange steder i verden. Med letting av tiltak i Norge og dårligere etterlevelse av smittevernrådene og økende reiseaktivitet må vi være årvåkne og forberedt på at vi kan få mer smitte fremover.
Bent Høie: Nei, det er den ikke. Vi har viruset i samfunnet og vi har ikke behandling eller vaksine. Viruset er like smittsomt. Det betyr at reglene om avstand og testing ved symptomer er like viktig nå som før.

2) Hvor lenge må vi leve med de minst inngripende tiltakene som håndvask, avstand og testing?

Espen Nakstad

Holde avstand, ikke være for mange samlet, være hjemme når man er syk og teste seg er nok ting vi må leve helt til vi har immunitet i befolkningen og viruset er borte fra Norge.

Bruk av antibac

Line Vold

Antakelig frem til en trygg og effektiv vaksine er tilgjengelig for befolkningen. En effektiv behandling vil også kunne endre epidemiens utvikling.

Håndvask

Bent Høie

Det må vi nok dessverre være forberedt på å ha en stund. Det vil nok være mest avhengig av når vi får tilgang på en vaksine. Slik som prognosene er nå, vil det tidligst kunne skje neste år.

PS: Bildet i bakgrunnen er fra da Bent Høie så seg nødt til å minne folk på hvor lang en meter er...

Koronavirus

3) Mange frykter en ny smittebølge til høsten? Kan vi risikere at det betyr at samfunnet vil måtte stenge ned på samme måte som i mars?

Espen Nakstad: Det er ikke noen naturlov at vi vil få en ny smittebølge til høsten. Men vi har en del lokale smitteutbrudd i dag og det vil vi helt sikkert fortsette å få. Og hvis folk begynner å bli litt for slappe med tiltakene, vil disse utbruddene bli ganske store.
Line Vold: Det tror jeg er lite sannsynlig – vi har lært mye om hvordan vi kan stoppe smitte med dette viruset siden det først kom til Norge og begynte å spre seg. Vi skal lære av hvert eneste utbrudd, hver dag, som det i Moss, og gå gjennom alle ledd i responsen for å bli stadig bedre.
Bent Høie: Vi kan risikere, hvis vi får en ny bølge, at vi må stenge ned igjen. Men vi har flere erfaringer og mer kunnskap enn vi hadde i mars. Forhåpentligvis vil vi derfor klare å håndtere dette på en slik måte at det blir lokale utbrudd vi kan håndtere lokalt.

Det er ikke noen naturlov at vi vil få en ny smittebølge til høsten

Espen Rostrup Nakstad, Assisterende helsedirektør
Korona stengt

Kampen for immunitet

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad forklarer hvorfor det kan ta lang tid før «koronaviruset» er et ord som tilhører historiebøkene.

– Så lenge vi ikke har immunitet i befolkningen så er det smitterisiko både innenlands og når vi beveger oss ut av landet. Og vi vil bli påvirket av hva som skjer i verden både med tilgang på smittevernutstyr, medikamenter og på veldig mange andre områder både på helse og samfunnsmaskineriet for øvrig.

Testing av koronavaksine.

ET LITE STIKK: Kampen om å finne en vaksine pågår for fullt. Før den er på plass, har helsetoppene liten tro på at vi kan leve helt som normalt.

Foto: Ted S. Warren / Ted S. Warren

Kappløpet for å få på plass en vaksine mot Covid. 19 er allerede godt i gang og de neste månedene blir avgjørende i så måte.

Men selv om vaksinen er ferdig utviklet om kort tid, kan det ta enda lengre tid før man får vaksinert store nok deler av befolkningen til at samfunnet er immunt.

Derfor er det heller ikke umiddelbart godt nytt for dem som håper på en normalsituasjon allerede neste år.

4) Kommer vi til å oppleve fulle tribuner på fotballarenaer og tusenvis av mennesker på festivaler?

Espen Nakstad: Jeg tror det er lite sannsynlig før vi har en vaksine. Så får vi bare håpe at vi får den vaksinen så raskt som mulig og får god immunitet i befolkningen og da vil man kunne gjenoppta mange av den typen aktiviteter i fullt monn.
Line Vold: Det tror jeg ikke. Det kan hende det åpnes for at vi kan være noe flere sammen enn i dag, med tiltak som reduserer risiko for smitte.
Bent Høie: Vi kan finne løsninger, hvis smittesituasjonen er under kontroll, som gjør at vi kan ha noe større arrangementer enn det vi har nå med 200. Men fotballtribuner og festivaler som vi husker det før korona vil ikke være aktuelt, tror jeg, før vi har en beskyttelse gjennom en vaksine.

Fotballtribuner og festivaler som vi husker det før korona vil ikke være aktuelt, tror jeg, før vi har en beskyttelse gjennom en vaksine.

Bent Høie, Helse- og omsorgsminister
Øyafestivalen 2018

5) Blir sommeren 2021 «normal», slik at vi kan «ta igjen det tapte» neste år?

Espen Nakstad: Det er et håp om at sommeren 2021 vil bli mer normal enn hva denne sommeren har vært for Norges vedkommende. Men ute i den store verden tror jeg ikke det vil bli en normal sommer slik det ser ut nå.
Line Vold: Jeg tror ikke neste sommer kommer til å bli sånn som sommerene før korona. Jeg tror vi fortsatt kommer til å leve med viruset, og det er nok dessverre ikke veldig sannsynlig at vi har en trygg og effektiv vaksine så kjapt. Det betyr at neste sommer kan bli litt som denne.
Bent Høie: Det er veldig avhengig av blant annet spørsmålet om vaksine. Jeg tør ikke i dag spå om hvordan sommeren 2021 blir. Lykkes vi med rask utvikling og tar i bruk vaksine vil neste sommer bli mer som vanlig, men det er for tidlig å si noe om nå.

En utstrakt hånd ...?

Et av de mer humoristiske øyeblikkene som har oppstått under koronasituasjonen i Norge var da helsetoppene og statsminister Erna Solberg hadde fortalt hele nasjonen om de svært inngripende tiltakene mot koronaviruset.

Blant annet at vi ikke må klemme hverandre. Og ikke håndhilse.

Erna Solberg og Camilla Stoltenberg prøver å håndhilse, men Bent Høie avverger håndtrykket

Så gikk det nesten galt for Erna Solberg og Folkehelseinstituttets direktør, Camilla Stoltenberg da førstnevnte kom med en utstrakt hånd ... Men helseminister Bent Høye avverget den lille fadesen. Solberg har senere sagt at hun «ble litt flau» av forglemmelsen. Så da må vi spørre:

6) Kan vi håndhilse og klemme før vi har en vaksine?

Espen Nakstad

Vi bør ikke gjøre det. Unntaket er dem vi bor sammen med. Hvis man har en kjæreste kan man selvsagt også klemme på vedkommende. Men bortsett fra det bør man ikke håndhilse og klemme eller være nærmere enn en meter, hvis man kan unngå det.

Camilla Stoltenberg, Bent Høie og Erna Solberg 12. mars 2020.

Line Vold

Nei, jeg tror nok vi må belage oss på å vente med både klemmingen og håndhilsingen.

Camilla Stoltenberg, Bent Høie og Erna Solberg 12. mars 2020.

Bent Høie

Dette er jo de enkleste rådene vi har, som vi regner med kommer til å stå ganske lenge. Vi kan klemme de nærmeste. Det å ikke håndhilse er et lite «offer» i den situasjonen vi står i nå.

Camilla Stoltenberg, Bent Høie og Erna Solberg 12. mars 2020.

Avdelingsdirektør Line Vold håper vi kan ha en vaksine allerede neste år, men det er mange usikkerhetsmomenter her.

– Det er flere mulige utfordringer. For eksempel kan det bli krevende å få kjøpt vaksine til Norge i stor nok mengde. Videre kan vi ikke regne med at vaksinen beskytter fullstendig, og det er heller ikke sikkert alle kan ta vaksinen. Så det vil fortsatt være noe risiko for smitte blant de som ikke er beskyttet. Og så må vi følge med på hvor lenge beskyttelsen varer. Kanskje må vi vaksinere oss på nytt flere ganger i løpet av livet.

– Hvor lang tid kan det ta til vi har en vaksine?

– En god vaksine og tilgang på den for alle ligger mest sannsynlig et godt stykke frem i tid. Kanskje et år eller to, sier Vold og forklarer at virusets utvikling også vil ha noe å si for smittespredningen.


– Virus kan endre seg, mutere, slik at de får andre egenskaper. Så langt ser dette viruset ut til å være ganske stabilt, men en endring til en farligere og mer smittsom variant ville kunne gjøre situasjonen enda alvorligere, mens dersom viruset skulle mutere til en mindre smittsom og mindre sykdomsfremkallende variant ville det kunne gjøre pandemien mindre alvorlig, sier hun.

Virusets utvikling er noe av det de overvåker hos FHI.

Vi skal lære av hvert eneste utbrudd, hver dag. Gå gjennom alle ledd i responsen, varslingen, løpende analyse av situasjonen, testingen, smittesporingen, isolering, karantene, kommunikasjon, samarbeid og arbeidsdeling for å bli stadig bedre.

Line Vold, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet
Sydenferie

Ut i verden eller hjemme i Norge?

Sakte, men sikkert har nordmenn fra 15. juni kunne reise litt mer rundt i Norden og Europa, og utlendinger har også kunne kommet til oss uten å havne i karantene.

Først ute var Danmark, Island og Finland. Senere åpnet store deler av Europa, mens mesteparten av Sverige fortsatt var ansett som «rødt» for nordmenn. Rødt i denne sammenhengen betyr at reisende fra disse landene må i ti dagers karantene ved ankomst til Norge.

Om det er riktig å reise i disse tider er et spørsmål som har delt befolkningen. Mange holdt ferien i Norge og har ikke tenkt seg utenlands i år. Andre var tidlig ute med både spaniatur og svenskehandel.

Så ble Spania «rødt» etter oppblomstring av smittetilfeller og mange ferierende nordmenn deltok i nærmest et kappløp for å nå hjem i tide og unngå karantene.

7) Er det farligere, smittevernmessing, å reise til utlandet enn i Norge?

Espen Nakstad

Det er en større risiko for å bli smittet når man reiser ut av Norge enn i Norge sånn som tallene er nå. Men det er fortsatt lave smittetall i land nær oss, samtidig er det mye mer i andre land i verden. Så dette er noe vi fortsatt må tenke på i fremtiden.

Koronaplakat på flyplass

Line Vold

De fleste land vi reiser til har mer smitte enn Norge, så det er tryggere å holde seg hjemme. På typiske turiststeder kan man også treffe reisende fra andre land, noe som kan gjøre det vanskelig å vurdere hvor mye smitte det egentlig er der.

Nyhavn i København

Bent Høie

Fordi de aller fleste land, også de grønne landene, har høyere smitte enn det vi har i Norge er det i all hovedsak det. Reising i seg selv innebærer en økt risiko. Men smittesituasjonen i de grønne landene er slik at det kan man gjøre. Men vi oppfordrer ikke til det.

Oslo Lufthavn Gardermoen

8) Hvordan bør vi oppføre oss på reiser i fremtiden for at det skal være tryggest mulig?

Espen Nakstad: Først og fremst bør vi ikke reise hvis vi er syke. Og hvis vi velger å reise så bør vi følge de samme smittevernreglene som vi har lært oss alle sammen og i tillegg følge reglene som gjelder i det landet vi reiser til inkludert bruk av munnbind og den type ting.
Line Vold: Både nå og fremover bør vi følge samme smittevernregler i utlandet som her hjemme. Det vil si holde oss for oss selv dersom vi blir syke, sørge for god håndhygiene og holde minst en meter avstand til andre enn våre nærmeste. Det er råd som vil forebygge også når du er i utlandet.
Bent Høie: Det man bør gjøre på reise er nettopp å følge rådene om å holde avstand, vaske hendene ofte, unngå trengsel og områder med masse folk. Også må man kjenne og følge de lokale anbefalingene og rådene I tillegg er det viktig at man er ekstra oppmerksom hvis en får symptomer i etterkant.

MUNNBIND: Det har blitt et ganske vanlig syn i mange land, men enn så lenge anbefales ikke generell bruk av munnbind i Norge.

MUNNBIND: Det har blitt et ganske vanlig syn i mange land, men enn så lenge anbefales ikke generell bruk av munnbind i Norge.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

9) Flere land innfører bruk av munnbind på offentlig sted, særlig innendørs. Når gjør vi det i Norge?

Espen Nakstad: Bruk av munnbind kan ha noe for seg hvis vi får mer smitte i samfunnet. Ikke minst der hvor folk er mange på samme sted og ikke minst også for risikogrupper. Så dette er et tiltak som vil kunne bli aktuelt i Norge i tiden fremover, men akkurat nå er ikke dette et tiltak vi ville anbefalt alle her til lands slik situasjonen er i dag.
Line Vold: Vi vet ikke når vi gjør det i Norge. Men vi vurdere om vi skal gjøre det. Det kan være aktuelt hvis smittesituasjonen endrer seg, som et alternativ eller supplement til de smittevernreglene vi allerede har. Vi ser hen til den kunnskapen som genereres i andre land, og registrerer at det brukes munnbind i ganske stor utstrekning i mange land. Vi vil høste erfaring fra det.
Bent Høie: Bruk av munnbind i Norge er ikke noe vi sier ikke kommer til å skje, men sånn som smittesituasjonen er nå, så har ikke våre helsemyndigheter vurdert det som et hensiktsmessig virkemiddel generelt sett. Det viktigste er å holde de reglene om avstand og håndvask vi har nå – og som man vet virker.

Det hjelper ingen å påføre hverandre skam og dårlig samvittighet. Det kan tvert imot forverre situasjonen.

Bent Høie, Helse- og omsorgsminister
Stranden i Benidorm stengt for publikum

Helseminister Bent Høie ber folk slutte med å påføre hverandre skam og dårlig samvittighet dersom noen har vært utenlands, eller blitt smittet. Han frykter det kan gjøre at terskelen for å teste seg blir høyere.

– Jeg er bekymret for at hvis vi påfører folk skam og dårlig samvittighet så vil det være en barriere for å gjøre det som er utrolig viktig, nemlig gå i karantene og la seg teste hvis man har symptomer. Så det hjelper ingen å påføre hverandre skam og dårlig samvittighet. Det kan tvert imot forverre situasjonen.

Benidorm Costa Blanca, Spania

TOMT: Ca 12.000 nordmenn var i Spania da landet gikk fra grønt til rødt, hvilket ville bety at ankomster fra Spania igjen ville utløse krav om karantene. Helseministeren mener det er viktigere å teste seg enn å skamme seg for å ha reist på ferie.

Foto: Philip Lote / NRK

Til slutt lot vi de tre helsetoppene se inn i krystallkulen. For selv om man har lært mye om koronaviruset de siste månedene, så er det ingen som har fasiten. Hvordan ser verden ut om ett år? Er det som før, eller må vi lære oss å leve med at viruset er rundt oss?

Er de eneste våpnene håndvask, avstand, karantene, testing og isolering også når vi skriver august 2021?

10) Hva er det beste og verste som kan skje videre i denne pandemien det kommende året?

Espen Nakstad

Det beste som kan skje er at vi får en trygg og effektiv vaksine som gir langvarig immunitet og at den vaksinen blir tilgjengelig for store deler av verdens befolkning relativt raskt. Da har man en god sjanse til å utrydde denne sykdommen i prinsippet, i hvert fall minimere konsekvensen av den mest mulig.

Det verste som kan skje er at vi ikke får en immunitet globalt og at dette viruset fortsetter å hjemsøke mange land hvert eneste år, med stor sykelighet og dødelighet. For det vil sette tilbake mange land økonomisk, samfunnsmessig og helsemessig - langt utover det som gjelder koronavirus.

Espen Rostrup Nakstad, assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, på baksiden av NRK 9. juli i år. Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Line Vold

Det verste som kan skje er at smittetallene fortsetter å stige internasjonalt og at vi får mange flere dødsfall. Dessverre er det den utviklingen vi ser internasjonalt nå. For oss vil det være ille om vi mister kontrollen og får en ny, stor landsomfattende oppblussing.

Det beste som kan skje videre er at vi får en supereffektiv og trygg vaksine som alle får tilgang til, god behandling og et effektivt legemiddel for de som blir syke.

Line Vold, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet.

Bent Høie

Det aller beste er at vi får en virksom vaksine som vi klarer å få en rask stor produksjon av. Og at den gjøres tilgjengelig for mange mennesker raskt.

Det verste som kan skje er at flere av de håpefulle vaksineutviklingene som nå pågår ikke lykkes og at vi får nye smittebølger.

Bent Høie under pressekonferanse om utviklinga i koronapandemien.

Så blir det kanskje ikke sånn at vi kan «ta det igjen neste år». Ikke året etter der heller. Det er det ingen som vet. Men muligens må vi rett og slett lære oss å leve så normalt som vi kan, uten noensinne å glemme tiltakene for å begrense smitte. Uansett hva vi gjør og hvor vi er.